Bachelorstudiene i ingeniørfag er regulert av Rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Utdannings- og Forskningsdepartementet 1.desember 2003. Denne planen setter krav til hvordan studiet er bygget opp. Hensikten med en slik plan er å "sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlig og gjenkjennelig, uavhengig av institusjon. ...skal også sikre at norsk grunnutdanning i ingeniørfag er på høyt internasjonalt nivå.". Kort fortalt skal et ingeniørstudium være bygget opp på følgende måte:
Grunnlagsfag, 50-60 studiepoeng: Dette er fag felles for alle ingeniørutdanninger uavhengig av om det er bygg, data, elektro eller noe annet. Disse fagene er en videreføring av realfagene fra videregående skole (omfatter matematikk, statistikk, fysikk, kjemi og miljølære). Fagene skal gi "studentene et solid faglig fundament av matematikk og naturvitenskap og danne grunnlaget for livslang læring". Det er mulig å tilpasse fagene til behovet i den aktuelle ingeniørutdanningen. Vi har gjort dette ved i stor grad å integrere matematikk- og fysikkemner i datafagene. Eksempelvis er matriseregning helt grunnleggende i algoritmene som tegner det vi ser på skjermen. Databasene vi forholder oss til i mange datasystemer, bygger på en matematisk modell som heter relasjonsmodellen. Sentrale fysikkemner for en dataingeniør omfatter digital elektronikk og framstilling av integrerte kretser. Matematikkfagene er også med på å oppøve evnen til analytisk tenkning og problemløsning, noe som er viktige egenskaper for en dataingeniør. Kjemifaget er tilpasset ved at studentene får lage et dataprogram for løsning av kjemiske problemstillinger. På denne måten får de erfaring med å lage dataprogram for løsning av en teknisk problemstilling samt trening i å forholde seg til fagfolk i andre disipliner.
Samfunnsfag, 15-20 studiepoeng: Her finner du fag som prosjektledelse, organisasjon, administrasjon, etikk, jus, m.v. Dataingeniører arbeider ofte med prosjekter, og noen blir ganske raskt ledere for mindre prosjekter. Alle må som regel forholde seg til økonomiske og administrative rammer. Tilbakemelding fra en del studenter etter at de har vært i arbeidslivet noen år er at fag av denne typen var blant de mest nyttige de lærte på høgskolen.
Tekniske fag, 75-90 studiepoeng: Nå er vi ved datafagene. Og det har du allerede lest om over.
Valgfag, 10-20 studiepoeng: Dette er datafag som kan velges uavhengig av studieretning. Her finnes datafag som ikke har spesiell tilknytting til studieretningene og fag som spesielt er innrettet mot overgang til siv.ing.studiene ved NTNU og økonomistudier ved TØH.
Hovedprosjekt, 10-20 studiepoeng: Foruten at mange fag har egne øvingsopplegg og prosjektoppgave skal det i tillegg gjennomføres et hovedprosjekt. For mange vil dette bety å løse reelle oppgaver for oppdragsgivere (bedrifter/organisasjoner) som skolen eller studentene holder kontakt med.