Ofte stilte spørsmål

Hva gjør en bioingeniør?
En bioingeniør arbeider som oftest med analyse av biologiske materialer på et laboratorium. En typisk bioingeniør arbeider på et laboratorium på sykehus med å analysere blodprøver, urinprøver eller vevsprøver fra mennesker. Noen få jobber på større legekontor som har egne laboratorier. Graden av pasientkontakt varierer fra ingen pasientkontakt til ganske mye pasientkontakt. Flere og flere jobber med å analysere prøver eller med kvalitetssikring i industrien. Mange er ingeniører på forskningsinstitusjoner. Andre er forskere, men disse har tatt mer utdanning etter grunnutdanningen. Noen få jobber som salgsrepresentanter i firma som leverer laboratorieutstyr. Disse har vanligvis økonomioppgaver i tillegg. Se også våre nettsider der tidligere studenter forteller om sin karrierevei (link: http://www.hist.no/content.ap?thisId=26000 )

Hva er forskjellen på en Bioingeniør og en bioteknolog?
Her er det vanskelig å gi et entydig svar: Det er nemlig sånn et det finnes bioteknologer som har jobber som retter seg opp imot medisinfaget. Det spørs på hvilken retning man velger hvis man skal spesialisere seg. Generelt man likevel si at bioingeniørene jobber inn i mot helse, mens bioteknologer er rettet mot industrien.

Hvor mange år tar det å utdanne seg til en bioingeniør?
Utdanningen tar 3 år. Etter endt utdanning har du en oppnådd en 3 årig bachelorgrad innen bioingeniørfaget.

Hva er inntakskravet til bioingeniørutdanningen?
Du må ha generell studiekompetanse pluss R1 (2MX eller 2MY eller 3MZ). Pluss KJE1 (2KJ) eller BIO1 (2BI)  eller FYS1 (2FY) for være kvalifisert for å søke om opptak til utdanningen.

Hva var opptaksgrensen ved opptaket i 2008?
Grensen kan variere noe fra år til år. I fjor var grensen: 47,7 i den ordinære kvoten (dvs. de med tilleggspoeng), og 50,0 i den primære kvoten (de med bare vitnemål som kommer direkte fra videregående skole). Dersom du har flere spørsmål om opptaket så rettes dette til Opptak@hist.no, tlf: 73 55 91 00.

Hvordan kan jeg søke på bioingeniørutdanningen?
Du søker via Samordna opptak. http://samordnaopptak.no. Frist 15. april for alle ordinære søkere. Frist 1. mars for søkere som krever spesiell saksbehandling, som for eksempel de med utenlandsk utdanning, Steinerskolesøkere og søkere med realkompetanse. Mer informasjon på nettsiden til Samordna opptak.

Jeg har ikke realfagskravet. Hva anbefales det å ta av biologi, fysikk eller kjemi?
Faglig sett har du mest utbytte av å velge kjemi. Det inngår flere kjemifag i den naturvitenskaplige delen av utdanningen. Det vil uansett være studenter som starter utdanningen uten å ha hatt kjemi tidligere, og undervisningen er lagt opp deretter.

Har Høgskolen noe tilbud som kan dekke realfagskravet?
Ved Avdeling for teknologi så arrangeres det et 1/2 årig realfagskurs i vårsemesteret i fysikk og matematikk myntet på studenter som skal inn på de tradisjonelle ingeniørstudiene. Dette kurset vil dekke realfagskravet. /content.ap?thisId=536.
Hvis du bare trenger matematikk så har Avdeling for informatikk og e-læring et kvalifiseringskurs som tilsvarer R1. Dette kurset er nettbasert. http://itfag.hist.no/public/fag/enkeltFag.jsp?fagkode=FO001D

Hvordan søker jeg på realfagskurset?
Ved henvendelse til Avdeling for teknologi 73 55 94 50. Søknadsfrist 1. oktober.

Hvor foregår undervisningen?
Det meste av undervisningen forgår i det nye og flotte Laboratoriesenter som er en del av St Olavs Hospital i Trondheim. Her har utdanningen egne laboratorier. Forelesningssaler og klasserom deles med NTNU og St Olav. Utdanningen har egne grupperom og pauserom til disposisjon for studentene. I 1. klasse er noe av undervisningen lagt til HiSTs lokaler på Kalvskinnet (i Midtbyen), ca 10 minutters gange fra Laboratoriesenteret.


Hvilke fag er det på bioingeniorutdanningen?
Bioingeniørutdanningen er delt inn i 3 hovedområder:
Naturvitenskapelige emner (for eksempel anatomi, matematikk, kjemi, cellebiologi) 75 studiepoeng.
Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner (for eksempel samfunnsfag med etikk og vitenskapsteori) 15 studiepoeng,
Medisinske laboratorieemner (selve faget som spisser kompetansen mot det å være bioingeniør) 90 studiepoeng.

Er det mye praksis i løpet av studiet?
Utdanningen består av 1/3 praksis. Mesteparten av denne praksisen er internpraksis, det vil si laboratorieundervisning i nye og meget godt utstyrte laboratorier i utdanningens lokaler i Laboratoriesenteret. Noe laboratorieundervisning i 1. og 2. klasse gjennomføres på HiSTs lokaler på Kalvskinnet. I slutten av 1. klasse er det 1 uke utplassering på legekontor. Mange velger å ta denne praksisen på et legekontor nært hjemstedet. I 2. klasse er det 4 uker utplassering på sykehus. I utgangspunktet gjennomføres denne praksisen på sykehus tilhørende Helse Midt-Norge, men kan også utføres ved andre sykehus.


Er det mulighet å søke om fritak fra fag hvis man har liknende fag fra før?
Det gjør det. En slik søknad skriver du på vanlig ark. Sammen med denne skal det legges ved karakterutskrift og fagbeskrivelse for de fagene du har tatt tidligere.

Er det mulighet for å dra til utlandet som utvekslingsstudent i løpet av studiet?
Ja, det er mulighet for å reise til utlandet i løpet av andre, eller tredje studieår. Utdanningen har i dag avtaler om utveksling med land i Norden, og med Tyskland. Det arbeides med å få i stand flere avtaler. Utdanningen kan være behjelpelig med å undersøke mulighetene til utplassering også til andre land hvis man har spesielle ønsker. Blant annet har vi hatt studenter utplassert i England og Spania.


Kan jeg går videre til en Mastergrad etter at jeg har fullført bachelorgraden?
Ja, det kan du. I Trondheim så finnes det flere mastergrader du kan ta, blant annet master i Molekylær medisin, som er tilpasset bioingeniører spesielt. Dette tilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og vår utdanning.

Finnes det andre videreutdanningstilbud på HiST myntet på bioingeniører?
Det gjør det, vi har blant annet et videreutdanningstilbud i Cytologi på 30 studiepoeng (et fulltidsstudium har en belastning på 60 studiepoeng). I tillegg har vi videreutdanningstilbud i biobanking og i molekylærmedisinsk diagnostikk. Videreutdanningene kan du lese mer om her(link til :http://www.hist.no/content.ap?thisId=9658 )


Er det vanskelig å få seg jobb etter endt utdanning?
Generelt er arbeidsmarkedet godt for nyutdannede bioingeniører. Det er veldig få bioingeniører som er registrert som arbeidsledige (<50 av ca 7000). Det vil naturlig nok være vanskeligst å få jobb i byer med bioingeniørutdanning, som for eksempel Trondheim. Bioingeniør er et ungt yrke, og det har til nå vært liten avgang pga aldersgrensen. Dette vil endre seg i løpet av de nærmeste årene og vil bety økt etterspørsel etter bioingeniører. Antallet bioingeniørstillinger er lite påvirket av konjunkturendringer og sånn sett et trygt yrke. Vi har dessuten holdepunkter for å si at bioingeniører blir mer og mer attraktive som arbeidstakere i det private arbeidsmarkedet.

Er det vanskelig å få seg bolig i Trondheim?
De aller fleste har et sted å bo ved studiestart. Studentsamskipnaden i Trondheim formidler en del studenthybler. Du finner mer informasjon her: http://www.sit.no