Stillingskategorier

• systemutvikler
• programmerer
• systemkonsulent
• kundekonsulent
• systemansvarlig
• driftsansvarlig
• høgskolelektor
• vitenskapelig assistent

Hvilke ansvars- og arbeidsoppgaver som er tillagt de forskjellige stillingene varierer. I en større bedrift vil en programmerer f.eks. kun være ansvarlig for innskriving og utprøving av et på forhånd spesifisert program. I en mindre bedrift eller en offentlig etat vil programmereren få ansvaret for alle oppgavene. Han må planlegge datasystemet, kode og teste det, og sette det i drift.

En stor og tradisjonell IT-avdeling.
Arbeidsoppgavene her vil ofte være delt og spesifisert:
Systemutviklerne utformer det totale IT-systemet i samarbeid med de som skal bruke systemene. På grunnlag av en systembeskrivelse, eller en prototyp, konstruerer så programmererne programmene, og koder disse i et språk som er forståelig for datamaskinen. Å lage et større programsystem er tidkrevende. Arbeidet deles derfor opp i deloppgaver som fordeles på flere personer i en prosjektgruppe. Prosjektgruppen vil ofte få hjelp fra ulike spesialister, f.eks. spesialister i databaseteknikk, datakommunikasjon eller organisasjons­utviklere.

Brukerne av databehandlingssystemene vil alltid være med i prosjektgruppen. Personer med lang utdannelse og erfaring utfører systemering og de forskjellige spesialistoppgaver.
Systemutviklere bør ha solid utdanning i databehandling samt kjennskap til de fagområder en skal utvikle systemer for. Det finnes en lang rekke programmer skreddersydd for å løse både generelle oppgaver som lønn, regnskap, tekstbehandling, og for å løse spesielle bransje­spesifikke oppgaver f.eks innen byggesektoren, elektrosektoren, butikksektoren. Ofte vil det derfor bli aktuelt å integrere slike eksisterende system til en helhet som passer for hver enkelt bedrift.

Store IT-avdelinger har ofte ansvaret for en eller flere store datamaskiner og mange mindre datamaskiner, nettverk og arbeidsstasjoner. Store datamaskiner er ofte samlet i egne maskinrom, mens mindre datamaskiner og arbeidsstasjoner som regel er plassert på ulike steder i bedriften.

Bruken av datamaskinene vil være fordelt på mange oppgaver. Brukerne skal f.eks daglig kunne behandle data i store dataregistre. Ukentlig, månedlig o.a. skal det produseres spesielle utskrifter fra registrene, som f.eks. lønnsoppgaver, innbetalings- eller utbetalingsblanketter osv. En annen viktig oppgave er å sikre dataregistre mot tap eller ødeleggelse p.g.a. maskin- eller programfeil. Driften av store dataanlegg planlegges og utføres av driftsleder og operatører.

I tillegg til grunnleggende utdanning om datamaskinens virkemåte, trenger driftspersonalet god innsikt i operativsystem og maskinvare for de aktuelle maskinfabrikater. Datamaskin­program som operativsystem, generell grunnleggende programvare og programvare for tekstbehandling, datakommunikasjon, databasehåndtering o.a. er viktige komponenter i et datamaskinanlegg. Slike programsystem blir innlagt og tilpasset til den aktuelle datamaskin av den systemansvarlige. Systemansvarlige må ha solid utdanning i programmering og i datamaskinens virkemåte.

Databehandlingsanlegg, plassert i brukermiljø.
En stadig større del av databehandlingen utføres på utstyr plassert hos brukeren. Hver bruker har sin egen arbeidsstasjon (PC eller lign.). Alle arbeidsstasjoner i en avdeling/bedrift knyttes sammen via et lokalt nettverk, og utnytter gjerne felles utskrifts- og datalagringsenheter plassert på en felles datamaskin i nettet, kalt filtjener.

For å tilrettelegge arbeid rundt en slik systemløsning, kreves det en systemansvarlig som legger inn og vedlikeholder program og data som skal brukes felles av alle i nettverket. I tillegg er det behov for opplæring av brukerne i generell bruk av arbeidsstasjoner, bruk av fellesprogrammer i nettverket, og bruk av spesielle programmer i den enkelte arbeidsstasjon. Systemansvarlig vil ofte måtte bistå brukerne med denne opplæringen.

En systemansvarlig for en nettløsning bør ha grundig utdannelse i programmering, og i tillegg ha gode kunnskaper om arbeidsstasjonens og filtjenerens operativsystem (f.eks WindowsXP og UNIX). Kunnskaper om tilpassing og bruk av aktuelle verktøy for databaser, datakommunikasjon, grafisk framstilling, tekst- og dokumentbehandling er også svært viktig.

Datavarehus og programvarehus.
Et datafirma selger datamaskiner, programvare og konsulenttjenester. Både datamaskiner og programvare importeres ofte utenfra, og settes sammen, eller tilpasses til norske forhold, f.eks. ved oversetting av tekster i systemene og utarbeidelse av norsk dokumentasjon. Noen programvarehus utvikler og selger egenprodusert programvare, gjerne tilpasset en bestemt bransje, f.eks. bank og forsikring, eller en bestemt offentlig sektor som helsevesenet.

Datafirma tilbyr gjerne kapasitetsvurderinger og opplæring. En ofte benyttet tittel i slike firma er IT-konsulent.

Forskning og undervisning.
Å forstå og anvende nye metoder for systembygging, ekspertsystemer, avanserte brukergrensesnitt, og å utnytte og utvikle ny datamaskinteknologi er blant de oppgaver som utføres ved høgskoler og universitet, i tillegg til undervisningsoppgavene. Teknisk-, vitenskapelige miljøer ved norske universitet og høgskoler har bl.a. stått for utviklingen av programmeringsspråket SIMULA, søkemotoren FAST, og maskin- og programvareprodukt innen datamaskinassistert konstruksjon som er anerkjent på verdensbasis.

Universitet og høgskoler har sine egne stillingsbenevnelser, som professor, forsker, høgskole­lektor, amanuensis m.fl. . Til samtlige av disse stillingene kreves det formell universitets­utdannelse med spesialisering i datafag - informatikk.