Handlingsplan for FoU 2006-2010

1. Om planverket
Det går fram av lov om universitet og høgskolar at forsking og fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid er ei av dei tre hovudoppgåvene til høgskolen. Viktige statlege føringar for verksemda er lagde i Stortingsmelding nr. 20 2004/2005 "Vilje til forsking" og Stortingsmelding nr. 25 2004/2005 "Om regionalpolitikk". Departementet gir i tillegg årlege føringar i tildelingsbrevet.

HiST er og del av det regionale partnarskapet som får styringssignal i Felles fylkesplan 2005-2008 og dei årlege samhandlingsprogramma som blir vedtekne i Trøndelagsrådet. Høgskolen sin strategiske plan 2005-2010 (vedteken i Høgskolestyret 16. mars 2005) stakar ut høgskolen sin kurs på eit overordna nivå, og avdelingane sine strategiske dokument byggjer på denne.

Handlingsplanen peiker ut strategiske satsingsområde og gir oversikt over prioriterte mål og tiltak. Avdelingane sine handlingsplanar og årsplanar konkretiserar mål og tiltak ytterlegare og angir tempoet i gjennomføringa.

HiST vil i 2006/2007 vedta eigen plan for innovasjon og regional utvikling. Verksemda på dette området og FoU-planen skal sjåast i samanheng.

2. Hovudmål
I Strategisk plan 2005-2010 står det (s. 8):

HiST skal vere ein vesentleg kunnskapsprodusent innan helse- og sosialfag, lærarutdanning, teknologi og økonomisk-administrative fag. Forskings- og utviklingsarbeidet skal i hovudsak ha basis i regionen sine behov. FoU-verksemda skal bidra til å sikre god kvalitet i studieprogramma og samstundes tilføre samfunnet oppdatert kunnskap om fagområda vi utdannar for. FoU-arbeidet skal ha nasjonal og internasjonal tilknyting.

Vi skal
- innrette forskings- og utviklingsarbeidet vårt mot yrkesfeltet, regionalt arbeidsliv og fagområde som er relevante for undervisning og læring i HiST
- bidra til regionalt nyskapingsarbeid gjennom forskingsbasert kunnskap og nye idéar
- byggje opp større, berekraftige FoU-miljø internt og i samarbeid med andre institusjonar
- dokumentere forskinga gjennom vitskapeleg publisering i publiseringskanalar med nasjonal eller internasjonal forfattarkrins
- auke den eksternt finansierte FoU-verksemda

3. Finansiering av FoU-verksemda
Det er avdelinganes sitt ansvar å fordele arbeidsoppgåvene slik at minst 25 % av fagleg arbeidstid kan brukast til FoU-verksemd. Ved auka fokus på vitskapeleg publisering og formidling tek HiST sikte på å auke vår del av den resultatbaserte tildelinga frå departementet i perioden, slik at HiST minst får ein vinst som svarer til høgskolen sin storleik. HiST skal i perioden vidareutvikle den interne budsjettmodellen slik at resultatbaserte modular for utdanning, FoU og formidling til saman støttar opp om høgskolen sine strategiske mål. I tillegg til avdelingsinterne midlar og sentrale FoU-midlar vil HiST satse på at 15 % av budsjettet skal hentast inn frå eksterne kjelder, m.a. i form av oppdrags- og bidrags-FoUverksemd.

Ambisjonsnivået i handlingsplanen krev målmedveten styring av FoU-ressursane både på verksemds- og avdelingsnivå.

4. Tiltaksområde

4.1 Verkemiddel for å nå FoU-mål
4.1.1 Sentrale FoU-avsetningar
HiST skal vidareføre det relative nivået på sentrale avsetningar til tiltak på FoU-området, og tildeling av slike midlar skal framleis vere avhengig av at avdelinga også gir tiltaket vesentleg ressursmessig prioritet.

4.1.2 Tildelingskategoriar
Fleirårige, større prosjekt, doktorgradsstipend, professor/dosent- kvalifiseringsstipend og driftsstøtte (utanom løn) er dei sentrale tildelingskategoriane for sentrale FoU-ressursar.

4.1.3 Strategiske satsingsområde
Satsing innanfor utvalde strategiske FoU-område er eit heilt sentralt verkemiddel i arbeidet for at høgskolen skal nå måla i strategiplanen. Høgskolen vil ha slike strategiske satsingsområde både på avdelingsnivået og på verksemdsnivået. Typisk vil avdelingane ha nokre strategiske FoU-område under bygging, men dei vil etter kvart og styre vesentlege delar av eigne FoU-ressursar mot område som står på eigne bein gjennom eigen fagleg tyngdeog/eller i kraft av tette band til studietilbod på høgre nivå.

Dei strategiske satsingsområda på verksemdsnivået har sitt utspring i fagmiljø som er bygde i høgskolen sine avdelingar. Områda er valde ut frå at dei er særs viktige for høgskolen strategisk sett, og at ein vil gi dei eit ekstra løft i ein oppbyggingsperiode. Dei strategiske satsingsområda på verksemdsnivået skal derfor ha ein vesentleg del av dei sentrale FoUmidlane, og satsinga skal vere langsiktig (6-10 år), slik at miljøa skal kunne byggje seg opp over noko tid for å møte krava vi set til eit synleg FoU-miljø på nasjonalt nivå.

Krav til område som skal kunne bli etablerte som strategiske satsingsområde:
- Området skal vere forankra i dei tilsette sin FoU-aktivitet, og aktiviteten må ha kome opp på eit visst nivå ved etableringa. Det skal normalt vere personar med professorkompetanse knytt til satsingsområdet.
- FoU-verksemda skal vere relevant for yrkesutøvarar/profesjonsutøvarar. Satsingsområda skal normalt bidra til oppbygging eller vidareutvikling av utdanningsprogram på master-/PHD-nivå i tillegg til å trygge den forskingsbaserte utdanninga på bachelornivå.
- Området er relevant i høve til HiST sin strategiske plan og i høve til kompetansebehov i regionen og/eller nasjonalt på område der HiST har eit breiare fagleg ansvar.
- Området har potensial med omsyn til å gjere HiST synleg som kompetanseinstitusjon.

Dei strategiske satsingsområda er noko ulike i sin karakter mellom anna ved at
- dei er ulikt gamle og derfor ulikt langt kome med omsyn til å framstå som nasjonale FoU-tyngdepunkt
- dei er ulike med omsyn til å vere einfaglege eller tverrfaglege/fleirfaglege og i kva monn dei spenner over ein eller fleire avdelingar i høgskolen
- dei har ulike typar grunngivingar i høve til høgskolen sine oppgåver, mål og strategiar.

Strategiske satsingsområde skal evaluerast til dømes etter tre, seks og ni år ut frå om FoUmiljøet
- har relativt høg grad av vitskapeleg publisering
- bidrar til synleggjering av HiST som FoU-institusjon og kompetanseressurs
- tek del i vitskapelege nettverk med internasjonal tilknyting
- har bygd opp eit nettverk mot praksisfeltet/næringslivet
- i aukande grad trekkjer til seg eksterne midlar og etter kvart blir uavhengig av sentrale FoU-midlar
- får fram ny kunnskap som kjem studentane til gode gjennom utdanningsprogramma
- er ope og inkluderande for tilsette som vil forplikte seg til deltaking.

Evalueringane kan gi innspel til vidare satsing, men kan og føre til at ein avsluttar satsinga på verksemdsnivået.

Kvart satsingsområde på verksemdsnivået blir leia av ein fagleg leiar. I tillegg skal det vere ei referansegruppe med ekstern representasjon knytt til kvart område. Den faglege leiaren skal i samråd med referansegruppa mellom anna
- leie eit fagleg forum for fagpersonar som er FoU-aktive innanfor satsingsområdet
- ta initiativ til og koordinere utviklinga av nye prosjektsøknader innanfor området
- tilrå tildeling av sentrale FoU-midlar til store prosjekt, prosjektstøtte og kompetansehevingstiltak til satsingsområdet
- ha ansvar for å identifisere område av felles interesse der satsingsområda tangerer kvarandre og ta initiativ til å trekkje med tilgrensande kompetansemiljø der dette for eksempel vil styrkje ein prosjektsøknad.

Ressursar til fagleg leiing og felles aktivitetar i forumet setjast av kvart år i samband med tildelinga av dei sentrale FoU-midlane.

HiST skal tidleg i perioden greie ut om det skal etablerast senter i HiST med meir permanent finansiering frå dei sentrale FoU-midlane/i det sentrale HiST-budsjettet.
Ansvar: Studiedirektøren i samarbeid med dekanmøtet.

4.1.4 Rekrutteringsstillingar
For å sikre framtidig rekruttering og auke gjennomstrauminga, skal HiST i aukande grad prioritere utlysing av rekrutteringsstillingar framfor å tildele støtte til doktorgradsarbeid til tilsette i HiST.

4.1.5 FoU-forum
Vidareføre FoU-forum som rådgivande organ for dekanmøtet og rektor.

4.2 Vitskapeleg publisering
Gjere FoU-tildeling avhengig av at tidlegare FoU-arbeid er dokumenterte med vitskapelege publikasjonar og/eller andre avtalte formidlingsbidrag.
Ansvar: Dekan.

Innan utgangen av planperioden skal HiST vere blant dei 5 største høgskolane når det gjeld samla talet på publikasjonar og formidling pr. fagårsverk.
Ansvar: Dekan.

Sikre at alle PHD-kandidatar brukar HiST som forfattaradresse.
Ansvar: Dekan.

Årleg vurdere nominasjon av aktuelle kanalar til autoritetsregisteret for vitskapelege publikasjonar.
Ansvar: Dekan i samarbeid med FoU-forum.

Sjå til at fleire presentasjonar i vitskapelege konferansar blir publiserte i fagfellevurderte konferanserapportar.
Ansvar: Dekan.

4.3 Formidling
Tidleg i perioden vurdere overgang til Frida som registreringssystem for FoU og formidling.
Ansvar: Studiedirektøren v/biblioteka i samarbeid med FoU-forum.

Inkludere tiltak i eksisterande planverk på kvar avdeling for formidling, som tek vare på høgskolen sin rolle som bidragsytar til regional utvikling og som kompetanseressurs innan eige yrkesfelt/profesjon (brukarretta formidling).
Ansvar: Dekan.

Sjå til at høgskolen aukar den relative delen av den resultatbaserte tildelinga innanfor formidling når finansieringsmodellen tek inn ein slik modul frå 2009. Rutinar for registrering må vere på plass tidleg i 2007.
Ansvar: Dekan.

Utvikle gode rutinar på kvar avdeling for registrering av formidlingsverksemd.
Ansvar: Dekan i samarbeid med studiedirektøren.

Vurdere og eventuelt etablere system for parallellpublisering i ope arkiv.
Ansvar: Studiedirektør og biblioteka i samarbeid med FoU-forum.

Leggje til rette for at Idéportalen skal kunne takast i bruk som den sentrale formidlingssentralen for studentprosjekt i alle fagmiljø, og særskilt auke talet på studentprosjekt med omfang på meir enn 15 studiepoeng i samarbeid med arbeidslivet innanfor helse- og sosialfag, tolkefag og lærarutdanninga og andre utdanningar der omfanget er lite i dag.
Ansvar: Dekan i samarbeid med studiedirektøren.

Auke formidlinga av eige FoU-arbeid til studentane og trekkje dei med i FoU-arbeidet der det er mogleg.
Ansvar: Dekan.

Vidareutvikle fellestiltaka knytte til Forskingsdagane.
Ansvar: Studiedirektøren i samarbeid med FoU-forum.

4.4 Internasjonalisering
Oppretthalde talet/omfanget på EU-prosjekt.
Ansvar: Dekan i samarbeid med studiedirektøren.

Etablere aktivt forskingssamarbeid med minst ein partnar i Amerika gjennom blant anna å taka i bruk Fullbright-programmet, Nord-Amerikaprogrammet og anna.
Ansvar: Dekan i samarbeid med studiedirektøren.

Byggje ut internasjonale faglege nettverk og stimulere til auka forskingssamarbeid med internasjonale fagmiljø innan satsingsområda.
Ansvar: Dekan og utpeika leiarar for satsingsområde.

Ta i bruk Trøndelag sitt Europa-kontor til dømes for hjelp til partnarsøk og informasjonsinnhenting knytt til EU-program.
Ansvar: Studiedirektøren og dekan.

Utvikle forslag til tiltak som kan stimulere auka forskarutveksling.
Ansvar: FoU-forum.

Leggje til rette for at doktorgradsstipendiatane kan få eit opphald i utlandet og for at internasjonale stipendiatar kan ha eit opphald i HiST.
Ansvar: Dekan i samarbeid med studiedirektør.

Lyse ut stillingar gjennom ERA-MORE
Ansvar: Personal- og organisasjonsdirektør.

Halde fram med å tilby engelskkurs til tilsette.
Ansvar: Studiedirektøren i samarbeid med Internasjonalt forum.

4.5 Forskingsetikk
HiST skal skape eit inkluderande forskarmiljø der nytenking blir oppmuntra. HiST skal ha FoU-miljø med rom for ulike meiningar. Kritikk av kvarandre sitt arbeid skal vere vitskapeleg grunngitt og vere rimeleg.
Ansvar: Dekan i samarbeid med studiedirektøren og FoU-forum.

HiST-tilsette og studentar skal følgje Helsinki-deklarasjonen og nasjonale retningslinjer som gjeld forsking med menneske, på materiale frå menneske eller gjeld innhenting og handtering av persondata.
- Alle tilsette som kan kome til å samle eller nytte personopplysningar i si forsking, skal gjerast kjend med HiST sine rutinar og prosedyrar ved forskingsbruk av personopplysningar og med kravet om at melding skal sendast Norsk samfunnsvitskapeleg datateneste for vurdering/godkjenning.
- Alle tilsette som kan kome til å drive forsking på menneske eller på materiale frå menneske, skal gjerast kjent med HiST sine rutinar og prosedyrar for slik forsking, med Helsinki-deklarasjonen og kravet om godkjenning frå regional forskingsetisk komité.
Ansvar: Dekan i samarbeid med studiedirektør.

Alle tilsette og studentar skal ha god kunnskap om forskingsetikk, og HiST skal oppmuntre til refleksjon over temaet, og sjå til at god forskingsetikk blir utøvd.
Ansvar:  Dekan.

Medforskarar skal gi fullstendige referansar ved bruk av kvarandre sitt og studentane sitt arbeid.
Ansvar: Dekan.

4.6 Kompetanseheving
Kompetansehevingsplanane som blir rullerte kvart år, skal støtte opp om dei strategiske måla innanfor FoU-området.
Ansvar: Dekan og personal- og organisasjonsdirektøren.

Leggje til rette for hospiteringsordningar i arbeidslivet og delte stillingar som kan stimulere til auka FoU-samarbeid med arbeidslivet.
Ansvar: Personal- og organisasjonsdirektøren i samarbeid med dekan.

Gjennomføre fleire fellestiltak som hever kompetansen innan søknadsskriving, skriving av artiklar, vitskapsteori og metode etc. Auke den økonomiske avsetninga til slike tiltak.
Ansvar: Studiedirektøren i samarbeid med FoU-forum.

Vurdere å etablere felles kurs i vitskapsteori og metode i masterprogramma i HiST.
Ansvar: Studiedirektøren i samråd med dekanane.

Framleis auke talet på doktorgradsstipendiatar. HiST bør i løpet av perioden nå opp i eit tal på 10-12 disputerte pr. år.
Ansvar:  Høgskolestyret og dekan.

Leggje til rette arbeidssituasjonen slik at doktorgradsstipendiatane i større grad fullfører etter 4 år. Følgje tettare opp den årlege progresjonen.
Ansvar: Dekan.

5. Strategiske satsingsområde
HiST har valt 7 strategiske satsingsområde for FoU i perioden:
- e-læring og digitale læringsressursar
- Klinisk sjukeheimsarbeid
- Molekylærmedisin
- Psykosomatisk forsking med fokus på kvinner, barn og unge
- Skriving som kunnskapsstrategi i ulike fag og profesjonar
- Verksemdstyring og verdiskaping
- Barn og unge med tiltak etter lov om barnevernstenester

Satsingsområda står fast for heile perioden, så sant evalueringar ikkje gir grunn til statusendring, men dei skal ikkje vere statiske med omsyn til avgrensinga av fagområdet, fokusområde i underliggjande prosjekt eller talet på deltakarar. Nye område skal kunne bli lagde til.

5.1 e-læring og digitale læringsressursar
Innanfor det strategiske satsingsområdet er målet å
- utvikle nye e-læringsverktøy, i første rekkje verktøy for nye læringsaktivitetar og for automatisert testing og måling av læringsutbytte
- utvikle digitale læringsressursar for levering på breiband og i nye medium som web-TV, digital-TV og mobile einingar, dels med fokus på læringsteknologiar som nyttar videokommunikasjon og dels med fokus på videobasert opplæring styrt av brukaren
- utvikle metodar for bruk av slike verktøy og læringsressursar både i tradisjonelle læringsplattformer og med andre generelle IKT-tenester
- utvikle modellar for bærekraftig bruk av e-læring i eit student(/brukar)-, leverandørog samfunnsperspektiv.

Løysingane vil bidra til å forsterke HiST sin posisjon som nasjonal og internasjonal aktør innan e-læring. Satsingsområdet er fleirfagleg og til dels tverrfagleg. Satsingsområdet er ein vidareføring og spissing av eit satsingsområde på verksemdsnivået som blei etablert i 2003. Satsingsområdet inkluderar spisskompetansemiljøa i Avdeling for informatikk og e-læring og Avdeling for teknologi. Det overordna målet for satsingsområdet er å modernisere profesjonsutdanningane og å bidra til større fleksibilitet og betre tilgjenge av ny kunnskap både for campusstudenten og i yrkeslivet i et livslangt perspektiv.
Satsingsområdet skal evaluerast i 2007.

5.2 Klinisk sjukeheimsarbeid
Satsingsområdet blei etablert i 2005 for å auke den forskingsbaserte kunnskapen som er naudsynt for å heve kvaliteten innan klinisk sjukeheimsarbeid og gjere det meir attraktivt å arbeide på sjukeheim. Det overordna målet for FoU-arbeidet er å styrkje kvaliteten på tenestene overfor eldre på sjukeheim, og bidra til at den kliniske koplinga mellom ulike faglege område blir løfta fram. Samhandling mellom klinikk, høgskole og universitet er ein sentral strategi som inkluderer samarbeid om forskingsprosjekt, fagutviklingsprosjekt, kompetanseutviklingsprosjekt, studentprosjekt og doktorgradsprosjekt. Satsinga må sjåast i samband med utviklinga av det tverrfaglege og tverretatlege samarbeidet i Øya sjukeheim – bygginga av ein ny og unik sjukeheim, der kommune, sjukehus, det medisinske fagmiljøet og dei helse- og sosialfaglege miljøa i HiST møter kvarandre med felles mål om å utvikle nye modellar for pasientbehandling, for samspel om kompetanseutvikling og for undervisning.
Satsinga må og sjåast opp mot den store nasjonale satsinga på eldreomsorg og undervisningssjukeheimar gjennom Sosial- og helsedirektoratet.

5.3 Molekylærmedisin
Målet for satsingsområdet er å byggje opp eit større spisskompetansemiljø i samarbeid mellom HiST og NTNU innanfor molekylærmedisin. Det overordna målet er å sikre den forskingsmessige basisen for bioingeniørutdanninga og masterutdanninga i molekylærmedisin, som er den einaste av sitt slag i Noreg. Forskingssatsinga skal og sikre grunnlaget for at bioingeniørmiljøet i HiST får den sentrale posisjonen i mastergradssamarbeidet med NTNU som er naudsynt for kvaliteten i tilbodet som eit studium av høgre grad for bioingeniørar.
Satsingsområdet blei etablert i 2003 og skal evaluerast i 2007.

5.4 Psykosomatisk forsking med fokus på kvinner, barn og unge
Det strategiske satsingsområdet på verksemdsnivået har sitt utspring i forskingsgruppa som er etablert innanfor Psykosomatisk forsking med fokus på kvinner og barn i samarbeid med NTNU og St. Olavs hospital. Gruppa har frå 2006 fått NFR-midlar innanfor Strategisk høgskoleprogram (SHP). Målet for satsingsområdet er å skaffe fram ny kunnskap om psykosomatisk helse blant kvinner og barn som støtter opp under implementeringa av ei heilskapeleg helseteneste overfor desse gruppene, der både biologiske, psykiske og sosiale faktorar blir tillagde vekt. Satsinga er i utgangspunktet konsentrert om to spesifikke område:
- Psykosomatiske faktorar i utviklinga av hjarte-kar-sjukdommar hos kvinner
- Psykosomatisk helse hos barn som overlever kreftbehandling - grunnlag for utvikling av rehabiliteringstilbod.
Det er eit overordna mål at HiST skal bli synleg som spisskompetansemiljø innanfor det utvalde området, og at ein over tid både utvidar spisskompetansen til tilgrensande fagfelt og aukar utvekslinga av kompetanse på tvers av profesjonar.

5.5 Skriving som kunnskapsstrategi i ulike fag og profesjonar
Målet for satsingsområdet er å auke kunnskapen om korleis ein kan bruke skriving som ein kunnskapsstrategi i ulike fag og profesjonar. Satsingsområdet er tverrfagleg, men har sitt faglege tyngdepunkt i det nære forskingssamarbeidet mellom språkfaga i lærarutdanningsmiljøet ved HiST og språkvitskapsmiljøet ved NTNU. Satsingsområdet er nytt på verksemdsnivået, men har basis i godt etablert forskingsverksemd ved Avdeling for lærar- og tolkeutdanning. Eit overordna siktemål med dette satsingsområdet er å etablere eit nasjonalt skrivesenter i Trondheim som kan bidra til auka forsking omkring samanhenger mellom skrivekompetanse og kunnskapsutvikling. Skrivesenteret skal gi bidrag på nasjonalt nivå til grunnopplæringa og den vidaregåande skolen, men er og særs relevant i ein regional innovasjonsstrategi.

5.6 Verksemdstyring og verdiskaping
Satsingsområdet er nytt og har som mål å vidareutvikle spisskompetansemiljøet i HiST særleg innanfor områda Styring i laust kopla organisasjonar og Kredittrisikovurdering. Det overordna målet for satsingsområdet er å støtte opp om PhD-satsinga innan bedriftsøkonomisk analyse ved HiST og NTNU. Forskinga er og særs relevant for andre fagog profesjonsmiljø i HiST i og med at ein i ulike prosjekt vil studere ulike organisasjonar og verksemder der desse faggruppene arbeider. Til dømes er det sett i verk eit prosjekt med tittelen Styring i løst koblede organisasjoner. Perspektiv på økonomistyring av helseforetak, som vil ha stor interesse for helse- og sosialfagmiljøa i HiST. Når det gjeld kredittrisikovurdering, kan fag og problemområde frå dei fleste teknologimiljøa og næringslivet trekkjast inn. Satsing er viktig for utviklinga av HiST som kompetanseressurs og for regional utvikling.

5.7 Barn og unge med tiltak etter lov om barnevernstenester
Satsingsområdet er nytt og har som overordna mål å utvikle HiST til eit nasjonalt miljø med spisskompetanse når det gjeld effekt av tiltak og tenesteyting overfor barn og unge gjennom barnevernet. Satsingsområdet omfattar og barnevernet sitt samarbeid med aktørar innanfor dei sentrale livsarenaene for desse barna - familie, barnehage og skole. Forskings- og utviklingsarbeidet er eit samarbeid med kommunar i regionen, NTNU og Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge. Målet er å auke den forskingsbaserte kunnskapen om effekten av tiltak og tenesteyting slik at barnevernet får meir presis styringsinformasjon som grunnlag for prioritering av ressursinnsatsen. I tillegg vil ein arbeide på ein slik måte at tilsette i kommunane sitt barnevern utviklar kompetansen sin saman med forskarane. Slik sikrar ein at kunnskapen blir utvikla og ført tilbake til praksisfeltet. Det vil og bli lagt opp til følgjestudiar av barn med barnevernstiltak, som lever i familiar som har liten tilgang på "symbolsk kapital" samanlikna med barn i normale familiesituasjonar.

Satsingsområdet er fleirfagleg. I tillegg til sosionomar og barnevernspedagogar er jurist, psykologar og pedagogisk tilsette i skolar og barnehagar knytte til arbeidet.

6. Entreprenørskap og innovasjon
Nyskapingsarbeid står sentralt i HiST sin strategi som regionalt kompetansemiljø og regional samarbeidspartnar.

HiST har eit fleirårig forskingsprosjekt innanfor entreprenørskap og innovasjon som fokuserer på samspelsprosessar mellom bedrifter i nettverk, mellom anna korleis ein kan bruke nettverk og klynger for å styrkje viktige funksjonar som innovasjon, marknadsføring og innkjøp. Eit anna prosjekt fokuserer på kommersialisering basert på FoU-idear ved høgskolar og universitet. Det ligg til rette for at kompetansemiljøet på dette området kan bli del av FoUsatsingsområdet Verksemdstyring og verdiskaping.

I tillegg har høgskolen forskingsaktivitet innanfor ei rekkje fagområde som gir tilskott til innovasjon i regionalt og nasjonalt næringsliv. Til dømes gir forsking knytt til Avdeling for mat- og medisinsk teknologi sitt satsingsområde Mat og matkvalitet, viktige bidrag i Trøndelagsregionen si innovasjonssatsing innanfor mat.

Høgskolen har og stor utviklingsaktivitet i samarbeid med regionalt næringsliv nært knytt til opplæringsprogramma og studentprosjekt, i sær innanfor dei teknologiske utdanningane. Det er eit overordna mål for HiST å auke den tverrfaglege samhandlinga mellom ulike kompetansemiljø i HiST og å bli ein meir synleg og ettertrakta samarbeidspartnar både for bedrifter, andre kompetansemiljø i regionen og offentlige aktørar. Ei oppgåve innanfor denne satsinga på nyskaping er å syte for kompetanseutvikling ved HiST og i regionen gjennom deltaking i NCE Instrumentering og liknande satsingar.

HiST si satsing på nyskapingsarbeid er nærare omtalt i eigen handlingsplan (Handlingsplan for innovasjon og regional utvikling ved HiST 2007-2010).

Vedlegg:
1. FoU-omgrepet
2. Avdelingane sine satsingsområde

Vedlegg 1. Definisjon av omgrepet FoU
I Mål og strategier for forskning og faglig utviklingsarbeid ved Høgskolen i Sør-Trøndelag
vedteken av høgskolestyret 7. sept. 2000 er det nedfelt at HiST skal følgje OECDdefinisjonen
for kva som kallast FoU-verksemd.

OECD sin definisjon av forsking og utviklingsarbeid:
"Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser.

Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.

Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forsking og praktisk erfaring, og som er rettet mot
- å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller
- å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester."

Meir utførlege drøftingar av kva for aktivitetar dei ulike omgrepa inkluderer finn ein i "Frascati-manualen" (OECD, 2002), "Utdrag fra OECDs "Frascati Manual" i norsk oversettelse" (NIFU, 2004).

Vedlegg 2
Satsingsområda ved avdelingane (pr. 11. sept. 2006)

Følgjande strategiske satsingsområde innan FoU er vedtekne av avdelingane i HiST (i kursiv).
Dei avdelingsprioriterte områda og dei strategiske satsingsområda på verksemdnivået er det samla grunnlaget for all FoU-satsing ved HiST.

AHS
- Motorisk åtferd
- Utsette barn og unge sitt oppvekstmiljø
- Deltaking (tidlegare aktivitetsvitskap, sjølvbestemming, habilitering og rehabilitering)

Satsingsområda blei vedtekne i avdelingsstyret 20. september 2005 (sak 46/05), og med justering av namnet på eitt satsingsområde i avdelingsstyremøte 29. sept. 2006 (sak 47/06).

Det strategiske satsingsområdet på verksemdsnivået "Barn og unge under tiltak i forvaltningsbarnevernet" inngår som ein sentral del i avdelinga si satsing innanfor utsette barn og unge sitt oppvekstmiljø

AITeL
- Systemutvikling
- Drift, sikkerheit og bruk av datasystem
- Metodar og verktøy innan e-læring

Satsingsområda blei vedtekne i avdelingsstyret 8. desember 2005. Dei er del av avdelinga sinstrategiske plan 2006 - 2010.

Det strategiske satsingsområdet på verksemdsnivået "e-læring og digitale læringsressursar" omfattar avdelinga si satsing innan Metodar og verktøy innan e-læring.


ALT
- Skolefag og fagdidaktikk
- Skoleleiing og skoleutvikling
- Teiknspråk og tolkefag
- Tilpassa opplæring, inkludering og fleirkulturalitet

Satsingsområda er vedtekne i avdelingsstyret den 8. juni 2006, og er nedfelte i Handlingsplan 2006. Våren 2007 skal avdelinga utvikle handlingsplanar for satsingsområda, som vil synleggjere prioriteringar innanfor dei relativt vide områda.

Det strategiske satsingsområdet på verksemdsnivået "Skriving som kunnskapsstrategi i ulike fag og profesjonar" er knytt til avdelinga si satsing innanfor Skolefag og fagdidaktikk.

TØH
- Senter for offentlig styring og leiing
- Senter for prestasjonsåtferd og økonomistyring

Vedtak om oppretting av satsingsområda ligg i strategisk plan for Avdeling TØH 2005-2010, vedteken av avdelingsstyret 19. januar 2006 (sak 003/2006), og handlingsretta plan er under arbeid. Det strategiske satsingsområdet på verksemdsnivået "Verksemdstyring og verdiskaping" inngår i avdelinga si satsing innanfor Senter for prestasjonsåtferd og økonomistyring.

ASP
- Klinisk sjukeheimsarbeid
- Psykosomatisk helse hos kvinner og barn

Under bygging
- Psykisk helse
- Fagdidaktikk

Satsingsområda står i Strategisk plan for Avdeling for sjukepleie, vedteken i avdelingsstyret 4. april 2006.

Dei strategiske satsingsområda på verksemdsnivået "Klinisk sjukeheimsarbeid" og "Psykosomatisk forsking med fokus på kvinner, barn og unge" er samanfallande med avdelinga sine satsingsområde.

AMMT
- Molekylærmedisin
- MR; bildediagnostikk og intervensjon
- Mat og matkvalitet; kvalitetssikring

Ei intern arbeidsgruppe ved avdelinga har føreslege satsingsområda, og endeleg vedtak vil skje i studieåret 2006/2007.

Det strategiske satsingsområdet på verksemdsnivået "Molekylærmedisin" er samanfallande med avdelinga sitt satsingsområde med same namn.

AFT
- Teknologistøtta trening og læring i ingeniørutdanning (TeST)
- Numeriske simuleringar innan ingeniørfag
- Biokatalyse
- Aluminium

Under bygging:
- Teknisk bygningsvern
- Elkraft

Vedtekne i avdelingsstyret 17. oktober 2006. Ny vurdering av avdelingas satsingsområde innan FoU skal gjerast seinast innan utgangen av 2010.

Det strategiske satsingsområdet på verksemdsnivået "e-læring og digitale læringsressursar" er knytt opp mot avdelinga si satsing innanfor Teknologistøtta trening og læring i ingeniørutdanning.