Arbeidsmarkedet er godt, og hver høst begynner de nye studentene med å søke i stillingsannonser etter «drømmejobben» og deretter presentere hva de har funnet for klassen. Høsten 2014 fant 80 studenter sin drømmejobb som dataingeniør i 32 forskjellige bedrifter i Norge. Dataingeniører jobber innen alle bransjer, og aktuelle arbeidsgivere er for eksempel Statoil, yr.no, Siemens, Cap Gemini, Skatteetaten, Sportsradar, PayEx Norge og Widerøe.
Begynnerlønn for ingeniører i privat sektor er kr 480.000. (pr. 01.10.2014, NITO)
Hva gjør en ingeniør? Ingeniører løser problemer ved å omsette teori i praksis. En dataingeniør lager datasystemer. Et datasystem består nødvendigvis av elektronikk, men først og fremst av programvare. Dataingeniøren tar hånd om programvaren. Du finner programvare i mye av det vi omgir oss med til daglig. Mobiltelefoner, vaskemaskiner, biler, osv inneholder mye avansert programvare. Denne programvaren er laget for at nesten hvem som helst skal kunne bruke den. Dette stiller store krav til brukervennlighet. Enkelte av systemene stiller også strenge krav til pålitelighet og sikkerhet.
Det meste av arbeidet er organisert i prosjekter. Mange prosjekter løses av prosjektgrupper som er satt sammen av dataingeniører og personer med annen type kompetanse, for eksempel brukere og fagfolk innen det spesifikke fagområdet der programmet skal brukes. Å kunne fungere i team er derfor viktig. Mye av arbeidet er faglig krevende, og en dataingeniørjobb er derfor ofte utfordrende - og morsom! Du lærer jevnlig nye ting i samarbeid med andre.
I jobbannonsene kan det stå for eksempel programmerer, programutvikler, systemutvikler eller datakonsulent.
Noen dataingeniører jobber i grenselandet mellom programvareutvikling, drift og vedlikehold av datasystemer. Ikke-tekniske oppgaver som prosjektledelse, administrasjon, brukerstøtte og undervisning er heller ikke uvanlig.
Tidligere studenter uttaler seg om utdanningen og jobbmuligheter:
Dataingeniører kan søke masterstudier i informatikk og tilgrensende fagområder ved universiteter og høgskoler i Norge og i utlandet. Det kan stilles spesielle krav til emnekombinasjoner. Nedenfor følger de mest aktuelle videreutdanningene: