Studiets oppbygging

Toårig profesjonsmasterprogram på 120 studiepoeng som gir oversikt over sentrale teorier om lesing og skriving og om språk, tekst og sjanger.

Som student får du mulighet til å fordype deg i ulike sider av norskfaget i en skole og et samfunn i endring. Et overordnet siktemål er at studentene som framtidige lærere skal kunne bli ressurspersoner i norskfaget i grunnskolen. Studiet er nært koblet til praksisfeltet, og omfatter et selvstendig, praksisnært forskningsarbeid innenfor norskdidaktikk. Dette arbeidet presenteres i en masteroppgave.

Plan og modell for studiet

Studiet går over to år med full studiebelastning, og gir 120 studiepoeng. Det kan også gjennomføres på deltid med 50 prosent studiebelastning per semester. Masteren er satt sammen av sju emner. Seks av dem gir 15 studiepoeng, mens masteroppgaven gir 30. Se mer under Studieplan.

To av emnene i det første året har eksamen etter første semester og to etter andre. Studenter som ønsker å ta studiet på deltid, tar ett emne per semester. Metodeemnet ligger på høsten i andre studieår, mens resten av andre studieår kan tas i et tempo tilpasset den enkeltes ønsker og behov for deltidsstudenter. Grunnskolelærerstudenter kan få vitnemål som grunnskolelærer etter det første året.

Det første året i studiet skal gi studenten innføring i vitenskapelig tenkemåte, perspektiv på norskfaget i grunnskolen og forskningsbasert kunnskap om barns og unges språk- og tekstutvikling, mens det andre året er organisert rundt studentens eget forskningsarbeid med skriving av mastergradsoppgave.

Studiet bygger på de tre første årene av fireårig grunnskolelærer eller allmennlærerutdanning eller annen lærerutdanning med minst tre års varighet, og som er slik at den oppfyller kravene til å kunne få bachelorvitnemål. For å bli tatt opp til masterstudiet kreves 60 studiepoeng i norsk innenfor bachelorgraden, med bestemte karakterkrav.

I studiet vil det bli lagt opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer. Undervisningen vil for en stor del bli lagt i blokker. Mellom de undervisningsintensive periodene legges det opp til ulike former for egenaktivitet nært knyttet til praksisfeltet, og til arbeid i kollokviegrupper og nettklasserom. En viktig arbeidsform vil være seminarer, der studentene får ansvar for å presentere stoff fra bøker eller artikler som utgangspunkt for drøftinger blant deltakerne på det aktuelle emnet. Skriftlig og muntlig dokumentasjon av kunnskapsutvikling i praksisfeltet og ellers i studiet vil være viktig, og her vil ulike sjangrer tas i bruk.