Enorm skriveforskning

– Målet er å skaffe mer kunnskap om skriving og vurdering, og å gi skriveopplæringa et løft, forteller Synnøve Matre, professor på HiST (Høgskolen i Sør-Trøndelag). Hun leder prosjektet, mens kollega og førsteamanuensis Randi Solheim er nestleder. Forskningen finansieres av Forskningsrådet og HiST.

Utviklet verktøy sammen lærerne

Hva kan forventes av elevene? Et sentralt forskningsspørsmål er hvilken skrivekompetanse det er rimelig å forvente etter fjerde og sjuende trinn i grunnskolen. Vi har manglet felles utgangspunkt for vurdering av skriving. For å få til bedre skriveopplæring har skriveforskerne utviklet tydelige forventningsnormer til hjelp for lærerne i skriveopplæringa.
– Vi har jobbet fram normene i samarbeid med lærerne. De er jo tett på ungene hele dagen, og har god, men ofte taus, kunnskap om hva elever kan prestere, sier Matre.
– Lærernes rolle er utrolig viktig, og ved hjelp av tilpassa tilbakemeldinger fra dem underveis i skriveprosessene kan elevene strekke seg langt, sier Solheim.

Samarbeid gir skrivesuksess

– Vi har laget materiell og kursopplegg for lærerne i de 20 skolene vi samarbeider med. Både de og vi har lært mye underveis, forteller Solheim.
Og det viser seg at nye metoder virker som tenkt. Elevene har blitt flinkere til å skrive i løpet av prosjektet, viser forskningen. Opptil to års forsprang har de fått med forbedret skriveopplæring.

 


GODE RESULTATER: Forskningsfunnene viser at elevene skriver bedre med nye
metoder i skriveopplæringen. (Foto: Skrivesenteret)

Skriving og demokrati

Å skrive handler også om å kunne uttrykke seg og delta aktivt i samfunnet og demokratiet.
– Tekster har alltid et formål og er rettet mot bestemte mottakere – tenkte eller reelle. Vi snakker derfor blant annet om skrivehandlinger – hva vi bruker skrivinga til, sier Matre.
Forskergruppa har utviklet en modell for hva skriving er og hva man kan gjøre og oppnå gjennom skrift. Denne modellen omtales som Skrivehjulet. Se prosjektets nettsider. Her finnes også mer informasjon om forskningen.

Viktig for læring i alle fag

Skriving er viktig for elevenes læring i alle fagene, ikke bare norsk. Skriftspråket er en ressurs for avansert læring, og de elevene som mestrer det dårlig får problemer med å lære.
I et innlegg på Ludvigsen-utvalgets blogg skriver Matre og Solheim blant annet:
Skriving er ei svært kompleks ferdigheit med eit breitt spekter av muligheiter, og ein skriv på ulike måtar for ulike formål. Framtidas skule må derfor førebu elevane på å gjere seg nytte av potensialet som ligg i skrivinga, som til dømes å bruke skrifta til å reflektere over eller utforske eit tema og slik utvikle kunnskap, til å beskrive noko for slik å organisere eller lagre kunnskap, eller bruke skriving til å overtyde og slik påverke ein mottakar.

Åpner stor skattekiste for forskere

Snart åpner skriveforskerne en stor databank med elevtekster som er samlet inn. Da kan språkforskere i hele Norden få bruke innsamlet materiale til sin forskning.
Normprosjektet har mange delprosjekter som studerer ulike aspekt ved skriveopplæringen, ikke minst elevenes tekster. Prosjektet har også tre stipendiater. HiST-forskerne samarbeider med forskere ved andre utdanningsinstitusjoner – både nasjonalt og internasjonalt. Forskergruppa arbeider med flere engelske artikler der de presenterer funn fra forskningen sin, og planlegger også å gi ut bok for lærerutdannere når de er ferdig med å analysere dataene.

Fakta om Normprosjektet

• Prosjektet går over fire år, 2012-2016, og skal øke den forskningsbaserte kunnskapen om hvilke skriveferdigheter som kan forventes på ulike klassetrinn.
• I tett samarbeid med 20 skoler over hele landet har prosjektet utviklet nasjonale standarder, eller forventningsnormer, for elevenes skrivekompetanse.
• Normene fungerer som rettesnor for skriveopplæringen i klasserommet og hvordan lærerne vurderer skriving i alle fag.
• Prosjektet er et samarbeid mellom fire institusjoner: HiST, NTNU, UiO og UiA, og er finansiert av Forskningsrådet og HiST.
• Prosjektet har også internasjonale samarbeidspartnere, blant annet på New Zealand, som er kjent som foregangsland i arbeid med lesing, skriving og vurdering.