Forside / Studier / Fagområder / Helse og sosial / Etter- og videreutdanning / Etter- og videre-utdanning ved AHS / Videreutdanning 2015-16 / Videreutdanning i magnetisk resonans (MR)

Videreutdanning i magnetisk resonans (MR)
- Studiets oppbygging
- Studieplan

Videreutdanning i magnetisk resonans (MR)

Studiet gir 60 studiepoeng og tilbys som nettbasert deltidsstudium over to år, eller på heltid over et år.

MR-radiografer jobber med svært avansert teknikk, og teorien bak er omfattende og kompleks. Videreutdanning i MR er et studie som er tilrettelagt for radiografer som ønsker en fordypning i MR. Studiet har fokus på forståelse av MR-teori for praktisk anvendelse og nytte i klinikk.

Forventet læringsutbytte

Studentene skal gjennom studiet utvikle profesjonell kunnskap og ferdigheter, og stimuleres til kritisk tenkning rundt og ansvarsfull utnyttelse av MR- teknologien, både når det gjelder daglig bruk av modaliteten til diagnostisk bildeframstilling og utvikling/forskning på området.

Etter fullført utdanning forventes det at du:

har inngående kunnskaper om MR-teknologien og dens prinsipper for dannelse og bearbeidelse av MR-bilder
kan metodiske prinsipper og teknikker innen områder som omfattes av studiet
kan anvende kunnskap innenfor metodiske prinsipper og teknikker som omfattes av studiet
kan anvende kunnskap innenfor pasientsikkerhet og bruk av kontrastmidler i forbindelse med undersøkelser
har tilegnet seg kunnskaper innen avansert MR-teknologi, som diffusjon, prefusjon, parallell avbildning, funksjonell MRI og MR-angiografi
kan bruke og justere metoder og teknikker som omfattes av studiet på en selvtendig måte
kan bruke relevante metoder innenfor pasientsikkerhet og bruk av kontrastmidler i forbindelse med undersøkelser
kan bearbeide MR-bilder og foreta vurdering av bildekvalitet
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
har lagt et faglig fundament for videre kompetanse- og fagutvikling på området og et grunnlag som kan utgjøre en del av høyere grads studier innen MR-faget
kan delta med faglig tyngde i tverrfaglige diskusjoner om MR- teknologi og bruken av den
kan være en ressursperson på egen avdeling vedrørende MR-teknikk og praktisk bruk av modaliteten

Les mer om studiet under Studiets oppbygging
Se også egen side med studieplan

Slik søker du

Du blir nå sendt videre til Samordna opptak, hvor du søker opptak på studiet.

For å søke studieplass må du registrere en søknad. Du må sende inn vitnemål og attester, og du må følge opp søknaden din.

Hvis du har norsk personnummer må du bruke ID-porten for å søke gjennom Samordna opptak. Du kan bruke både MinID, BankID, Buypass og Commfides.

Husk å skaffe deg elektronisk ID i god tid før søknadsfristen og sørg for å ha den tilgjengelig gjennom hele opptaksperioden.

Er du klar for å sende søknad nå, kan det være lurt å notere ned studiekoden til studiet du ønsker å søke før du går videre til Samordna opptak.

Gå til
samordna opptak

Lukk

Søknadsfristen har utløpt

Kontakt oss

Spørsmål om studiet

Spørsmål om opptak

Søknadsfrist

For å søke studieplass må du registrere en søknad innen søknadsfristen. Du må sende inn vitnemål og attester, og du må følge opp søknaden din.

Frist for de fleste studier med opptak via samordna opptak er 15. april.

Enkelte søkere har søknadsfrist 1. mars

- søkere med utenlandsk utdanning
- søkere som søker med realkompetanse
- søkere som søker om tidlig opptak
- søkere som søker om særskilt vurdering

Mer om særskilt frist for studier som har opptak via samordnaopptak.no

15 apr 2015

For søkere uten norsk personnummer

Studietype

FORKURS: Kvalifiserende studie.

BACHELOR: Grad innen høyere utdanning som tildeles etter tre års grunnutdanning, eller 180 studiepoeng.

PROFESJONSUTDANNING: Grad innen høyere utdanning, f.eks. lærer, som tildeles etter fire års grunnutdanning.

MASTER: Grad innen høyere utdanning som tildeles etter utdanning av bestemt omfang og nivå på toppen av en bachelorgrad.

Ph.d: Grad som bygger på mastergrad eller tilsvarende utdanning. Ph.d er den høyeste akademiske graden du kan oppnå i Norge. Studiet skal være basert på uavhengig forskning, eller gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram.

VIDEREUTDANNING: Utdanning som bygger på fullført annen høyere utdanning.

KANDIDATSTUDIUM: To-årig grunnutdanning som gir tittelen høgskolekandidat.

ÅRSSTUDIUM: Ett-årig grunnstudium som ikke er gradsgivende.

ENKELTEMNE: Minste mulige studieenhet med egen eksamen.

Videreutdanning

Undervisningsform

Et studium kan ha ulike undervisningsformer, f.eks. heltid, deltid og nettbasert.

Heltidsstudiet er et fulltidsstudium, mens deltid er tilrettelagt for kombinasjonen jobb og skole.

Nettbasert undervisning er en fleksibel undervisningsform, og et supplement til vanlig klasseromsundervisning.

Deltid, Heltid

Varighet

Studieåret er delt i to semester, høst- og vårsemester.

2 år

Studiepoeng

Beskriver hvor omfattende et fag eller studium er. Et fulltidsstudium ved norske høyskoler og universitet er på 30 studiepoeng pr. semester/halvår.

Opptakskrav

Opptak til studier er underlagt regler for å sikre at opptaket blir gjort riktig. Noe av regelverket finnes i lovs form, og mye er gitt i forskrifter og i retningslinjer.

Les mer om regler for opptak

For de fleste studieprogrammene er opptakskravet generell studiekompetanse (GSK). Til noen studieprogram er det spesielle opptakskrav i tillegg til GSK, mens andre studieprogram er unntatt fra kravet om GSK.

Les mer om opptakskrav

Utdanning som radiograf, stråleterapeut, lege, fysiker eller andre kandidater me...

Politiattest

Politiattest ved opptak til studier ved HiST

Poengberegning

Du blir poengberegnet ut fra opptaksgrunnlaget ditt. For søkere til grunnstudier er dette snittet fra videregående skole, inkludert eventuelle ekstra poeng.

For søkere til videreutdanninger og masterstudier er det et snitt av karakterene i opptaksgrunnlaget.

Søkere rangeres ut i fra oppnådde poeng. Konkurransepoengene er summen av tre po...

Poenggrense

Poenggrensen varierer fra år til år.

Poenggrensen angir den med lavest poengsum som kom inn ved fjorårets opptak.

En poenggrense er aldri bestemt på forhånd, men avgjøres av flere faktorer; antall søkere, poengsummen til de ulike søkerne og endring i antall studieplasser.

PRIMÆR: Skolepoeng er den poengsummen du har før vi har lagt til tilleggspoeng og alderspoeng. I kvote for førstegangsvitnemål er det denne poengsummen du konkurrerer med.

ORDINÆR: Konkurransepoeng er den poengsummen du får etter at tilleggspoeng og alderspoeng er lagt til. I den ordinære kvoten konkurrerer du med konkurransepoengene dine.

For mer informasjon om hvordan du regner ut poengene – se poengberegning eller ta kontakt med Opptakstjenesten.

Alle
Ordinær

Besøksadresse