Fellesadministrasjonen / Strategisk plan 2005 - 2009 / Kapittel 2 Utdanning og læringsmiljø
Kapittel 2 Utdanning og læringsmiljø
HiT skal tilby høgere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Utdanningen skal omfatte grunnutdanning, videreutdanning, etterutdanning og doktorgradsutdanning. Det internasjonale perspektivet skal være en integrert del av utdanningene.
2.1 Overordna målsettinger
Utdanningstilbudene skal ha høg kvalitet, være attraktive og imøtekomme etterspørselen etter kompetanse i samfunnet. Høgskolen skal ha fokus på læring og endring i et stimulerende læringsmiljø.
2.2 Mål
2.2.1 Studietilbud og studiegjennomføring
- HiT skal få rett til å tildele doktorgrad på nærmere definerte områder innenfor
- Gass- og energisystemer
- Kulturfag
Tidspunktene for iverksetting må vurderes i forhold til framdrift i planarbeidet og kostnader ved drift av tilbudene.
- Det skal bygges opp nye studietilbud på mastergradsnivå i slik prioritert rekkefølge:
Fase 1:
- Det humanistiske området (språkdidaktikk)
- Det helse- og sosialfaglige området
Fase 2:
- Det pedagogiske området
- Det økonomisk-administrative området
Tidspunktene for iverksetting må vurderes i forhold til framdrift i planarbeidet og kostnader ved drift av tilbudene.
- Høgskolens studietilbud skal være tilpasset etterspørselen i samfunnet og høgskolens økonomi.
2.2.2 Dimensjonering og resultater
Høgskolen skal nå følgende mål:
- Antall studenter (heltidsekvivalenter finansiert over grunnbevilgningen) skal øke fra ca 4500 til ca 5000. Økningen skal særlig skje innenfor helse- og sosialfag og innenfor idretts-, kroppsøvings- og friluftslivsfag.
- Den gjennomsnittlige produksjonen av studiepoeng pr student skal øke med 10 %, og minst ligge på gjennomsnittet for statlige høgskoler. Det skal være økning på alle fagområder, men særlig der produksjonen er svakest i utgangspunktet.
- Kandidatproduksjonen skal øke i takt med økningen i produksjonen av studiepoeng pr student og antallet heltidsekvivalenter.
- Antall heltidsekvivalenter i eksternt finansiert etter- og videreutdanning skal øke med 15 %.
2.2.3 Studiekvalitet og læringsmiljø
- Studiekvaliteten og det totale læringsmiljøet skal forbedres kontinuerlig målt ved de indikatorene som inngår i høgskolens kvalitetssikringssystem, og systemet skal utvikles for å imøtekomme denne oppgaven.
- Samarbeidet mellom profesjonsutdanningene og yrkesfeltet skal styrkes.
2.3 Strategier
2.3.1 Studietilbud og studiegjennomføring
- Det skal tilbys femårig lærerutdanning med integrert praktisk-pedagogisk utdanning i samarbeid mellom Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning og Avdeling for allmenne fag.
- Mulighetene for å ta mastergrad for lærere skal økes i samarbeid mellom Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning og Avdeling for allmenne fag og markedsføres bedre.
- Tallet på lærere/lærerstudenter som utdanner seg i matematikk, norsk og engelsk skal økes.
- På det teknologiske området skal studentsøkningen økes gjennom omlegginger både på bachelorgrads- og mastergradsnivå, ut fra en analyse av konkurransesituasjonen og av hvordan fagmiljøet bør utvikles. Det skal gjennomføres både innholdsmessige endringer og samordning av studieprogrammer, eventuelt kombinert med nedlegging. Ordningen med opptak fra yrkesfaglig studieretning (Y-veien) skal videreføres og eventuelt utvides.
- I natur- og miljøvernfag skal studentsøkningen økes gjennom at bachelorgradsstudiene tilpasses etterspørselen i markedet. Det skal gjennomføres både innholdsmessige endringer og samordning av studieprogrammer, eventuelt kombinert med nedlegging.
- Innenfor IT-fag skal studentsøkningen økes ved at studiene gjennomgås og tilpasses etterspørselen i markedet gjennom tiltak som endringer i studieprogrammet, integrering i andre studier, desentralisering og nettbasering.
- Det økonomisk-administrative området i Bø skal framstå som et klarere faglig tyngdepunkt med økt vekt på FoU-virksomhet og samhandling med regionalt samfunns- og næringsliv. Det skal gis studietilbud i Grenland, også på dagtid.
- Det skal utarbeides en plan for hvordan økningen innenfor helse- og sosialfag og innenfor idretts-, kroppsøvings- og friluftslivsfag skal skje.
- Høgskolen skal fortsatt tilby noen studier som på en særlig måte er med på å profilere høgskolen i nasjonal sammenheng. Liksom for andre studier skal oppfylling av studieplasser, gjennomstrømming, kandidatproduksjon, kostnadseffektivitet og innpassing i høgskolens fagprofil for øvrig kontinuerlig vurderes.
- Ledelsesfag skal i sterkere grad integreres i høgskolens studieprogrammer, og avdelingene bør samarbeide for å få dette til.
2.3.2 Finansiering og ressursfordeling
- HiT skal samhandle med eksterne samarbeidspartnere med sikte på å få etablert et universitets-/kompetansefond i Telemark for å kunne realisere universitetsambisjonene.
- Det skal årlig settes av strategiske satsingsmidler til planlegging av master- og doktorgradsstudier.
- Det skal utvikles et system for kostnadsberegning for hvert enkelt studieprogram, og slike beregninger skal foreligge hvert år ved fastsettelse av studieprogrammet.
- Det skal fastsettes krav til søkning, økonomisk bærekraft og behov, og studier som ikke fyller slike krav etter en kost/nytteanalyse, skal legges ned.
- Videreføring av eksisterende mastergradsstudier skal vurderes ut fra studenttilgang og kostnader. Målet for antall slike studier settes til ca. 10.
2.3.3 Studiekvalitet og læringsmiljø
- Kvalitetssikringssystemet skal videreutvikles i samarbeid mellom ledelsen på alle nivåer, de tilsatte og studentene, og integreres i den løpende virksomheten.
- Arbeidet med å implementere prinsippene bak kvalitetsreformen skal fortsette.
- Undervisningspersonalets pedagogiske kompetanse skal heves, bl.a. gjennom obligatoriske kurs i høgskolepedagogikk, kollegaveiledning m.v.
- Pedagogikkmiljøet ved Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning skal styrkes for å bidra faglig til pedagogisk kompetanseheving og utvikling av høgskolens læringsmiljø.
- Det skal vurderes å opprette et avdelingsovergripende læringssenter i høgskolen for å styrke arbeidet med utvikling av pedagogiske arbeidsformer og undervisningsorganisering.
- Det skal utarbeides konkrete opplegg for å utvikle relevant praksisopplæring og yrkesrettet FoU knyttet til hver profesjonsutdanning.
- Organiseringen og kvalitetssikringen av samhandlingen mellom profesjonsutdanningene og yrkesfeltet skal bedres.
- De studieadministrative tjenestene skal forbedres, bl.a. gjennom tiltak for kompetanseutvikling innen studieveiledning, saksbehandling, kvalitetssikringsarbeid og fag- og studieplanarbeid.
- Samarbeidet med SiTel for å videreutvikle et godt læringsmiljø skal intensiveres.
- Høgskolen skal legge til rette for bedre samhandling med studentorganene, og det skal lages en plan for utvikling av studentdemokratiet.
2.3.4 Undervisningsorganisering
- Flere utdanninger, også etter- og videreutdanninger, skal nettbaseres.
- Høgskolens IKT-infrastruktur skal videreutvikles og utnyttes bedre gjennom utvikling av nye IKT-baserte lærings- og arbeidsformer og pedagogisk kompetanseheving i den forbindelse, jf. punktet om at opprettelse av et eget læringssenter skal vurderes.
2.3.5 Rekrutteringstiltak
Høgskolen skal utarbeide nye strategier for rekrutteringsarbeidet basert på økt kunnskap om studentrekruttering.
