Masterstudenter viser at rehabiliteringstiltak virker
Tre måneder etter avsluttet opphold ved Attføringssenteret i Rauland opplever brukerne en klar og entydig bedring i egen arbeidsevne. Fra å være mest fokusert på det idrettsfysiologiske, er behandlingsopplegget nå mer helhetsorientert. Det viser arbeider fra mastergradsstudentene Tore Braathen og Ann-Marit Flokenes ved Høgskolen i Telemark.
I dag og i morgen blir deler av dette presentert på en konferanse om arbeidsrettet rehabilitering i Rauland.
Attføringssenteret i Rauland, som er nær nabo til høgskolens institutt for folkekultur, ble åpnet i 1986, og formålet er å hjelpe langtidssykmeldte til å kunne fortsette i yrkesaktivitet. Senteret har plass til 50 brukere der de fleste er inne på et fire ukers opphold.
- Tre måneder etter avsluttet opphold rapporterer brukerne en klar og statistisk entydig bedring i egen arbeidsevne, sier Tore Braathen som i sitt mastergradsarbeid har undersøkt effekten av attføringssenterets opplegg.
I undersøkelsen er brukergruppa kontrollert mot ei kontrollgruppe som er trukket ut fra Rikstrygdeverkets lister over langtidssykmeldte.
- Begge gruppene med langtidssykemeldte opplevde bedring i arbeidsevnen etter tre måneder. Men bedringen var langt større for den gruppa som hadde gjennomført et opphold ved attføringssenteret, sier Tore Braathen.
Han har også sett på hva det var ved arbeidsplassen som medførte sykemelding og behov for opphold ved attføringssenteret. Opplevde høye krav, lav grad av sosial støtte fra kolleger og ledere, lav grad av mestring og uklare rolleforventninger var de fire klareste negative faktorene.
Trygghet og mestring
Ann-Marit Flokenes har analysert treningsopplegget ved Attføringssenteret i Rauland slik det ble praktisert i starten og sammenlignet det med dagens virksomhet.
- Det er en klar endring fra rene idrettsfysiologiske og naturvitenskaplige idealer med testing av oksydenopptak og muskelstyrke til dagens mer helhetlige vinkling der psykiske og sosiale perspektiver som trygghet, mestring og læring trekkes inn i treningen og i opplegget for oppholdet, sier hun.
Attføringssenteret i Rauland står foran en utvidelse av virksomheten etter at Stortinget i revidert nasjonalbudsjett i juni satte av to millioner kroner til å videreutvikle senteret i Rauland til et nasjonalt kompetansesenter for yrkesrettet rehabilitering.
Jomfrulig forskningsmark
Direktør Svein Kostveit ved attføringssenteret er glad for den forskningen og kunnskapshevingen som mastergradsoppgavene medfører. Foruten de to masterstudentene fra Høgskolen i Telemark er det utført masteroppgaver ved senteret fra studenter ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Lillehammer og Norges idrettshøgskole. Og han ønsker mer forskning.
- Her er det mye mer å ta tak i. Både nasjonalt og internasjonalt er det forsket svært lite på yrkesrettet rehabilitering. Dette er jomfrulig mark både for studenter og forskere, sier han.
- Vi bygger systematisk opp nettverk og kontakter til forsknings- og kompetansemiljøer. Universitetet i Bergen er en hovedsamarbeidspartner. Men Høgskolen i Telemark er en enda mer nærliggende institusjon som vi også ønsker et mer formalisert samrbeid med, sier direktør Svein Kostveit
