Form og design, årsstudium

Med forbehold om endringer fram til 1. mars

Innledning

Tre og metall er materialer som har en viktig plass i vår gjenstandskultur. Derfor bør det høre til vår allmenndanning å ha kjennskap til bruk av disse materialer slik de har vært brukt i fortid og brukes i nåtid.

Planen bygger på fellesmålene for kunst og håndverk i rammeplanen for allmennlærerutdanning, og rammeplan for faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3.april 2003.

Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. På denne bakgrunn skal studiet gi grunnlag for utvikling og bevisst holdning til fagområdets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet.

Studiet er i første rekke siktet inn mot arbeid i grunnskolen.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Mål for studieprogrammet

Studentene skal:

• ha kunnskap om og ferdigheter i bearbeiding av tre og metall som hovedmaterialer
• utvikle kompetanse i formutvikling og design av bruksform gjennom problemløsende prosesser
• kunne dokumentere og visualisere skapende prosesser fra idè til ferdig produkt
• kjenne hovedretninger og særtrekk i kunst- og formkulturen, både nasjonalt, internasjonalt og ha ferdigheter i formidling av kunst og formkultur
• ha kunnskaper om ulike lærings– og erkjennelsesformer knyttet til estetisk og praktisk skapende virksomhet
• kunne organisere funksjonelle verksteder for skapende virksomhet med basis i tre og metall

Videre studiemuligheter

Studiet kan være:

• et 4. år i Allmennlærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag
• videreutdanning for søkere med fullført Lærer- eller Førskolelærerutdanning
• faglig grunnlag for opptak til Masterstudiet i formgiving, kunst og håndverk
• faglig grunnlag for opptak til Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk
• del av en flerfaglig bachelor
• allsidig faglig grunnlag for videre kunstfagrelaterte studier

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Fagplanen er organisert i seks delemner:

1. Material, redskap teknikk, 10 studiepoeng
2. Bruksformdesign, produktutvikling, 10 studiepoeng
3. Skulptur, installasjon, 10 studiepoeng
4. Grunnleggende fagdidaktiske og fagteoretiske emner, 5 studiepoeng
5. Kunst og formkultur, 10 studiepoeng
6. Faglig individuelt fordypningsprosjekt, 15 studiepoeng

Arbeids- og læringsformer

Studiet skal være preget av veksling mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og didaktisk refleksjon.

Utstillinger, samlinger, museer og gallerier er en del av den faglige formidlingen. Arbeid med ulike former for utstilling og andre visuelle dokumentasjons- og presentasjonsformer skal integreres i alle emner i studiet.

Fagrelaterte studieturer på inntil 8 dager i inn - eller utland, og kortere ekskursjoner over 1 - 2 dager skal inngå som en faglig og obligatorisk del av studiet.

Aktiv deltakelse i og medansvar for ulike felles formidlingsprosjekt, for eksempel ” Åpen dør”, skal inngå som en obligatorisk del av studiet.

En stor del av studiet har krav om obligatorisk frammøte. Krav til obligatorikk skal tydeliggjøres nærmere i årsplan/semesterplan eller periodeplan. Betydningen av nærvær, deltagelse i og ansvar for et aktivt skapende arbeids og verkstedsmiljø er en viktig faktor for studieutbyttet.

Forholdet mellom teori/praksis

Fagpraksis i grunnskolen ( 2-4 uker avhengig av hvilket studieprogram studenten følger) inngår som en obligatorisk del av studiet og skal organiseres som prosjekt. Praksisgruppenes sammensetning kan variere i antall ut fra hensikt og behov. Det skal legges vekt på å bevisstgjøre den enkelte student i forhold til egen realkompetanse og ansvar for faglig læring og utvikling.

Ved valg av arbeidsmåter skal læreplanverket for grunnskolen (Kunnskapsløftet) være retningsgivende.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet og til å få innsikt i egne forutsetninger for læreryrket.

Vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til økt innsikt og forståelse for egne faglige forutsetninger, både for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. Erfaringer med ulike vurderingsformer er også en del av utviklingen av faglig sluttkompetanse. Innenfor hvert delemne i studiet er det formulert ulike kompetansemål. Studenten vil bli vurdert i forhold til oppnådd kompetanse.

Eksamen

Sluttvurderingen i faget er sammensatt av vurderingsresultatene fra:

• 1 presentasjonsmappe fra 1. semester 25 %
• 1 presentasjonsmappe fra 2. semester 30 %
• Skriftlig prøve i kunst og formkultur 15 %
• Faglig fordypningsprosjekt 30 %

Det gis én samlet karakter på vitnemålet. Karakterskalaen er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensum

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.