Matematikk 2

Med forbehold om endringer fram til 1. mars

Innledning

Matematikk er en viktig del av vår kultur, både som vitenskap og som redskap innenfor forskjellige områder i samfunnet og i andre vitenskaper. Matematikk spiller også en sentral rolle innen mange former for skapende virksomhet. Derfor er matematikk et sentralt fag i grunnskolen og i allmennlærerutdanningen. Gjennom studiet i matematikk vil studentene møte faget i mange sammenhenger, og det vil spesielt bli fokusert på sentrale kunnskaper i matematikk, fagets egenart, og barns læring av matematikk.

Målgruppe og opptakskrav

Lærerstudenter

Mål for studieprogrammet

Studiet skal utdype viktige matematiske emnene funksjoner, statistikk og sannsynlighet. Formidlingsaspektet vektlegges, men studiet skal også gjøre studentene bedre kjent med matematikken på dens egne premisser. Det er et mål at studenter med fordypning i matematikk skal kunne fungere som resursspersoner i faget. Målene er beskrevet i detalj i fagplanene for hver av de to modulene(nedenfor).

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Matematikk 2 er delt inn i ulike målområder:

• Modul 1 dekker målområdet funksjonslære.
• Modul 2 dekker målområdene statistikk og sannsynlighet
• Målområdet didaktikk inngår i begge moduler.

De to modulene gir hver 15 studiepoeng, hele kurset altså 30 til sammen.

Arbeids- og læringsformer

Matematikk 2 går over hele studieåret, med avsluttende eksamen i mai/juni. Det vil normalt tilbys 4 timer indervisning i hver av modulene i undervsiningsukene (undervsiningsukene spesifiseres i semesterplanen). En undervsiningssekvens vil kunne bestå av både forelesning og øving, men det legges opp til at vi kan være fleksible med hensyn til bruken av timene. I tillegg tilbys individuell veiledning i forbindelse med øvingsoppgaver.

I Matematikk 2 inngår det et fagdidaktisk arbeid. Det fagdidaktiske arbeidet er todelt, med en innlevering i slutten av hvert semester.

Forholdet mellom teori/praksis

For 3. årsstudenter som tar faget som del av grunnutdanning skal det være praksis.

Vurderingsformer

Karakteren i Matematikk 2 beregnes på grunnlag av karakteren på to 5-timers skriftlige prøver, en i hver av de to modulene. Ved beregning av karakteren teller det fagdidaktiske arbeidet 25 % og den skriftlige prøven 75 %.

Alle komponenter må være bestått før endelig karakter kan beregnes.

Det gis bokstavkarakterer fra A til F, med A som beste karakter, og E som dårligste karakter for bestått. Kandidater som ikke består får karakteren F.

Pensum

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.