Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 20KRL

Forkunnskaper

Undervisningen starter på et nivå som tilsvarer avlagt eksamen i faget Religion og etikk i videregående skole. Studenter som ikke befinner seg på dette nivået, må selv ta ansvar for å nå et tilsvarende begynnernivå i studiet. Nyere lærebøker i religion og etikk for videregående skole kan brukes i denne forbindelse. Se forslag bakerst i litteraturlisten

Læringsmål

Innledning

KRL-faget er tverrfaglig. Det har røtter i ulike akademiske fagtradisjoner, blant annet kristendomskunnskap, religionsvitenskap, teologi og filosofi, men faget står også i nær forbindelse med en rekke samfunns- og kulturfag. Og faget har viktige estetiske perspektiver.

Lærerstudentene skal utvikle kompetanse i å forstå både norsk kultur og tradisjon og den flerkulturelle virkeligheten. Som det tilsvarende faget i grunnskolen har kristendoms-, religions- og livssynskunnskap i lærerutdanningen en brobyggerfunksjon og skal bidra til å skape økt forståelse, respekt, åpenhet og fredelig sameksistens. Faget skal bygge opp under felles verdier og fremme toleranse og aksept for ulikhet. Vektingen mellom kristendom og andre religioner og livssyn skal være om lag som i læreplanen for grunnskolen.

Valgfrihet i oppgavetema og pensum vil gi rom for fordypning i forhold til studentenes interesser og deres religiøse og kulturelle bakgrunn.

IKT vil være et sentralt redskap i studiet fra starten av og de fleste oppgaver i studiet skal leveres elektronisk.

Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon. Faget gir innføring i grunnleggende etiske og filosofiske emne tilsvarende 3 sp. Ut i fra Rammeplanen og høgkolens plassering av profesjonstemaer vil studiet omfatte følgende målområder og delemner:

Faglig og fagdidaktisk kunnskap

Kristendom

Studentene skal

• ha kunnskap om Bibelen – dens tilblivelse, inndeling, hovedinnhold, sentrale fortellinger og litterære uttrykksformer – og Bibelens betydning som kultur- og troskilde
• ha god kunnskap om kristendommens historie og kristenlivet i vår tid: viktige skikkelser, kristne ritualer og høytider, religiøse symboler og lokalt kristenliv knyttet til Den norske kirke og andre kristne trossamfunn.
• kunne gjøre rede for hovedtrekkene i kristen troslære og etikk

Andre religioner og livssyn

Studentene skal

• ha kunnskap om hinduisme, buddhisme, jødedom og islam og kunne drøfte likheter og forskjeller i ulike religiøse tradisjoner.
• ha kunnskap om sekulære livssyn, blant annet livssynshumanismen i Norge
• ha kjennskap til utviklingen av det religiøse livet i verden i dag og ha forståelse for den betydning religion og livssyn har for individet og samfunnet, inkludert kjønns- og likestillingsperspektivet

Etikk og filosofi

Studentene skal

• kjenne til sentrale tenkere og ideer fra vestens filosofihistorie, med særlig vekt på menneskesyn og natursyn
• ha kunnskap om grunnleggende etiske teorier, om etiske verdier i de viktigste religions- og livssynstradisjonene og om den kristne og humanistiske etikk som basis for barnehagens og skolens verdiforankring
• forstå betydningen av religion og livssyn for barns sosialisering, inkludert kjønns- og likestillingsperspektivet
• ha kunnskap om og kunne drøfte betydningen av ulike menneskerettskonvensjoner, for eksempel verdenserklæringen om menneskerettighetene, FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene, FNs barnekonvensjon og ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater

Å være lærer i KRL

Studentene skal

• ha kunnskap om grunnskolefagets historie, begrunnelse, innhold og formål og det regelverket som gjelder for faget
• være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere KRL-opplæring på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte
• kunne legge til rette for lokal tilpasning av opplæringen
• kunne gi tilpasset opplæring ut fra elevenes tros- og livssynsgrunnlag
• ha forståelse for oppgaven som verdiformidler i et flerkulturelt samfunn
• kunne benytte IKT som redskap og vurdere bruken av dette redskapet i et etisk perspektiv

Samhandling og refleksjon

Studentene skal

• ha yrkesetisk kompetanse og kunne reflektere over sin rolle som KRL-lærere
• kunne utvikle tillitsforhold og samarbeid med elever og foreldre/foresatte med ulik kulturell og religiøs bakgrunn
• kunne hjelpe hver enkelt elev videre i eksistensielle spørsmål av etisk, religiøs og livssynsmessig art
• kunne drøfte etiske spørsmål på grunnlag av faglig kunnskap og innsikt i elevenes livssituasjon
• kunne bruke faglig og praktisk kompetanse innenfor KRL-faget i dialog og samarbeid med andre fag

Organisering

Arbeidsformer

Studiet blir i stor grad organisert omkring arbeid med elektroniske mapper. Studentene skal som regel levere et mappebidrag eller gjennomføre/bestå en test/prøve ved slutten av hver større undervisningsbolk i studiet. I tilknytning til mappebidragene skal studentene også velge deler av sitt pensum. Se nærmere under punktene om obligatorisk arbeid og pensumslitteratur.

Forelesninger vil gi en grunnleggende innføring i fagstoffet og hjelp til å sette fagstoffet inn i en større faglig sammenheng. Forelesningene vil være konsentrert om de viktigste og vanskeligste deler av fagstoffet. Lærerne vil også etter avtale gi tilbud om forelesninger i stoff som studentene velger å jobbe med i sine mappeoppgaver.

På deler av undervisningen vil det være obligatorisk oppmøte. Disse timene vil vektlegge praktiske demonstrasjoner og øvinger og samtale og gruppediskusjoner. All praksis-forberedelse og praksisoppsummering vil være obligatorisk. Obligatoriske timer vil være avmerket på semesterplanene og studenten signerer med navnetrekk for oppmøte.

Alle studenter må regne med mye selvstudium og selvstendig arbeid i faget. Studiet vil innbefatte deltagelse i et tverrfaglig prosjekt. Deler av studiet, også utenom prosjektet, vil bli organisert tverrfaglig.

Praksis

Alle studentene vil få KRL-praksis i løpet av 2. studieår. Praksisformene vil være både periodepraksis og fagdidaktisk praksis. Et av mappebidragene skal skrives i tilknytning til praksis.

Obligatorisk arbeid

a. Studentene må delta i minst 80% av de obligatoriske delene av studiet. Dette inkluderer undervisningstimer som er ført opp som obligatorisk på semesterplanen og ulike typer arbeidskrav blant annet Multiple-choice-prøver via Classfronter. Obligatoriske deler av studiet vil framgå av semesterplanene i studiet

b. Studentenes arbeidsmappe skal bestå av ulike bidrag i tilknytning til arbeidet i undervisningsperiodene og praksis. Det er også rom for selvvalgt fordypning. Antallet mappebidrag vil avhenge av størrelsen på mappebidragene. Krav til mappen er at det må dokumenteres at studenten har fordypet seg innen alle målområder i studiet. Ut fra vektingen i fagplanen må kristendommen har mer vekt enn andre målområder. De ulike mappebidragene kan ha forskjellig karakter og ulikt omfang, men minst et eller to av dem skal ha karakter av faglig fordypning. Et av mappebidragene skal ha tilknytning til studentenes praksis. Ett eller to av mappebidragene skal være gruppebesvarelser. (min. to studenter) Et eller to av mappebidragene skal være tverrfaglige. Det vil bli satt frister for innlevering av mappeoppgaver underveis. Dersom disse fristene ikke overholdes mister studenten muligheten for veiledning.

Det vil bli gitt en mer detaljert orientering om krav til mappebidragene i starten av studiet.

Temaene for studentenes mappebidrag må godkjennes på forhånd av faglærer, og arbeidsmappen må være godkjent før studentene får gå opp til avsluttende vurdering/eksamen

Innhold

Se læringsmål.

Vurderingsformer

Studentene skal vurderes fortløpende i studiet og få gruppevis og individuell vurdering og tilbakemelding

Endelig karakter i studiet settes på bakgrunn av følgende:

1. Vurdering av et utdrag av mappebidragene, vektes 50% . Det vil bli gitt nærmere orientering om utvalgskriterier og frister for innlevering etter at arbeidsmappene er godkjent
2. En muntlig prøve som tar utgangspunkt i den enkelte students mappeinnleveringer, men som i tillegg vil kunne omhandle temaer fra hele studentens pensum. Vektingen på denne delen vil være 50%

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det vil også bli gitt anledning til å ta 10 studiepoeng ekstra i faget. Dette krever et pensum som er 50% større enn pensumet for 20 studiepoeng og forutsetter dessuten et noe høyere nivå på de skriftlige oppgavene. Nærmere orientering vil bli gitt ved studiestart.

Pensum