Studiet dekker pedagogisk bruk av IKT i skolen. IKT brukes her om den samlede digitale teknologien som påvirker dagligliv, samfunn og arbeid. Informatikk for lærere er et videreutdanningstilbud for lærere i barnehage, grunnopplæring eller annen pedagogisk virksomhet. Faget inngår også i den valgfrie delen av 4-årig allmennlærerutdanning. Studiet skal gi et teoretisk og praktisk grunnlag for å mestre nye arbeidsformer og aktuelt teknisk utstyr. Videre tar studiet opp teknologiens rolle i skole, samfunn og arbeidsliv.
Det er en forutsetning for deltakelse at studentene kjenner til bruk av standard IKT-verktøy og disponerer egen PC med standard programvare og internettilgang.
Målgruppe:
Lærere på alle trinn i grunnskolen.
Opptakskrav:
Generell studiekompetanse.
Gjennom studiet skal studentene:
Teknologien er i rask utvikling. Arbeidsformene i studiet skal motivere studentene til å bli i stand til å følge med i utviklingen på egen hånd etter endt utdanning.
Studiet kan inngå i gradsoppbygging og kombineres med Informatikk II for lærere og gi årsenhet i informatikk.
Informatikk for lærere omfatter tre hovedemner:
Dette hovedemnet inneholder to moduler:
Grunnkurs (8 sp):
Maskin- og programvare for multimedia og kommunikasjon (4 sp):
I dette hovedemnet skal studentene gjøre seg kjent med datamaskiner og periferiutstyr. Studentene skal tilegne seg tilstrekkelig grunnlag for på egenhånd å kunne sette seg inn i bruk av nytt utstyr ved hjelp av håndbøker og veiledninger.
I arbeidet med dette hovedemnet skal studentene trenes i å dra nytte av IKT i undervisning og egen læring/eget arbeid. Det blir lagt vekt på bruk av informasjonsteknologi i utdanningssystem og samfunn.Hovedemnet har disse modulene:
IKT i undervisning/fag (6sp):
Arbeidet med denne delen av studiet henter elementer fra
IKT i problemorientert arbeid (6sp):
Studentene skal
Prosjektoppgaven skal knyttes til et tema- eller problemområde og kan eksempelvis inneholde elementer som
Arbeidet med prosjektoppgaven skal fremme problembasert læring. Det blir forelest i programapplikasjoner som studentene vil ha nytte av i denne sammenhengen. Prosjektgruppene skal presentere prosjektarbeidet ved hjelp av WWW-sider eller annen programbasert presentasjon.
En viktig side ved arbeidet med Samfunnsinformatikk er å gjøre tydelig at en rekke spørsmål i emnet er preget av interessekonflikter. Studentene skal gjøre seg kjent med ulike syn og øve opp evnen til å analysere motsetninger.
Emnet omfatter:
Det er naturlig å drøfte verdikonflikter i forbindelse med bl.a.:
Det er lagt vekt på å gi studentene et teoretisk og praktisk grunnlag for å mestre nye arbeidsformer og aktuelt teknisk utstyr og å drøfte teknologiens rolle i skole, samfunn og arbeidsliv.
Det forutsettes at studentene har kunnskaper tilsvarende lærerutdanningens tilbud om innføringskurs i IKT. De to første ukene i høstsemesteret blir brukt til å forberede studentene m.h.t. forkunnskaper.
|
Obligatorisk emne
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Undervisningen strekker seg over hele studieåret. Studiet er basert på varierte arbeidsformer som forelesning, seminar, arbeid med datamaskiner individuelt og i gruppe, ekskursjoner og prosjektarbeid. Lærestoffet blir arbeidet med dels i forelesninger, dels i grupper og dels individuelt. Arbeidsformer egnet for problembasert læring blir foretrukket der det kan gjennomføres.
I studiedelen Innføring i bruk av informasjonsteknologi og Informasjonsteknologi i undervisning og læring blir det gitt minst fem obligatoriske mappeoppgaver. Disse blir vurdert til bestått/ikke bestått og er en forutsetning for at kandidaten kan framstille seg til eksamen. Frister for innlevering blir tilpasset emnene og fordelt i studieåret. Oversikt over obligatoriske mappeoppgaver og studentaktivitet blir gitt i semesterplanen ved semesterstart.
Fravær fra obligatorisk studieaktivitet iflg semesterplanen (praktisk arbeid med datamaskin, gruppe-aktiviteter, framlegginger osv. ) og manglende innleveringer - uansett årsak - skal erstattes med tilsvarende studieaktivitet/innlevering etter avtale med faglærer. For å framstille seg til eksamen må obligatoriske deler av studiet være fullført og godkjent av faglærer.
Studentene har tilgang til PC-lab på høgskolen.
Eventuell studietur, omfang og innhold, blir avklart i samråd med studentene innen 2 mnd. etter studiestart.
Ved ekstern avvikling og fjernundervisning av studieenheten kan organisering og arbeidsformer tilpasses ulike målgrupper og lokale forhold.
Studenter som tar faget som del av allmennlærerutdanning, har obligatorisk skolepraksis iflg praksisplan ved EFL. Studenter med godkjent lærerutdanningspraksis har fagdidaktisk oppgave i skolepraksisperioden. Det legges vekt på å bruke den teoretiske kunnskapen i praksis, dette blir bl.a. ivaretatt ved praksis i grunnskolen der studenten bruker informasjonsteknologien i skolens fag.
Før studentene kan framstille seg til avsluttende vurdering, må de obligatoriske oppgavene være godkjent. Sluttvurdering består av:
| Skriftlig elektronisk og individuell eksamen med emner fra hele kurset | Varighet: 3 timer | Vekt: 35% |
| Praktisk eksamen som løses ved bruk av PC (hjemme-eksamen) Arbeidsgrunnlag: En mappeoppgave | Varighet: 2 dager | Vekt: 40% |
| Prosjektoppgave fra 'IKT i problemorientert arbeid" | Vekt: 25% |
En av mappeoppgavene er arbeidsgrunnlag for praktisk hjemme-eksamen.
Ved ekstern- og fjernundervisning av studieenheten kan andre vurderingsformer brukes, f eks eksamen etter hver 6 sp-modul.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Copyright © Høgskolen i Telemark
