Tre og metall ,årsstudium

Innledning

Planen bygger på fellesmålene i kunst og håndverk i rammeplanen for allmennlærerutdanning, og rammeplan for faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3.april 2003.

Studiet kan være

• et 4. år i allmennlærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag
• videreutdanning for søkere med fullført lærer- eller førskolelærerutdanning
• faglig grunnlag for opptak til masterstudiet i formgiving kunst og håndverk
• kompetansegivende grunnlag for opptak til faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk
• del av en flerfaglig bachelor
• allsidig faglig grunnlag for videre kunstfagrelaterte studier

Studiet er i første rekke siktet inn mot arbeid i grunnskolen.

Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. På denne bakgrunn skal studiet gi grunnlag for utvikling og bevisst holdning til fagområdets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet.

Tre og metall er materialer som har en viktig plass i vår gjenstandskultur. Det bør derfor høre til vår allmenndanning å ha grundig kjennskap til bruk av disse materialer slik de har vært brukt i fortid og brukes i nåtid.

Mål for studieprogrammet

Faglig og fagdidaktisk kunnskap

Studentene skal

• skaffe seg kunnskap og utvikle grunnleggende ferdigheter, formforståelse og uttrykksevne gjennom skapende arbeid med tre og metall som hovedmaterialer
• utvikle grunnleggende ferdigheter med skulptur som tredimensjonalt uttrykk og romlig form og ha erfaringer med og kunnskaper om ulike plastiske og konstruktive materialer og kunne benytte ulike materialkombinasjoner i arbeid medskulptur som uttrykksform
• utvikle grunnleggende kompetanse i formutvikling og design gjennom problemløsende prosesser og kunne vurdere sammenhengene mellom valg av materiale, teknikk, funksjon og form
• kunne dokumentere og visualisere skapende prosesser fra idè til ferdig produkt
• ha kunnskaper om og erfaringer med organisering og vedlikehold av egnet verktøy og egnede verksteder for praktisk skapende virksomhet, både for to – og tredimensjonale materialer og uttrykksformer
• ha kunnskaper om hovedretningene og den historiske utviklingen av kunst - og formkulturen – bådenasjonalt, internasjonalt og i et flerkulturelt samfunn – i fortid og samtid.

Å være lærer i kunst og håndverk

Studentene skal

• ha allsidige erfaringer med og kunnskaper om ulike faglige virkemidler, kunne lede og veilede barn og unge i ulike skapende prosesser i valg av hensikt, form, funksjon, materialer, redskaper og teknikker
• kunne reflektere omkring og se sammenhengen mellom den praktisk skapende delen av faget og utvalgte pedagogiske teorier og metoder knyttet til barns – og unges vekst, utvikling og læring knyttet til undervisning i kunst og håndverk på alle trinn i grunnskolen
• ha kunnskaper om og erfaringer med ulike lærings – og erkjennelsesformer knyttet til estetisk og praktisk skapende virksomhet
• kunne organisere funksjonelle verksteder for skapende virksomhet i faget og se estetiske kvaliteter i det fysiske miljøet som vesentlig læringsfaktor
• ha allsidige kunnskaper om og ferdigheter i formidling av kunst og formkultur
• ha bevisste holdninger til utvikling av egen faglig lærerolle

Samhandling og refleksjon

Studentene skal

• kunne initiere og være medansvarlig for faglig samhandling, refleksjon og utvikling i læringsmiljøet, kunne forvalte fagets plass både som regi – og støttefag og ta ansvar for den estetiske dimensjoni ulike tema eller prosjektarbeid- både på tvers av faggrenser, i aldersblandede grupper og i grupper med ulike personlige eller kulturelle forutsetninger
• kunne presentere og formidle ulike tredimensjonale uttrykksformer med utgangspunkt i romlige og miljømessige forutsetninger
• kunne utvikle og forstå verdien av samarbeid med ulike miljøer og personer knyttet til lokal kunst og formkultur
• drøfte og reflektere over verdier som faget kan bidra med i kultur og samfunn.
• drøfte hvordan vårt forhold til gjenstandene rundt oss påvirker vår hverdag og barn og unges oppvekstvilkår.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Fagplanen er organisert i seks delemner:

1. Material, redskap teknikk, 10 studiepoeng
2. Bruksformdesign, produktutvikling, 10 studiepoeng
3. Skulptur, installasjon, 10 studiepoeng
4. Grunnleggende fagdidaktiske og fagteoretiske emner, 5 studiepoeng
5. Kunst og formkultur, 10studiepoeng
6. Faglig individuelt fordypningsprosjekt, 15 studiepoeng

Delemne 1. Material, redskap og teknikk (10 stp)

Konkretisering av ideer forutsetter kunnskaper og ferdigheter på en rekke områder.

I delemnet material, redskap og teknikk legges det vekt på utvikling av materialkunnskap, fagteori og ferdighetstrening i en fagdidaktisk ramme. Det arbeides med de nødvendige redskaper og teknikker for å kunne bearbeide og skape i hovedmaterialenen tre og metall.

Delemne 2. Bruksformdesign, produktutvikling (10stp)

I arbeidet med bruksformdesign er det fokus på det praktisk skapende i materialer i en sammenhengende prosess fra idé til produkt. Gjennom studiet i designmetodikk/teori bygges det en grunnleggende forståelse for designmetodisk tenkning. Dette delemnet bygger videre på delemne 1, og studentene skal analysere egne og andres produkter innenfor fagfeltet.

Delemnet innbyr til refleksjon over samfunnsmessige aspekter ved design og produksjon, som for eksempel konsekvenser av resursbruken for miljøet.

Delemne 3. Skulptur, installasjon (10 stp)

Arbeidet i dette delemnet vil konsentrere seg om en variert og eksperimentell bruk av materialene tre og metall i tredimensjonale uttrykk. Formidling av innhold gjennom ulike formspråk og bearbeiding av materialer på en åpen og søkende måte vektlegges. Studenten vil også kunne få erfaring med å sette materialene sammen med andre virkemidler/uttrykksformer som for eksempel det elektroniske. Den utstillingsmessige gjennomføring av slike uttrykk tar sikte på å gi studenten erfaring i bruk av rom.

Delemne 4. Grunnleggende fagdidaktiske og fagteoretiske emner (5stp)

Fagdidaktikk omhandler helhetlig arbeid med skolefagets egenart, mål, innhold og verdier. Studentene skal i studiearbeidet utvikle en grunnleggende evne til fagdidaktisk refleksjon der sammenhengen mellom praktisk skapende arbeidog teoretisk studiearbeidskal stå sentralt.

I delemnet inngår utvalgte teoretiske emner fra estetisk filosofi, psykologi, pedagogikk og grunnleggende teoristoff med utgangspunkt i den praktiske delen av studiet. Studentene har ansvar for å tilegne seg både praktiske og fagteoretiske kunnskaper som må til for å undervise i kunst og håndverk på alle trinn i grunnskolen

Delemne 5. Kunst og formkultur (10stp)

Delemnet omfatter hovedlinjene i europeisk kunst, arkitektur, håndverk og design, fra tidligste tider til dagens kunstuttrykk. Det blir lagt vekt på ulike stilperioder og retninger, deres opprinnelse, egenart og utvikling. Framveksten av visuelle massemedier vil bli viet oppmerksomhet. For studentene er det viktig at de reflekterer over sammenhengen mellom kunst og samfunn, kunst og teknologi, kort sagt den sammensatte kontekst de og kunsten befinner seg i.

Delemnet skal aktualisere kunstens forhold til ideer i tiden, til forandringer i kultur og samfunn, til teknologiske nyvinninger og ellers endringer i kunstens institusjonelle status.

Det er viktig at studentene utvikler evne til å bruke relevant fagterminologi og analysemetoder til beskrivelse, tolking og drøfting av kunst og formkultur fra ulike stilepoker og retninger gjøre rede for hovedtrekk i estetikkens historie og reflektere over egne erfaringer av kunst og formkultur

Delemne 6. Faglig fordypningsprosjekt (15 stp)

Mot slutten av
studiet skal studentene individuelt planlegge og gjennomføre et fagligfordypningsprosjekt. Praktisk skapende arbeid skal særlig vektlegges, relevante fagteoretiske emner skal knyttes til den praktiske delen.

Det faglige fordypningsprosjektet skal gjennomføres metodisksomet FoU - relatert prosjektarbeid og skal ha en didaktisk del rettet mot undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen. Det skal lages en skriftlig rapport i tilknytning til prosjektet.

Oversikt over emner

Arbeids- og læringsformer

Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og didaktisk refleksjon.

Undervisning og faglig formidling

I det praktisk skapende arbeidet skal ulike tilnærmingsmåter i spennet mellom intuitive og analytiske arbeidsformer vektlegges.

Å oppsøke ulike utstillinger, samlinger, museer og gallerier skal være en del av den faglige formidlingen og arbeid med ulike former for utstilling og andre visuelle dokumentasjons – og presentasjonsformer skal vektlegges og integreres i alle emner i studiet.

Fagrelaterte studieutflukter på inntil 8 dager i inn - eller utland, og kortere ekskursjoner på inntil 1 - 2 dager skal integreres som en faglig og obligatorisk del av studiearbeidet.

Aktiv deltakelse i og medansvar for ulike felles formidlingsprosjekt, for eksempel ” Åpen dør”, skal inngå som en obligatorisk del av studiet.

Arbeidsformene på studieenheten er varierte og studentene får i løpet av studiearbeidet allsidige erfaringer med og kunnskaper om faglige lærings- og formidlingsformer, som

• forelesning
• demonstrasjon
• seminar og kollokviearbeid
• tema og prosjektarbeid
• problemløsning, individuelt/ i gruppe
• veiledning og vurdering
• visuelle presentasjonsformer og formidling

Sentrale deler av studiet kan være obligatorisk og nærværsregistrering skal gjennomføres.

Studentene skal ha ansvar for egen læring og det pålegges studentene å holde seg orientert i aktuell pensumslitteratur og selv ta initiativ til og benytte seg av muligheter for faglig veiledning.

Ferdigheter og kunnskaper utvikles i vekselspillet mellom skapende arbeid, fortløpende veiledning, observasjon og teoretiske studier og det forutsettes at også studentene tar ansvar for og initierer allsidig faglig og didaktisk refleksjonunder vegs i studiearbeidet.

Betydningen av nærvær, deltagelse i og ansvar for et aktivt skapende arbeidsmiljø er en viktig faktor for studieutbyttet.

Fagpraksis i grunnskolen på til sammen omlag 3 uker inngår som en obligatorisk del av studiet og skal organiseres som prosjekt. Praksisgruppenes sammensetning kan variere i antall ut fra hensikt og behov. Praksis kan i gitte tilfeller tilpasses individuelle behov ut fra formell pedagogisk bakgrunn, realkompetanse og annet.

Det skal legges vekt på å bevisstgjøre den enkelte student i forhold til egen realkompetanse og ansvar for faglig læring og utvikling.

Ved valg av arbeidsmåter skal læreplanverket for grunnskolen (Kunnskapsløftet) være retningsgivende.

Fagutvalg

Studentene oppnevner sitt eget fagutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse.

Der det er naturlig kan fagutvalget delta på teammøter, for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37,5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet og til å få innsikt i egne forutsetninger for læreryrket.

Vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til økt innsikt og forståelse for egne faglige forutsetninger, både for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. Erfaringer med ulike vurderingsformer er også en del av utviklingen av faglig sluttkompetanse.

Både studenter og lærere må delta i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet og forberede studentene på framtidig arbeid med å utvikle sin egen undervisning og skolens virksomhet. Derfor må vurderingen omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Arbeidskrav

For framstilling til eksamen må følgende arbeidskrav være oppfylt:

• Oppgaveperioder/mappeoppgaver må være besvart ut fra gitte kriterier. Det er studentenes ansvar å ferdigstille og presentere mappene til avtalt tidspunkt.
• Den enkelte student plikter å forevise og diskutere oppgaveløsninger med faglærer under arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer til veiledning, kan bli avvist til eksamen
• Tilfredsstillende deltagelse i tilsyn og vedlikehold av verksteder og redskaper
• Minimum 80 % nærvær i de deler av studiet som er obligatorisk
• Godkjent praksis i grunnskolen

Vurderingskriterier

• Materialvalg / - bruk / - kunnskap og tekniske løsninger
• Bruk av estetiske virkemidler
• Sammenheng mellom materialvalg, form, funksjon og/ eller hensikt
• Evne til å framstille tanker, ideer, opplevelser og inntrykk på en selvstendig måte
• Evne tilproblemløsing, nytenking og originalitet
• Helhetlig inntrykk og kvalitet
• Evne til faglig dokumentasjon og formidling
• Bruk av aktuelt fagstoff
• Fagteoretisk og didaktisk refleksjonsevne

Eksamen

Sluttvurderingen i faget er sammensatt av vurderingsresultatene fra:

Vekt

• 1 samlemappe fra 1. semester 25 %
• 1 samlemappe fra 2. semester 25 %
• Skriftlig prøve i kunst og formkultur 20 %
• Faglig fordypningsprosjekt30 %

Det gies én samlet karakter på vitnemålet. Karakterskalaen er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensum

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.