Samfunnsfag 2 - med vekt på Norge og Europa

Innledning

Emnet omfatter historie, geografi og samfunnskunnskap, og er et bredt studietilbud med vekt på Norge og Europa i nyere tid.

Samfunnsfag 2 og Samfunnsfag 1 (med vekt på Norge og Midtøsten) kan tas uavhengig av hverandre. Studenter som tar begge enhetene, får en årsenhet (60 studiepoeng) i samfunnsfag. Studiet er organisert slik at begge enhetene starter i høstsemesteret og avsluttes i vårsemesteret.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet er primært rettet mot studenter i lærerutdanning, men det vil også være aktuelt for andre med interesse for samfunnsfaglige spørsmål på ulike nivåer.

Undervisningen starter på et nivå som tilsvarer avlagt eksamen i studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole. Studenter som ikke befinner seg på dette nivået, må selv ta ansvar for å nå et tilsvarende begynnernivå i studiet.

Mål for studieprogrammet

Faglig kompetanse

Studentene skal:

• ha kjennskap til egenart og begreper i fagene historie, geografi og samfunnskunnskap og tverrfaglige utfordringer i samfunnsfagene.
• kunne samle inn, bearbeide, vurdere og presentere samfunnsfaglig informasjon fra skriftlige (bl.a. IKT) og muntlige kilder, bilder, statistikk, modeller og kart – jfr. LK06: grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag.
• ha innsikt i viktige begivenheter og utviklingstrekk i norsk historie 1905 - 1990.
• ha kunnskaper om europeisk historie på 1900-tallet – med vekt på mellomkrigstid, 2.verdenskrig og europeisk integrasjon.
• ha kjennskap til EU´s organer og beslutningsprosesser i EU.
• kjenne hovedtrekk ved naturgrunnlaget i Europa og kunne drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn – jfr. LK06: kompetansemål etter 10. årstrinn.
• ha innsikt i temaet ”vær og klima” (generelt), samt hovedtrekk ved klimaet i Europa.
• kjenne til og kunne vurdere viktige, globale miljø- og utviklingsspørsmål – jfr. LK06. kompetansemål etter 10. årstrinn.
• ha kjennskap til ulike kulturbegrep og kunne "forklare kvifor kultur ikkje er medfødd, og gjere greie for og analysere kulturelle variasjonar", jfr. kompetansemål i LK06 etter 10. årstrinn.
• tilegne seg kunnskaper om migrasjon, etniske minoriteter og urbefolkninger i Norge og Europa.
• skaffe seg forståelse for problemstillinger relatert til globalisering av kultur, politikk og økonomi, samt se mulige konsekvenser av globaliseringen for ulike samfunn og individer, lokalt som globalt., jfr. LK06 kompetansemål etter 10. årstrinn.
• kunne gjøre rede for det politiske systemet, demokratiet som styreform, politiske institusjoner og maktfordeling i Norge, jfr. LK06 kompetansemål etter 10. årstrinn.

Fagdidaktisk kompetanse

Studentene skal:

• ha kunnskap om grunnskolefagets innhold og begrunnelse/ formål og planer som gjelder for faget.
• oppnå innsikt i og være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i samfunnsfag på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte – for elever med ulike forutsetninger.
• oppnå didaktisk refleksjon og utvikling av en lærerrolle som fremmer elevenes interesse for faget, forståelse for kulturelt mangfold og aktivt medborgerskap.
• kunne legge til rette for lokal tilpasning av opplæringen, bl.a. gjennom bruk av lokalsamfunnet og hjemstedets landskap til eksemplifisering og oppgaver.
• ha kunnskaper og ferdigheter i bruk av digitale verktøy/ IKT i skolen som et viktig redskap ved innhenting og presentasjon av samfunnsfaglig stoff, kunne utøve kildekritikk, samt å ha kjennskap til problemer knyttet til personvern og opphavsrett, jfr. LK06.
• kunne legge til rette for undersøkende og problemorienterte arbeidsmåter, som kan utvikle elevenes evne til å tenke kritisk og se sammenhenger og mulige løsninger.
• få forståelse for hvordan hendelser i fortid og nåtid kan bli framstilt forskjellig av ulike kilder, og hvordan dette kan brukes i skolen, for å utvikle bevissthet om den historiske sammenheng menneskene inngår i, jfr. LK06 grunnleggende ferdigheter og kompetansemål etter 7. og 10. årstrinn i historie.
• ha kunnskap om og ferdigheter i å kunne ”lese” og ”rekne” i samfunnsfag, og de skal kunne legge til rette for at elevene kan utnytte samfunnsfaglig informasjon fra bilder, film, grafer, tabeller og kart.
• kjenne til og kunne reflektere over hvordan vi kan bruke "case studies" (det eksemplariske prinsipp) i geografiundervisningen.
• kunne gjennomføre fagdidaktiske refleksjoner/ vurderinger relatert til de faglige temaene som tas opp i kurset.

Sosial kompetanse

Studentene skal tilegne seg:

• Forståelse for og ferdigheter i å arbeide i en flerkulturell skole.
• Kompetanse i å arbeide i et lærerteam.
• Ferdigheter i å lede gruppeprosesser.

Endrings- og utviklingskompetanse

Studentene skal tilegne seg:

• Kunnskaper om endringer i samfunn og skole.
• Ferdigheter i å møte stadige endringer i lærerrollen.

Yrkesetisk kompetanse

Studentene skal tilegne seg:

• Kunnskap om og forståelse for grunnleggende verdier knyttet opp til utøvelsen av læreryrket.
• Forståelse for relasjonen elev-lærer, samt foreldresamarbeid i et flerkulturelt samfunn.

Videre studiemuligheter

Samfunnsfag 1 - med vekt på Norge og Midtøsten

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Faglig innhold

GEOGRAFI

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

• Europas geografi
• Vær og klima
• Globalisering og miljø- og utviklingsspørsmål

Geografidelen i denne studieenheten tar utgangspunkt i Europa, som også står sentralt i historie og samfunnskunnskap. I studiet av Europas natur- og samfunnsgeografi vil vi bruke viktige geografiske begreper og teorier på utvalgte områder. Jordas indre og ytre krefter er viktige i studiet av naturlandskapet. I arbeidet med kulturlandskapet og endringer i dette trekker vi også inn historiske, økonomiske og politiske faktorer. Refleksjoner over hvordan vi kan arbeide med Europas geografi i skolen, blir viktig og vil danne utgangspunkt for studentoppgaver.

Vær og klima blir tatt opp som et eget tema.

I geografidelen vil vi også arbeide med globale miljøproblemer, bl.a. knyttet til klima, vann, forurensing, skog og jord / mat. I samarbeid med samfunnskunnskap behandles også globale spørsmål som angår handel og økonomi / utvikling. Det legges vekt på en samfunnsfaglig tilnærmingsmåte, hvor perspektivene kan være både lokale og globale.

HISTORIE

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

• Norsk historie 1905 – 1990
• Europeisk historie fra 1914
• Europeisk integrasjon etter 1945

Innenfor disse temaene fokuserer vi på sentrale historiske begrep som vendepunkt, brudd og kontinuitet og årsaker og virkninger i et tidsperspektiv som knytter sammen fortid, nåtid og framtid. Et viktig fokus vil være europeisk samarbeid og utviklingen av EU. I de ulike temaene blir kildestudier viktig, likeledes å vurdere stoffet i en didaktisk og metodisk sammenheng.

SAMFUNNSKUNNSKAP

Studiet er bygget opp om følgende temaer:

• Demokrati og politikk. Norges politiske system
• Globalisering og nasjonalstat
• Migrasjon og kulturforståelse i Norge og Europa

Vi vil fokusere på det politiske systemet i Norge, politiske prosesser, ideologier og partier, maktkanaler og politiske institusjoner, utvikling av velferdsstaten og forholdet mellom individ og samfunn.

I det andre temaet ser vi, i samarbeid med geografi, på hvordan internasjonalisering og globalisering påvirker vårt samfunn på ulike felt som politikk, økonomi, kultur og miljø. Globalisering som politisk valg? Vårt forhold til Europa og EU blir også trukket inn.

Et aspekt av globaliseringen, både som årsak og konsekvens, er migrasjon (flytteprosesser), økt kulturkontakt og flere etniske minoriteter i nasjonalstater. Vi skal drøfte ulike byråkratiske og folkelige definisjoner av begrepet ”innvandrere”, samt få innsikt i strategier i innvandringspolitikken.

Fagdidaktisk innhold

Studiet er lagt opp slik at fagdidaktiske problemstillinger, bruk av kilder, vurdering av stoffutvalg og presentasjon / arbeidsform for ulike elevgrupper i stor grad tas opp i forbindelse med arbeidet med de faglige temaene.

Studentene skal kunne bruke ulike deler av samfunnsfaget som regifag og som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige tema- og prosjektarbeider.

Arbeids- og læringsformer

Det legges opp til bruk av varierte og aktive arbeidsformer i studiet, som klassesamtale / -diskusjon, forelesninger, seminar, arbeid med kilder (individuelt og i gruppe), bruk av IKT, utarbeiding av prosjektoppgaver og deltakelse på ekskursjoner og feltarbeid.

Arbeid med kilder.

Kilder av ulike slag er viktig i samfunnsfag. Det kan dreie seg om skriftlige kilder, statistikk, bilder, kart, diagram og muntlige kilder. Bruk av Internett står sentralt både i arbeidet med prosjekt- og seminaroppgaver og i belysningen av de faglige temaene.

Prosjektoppgave.

Prosjektarbeidet i Samfunnsfag 2 gjennomføres i gruppe, og det tar utgangspunkt i tema / problemstilling knyttet til europeisk integrasjon.

Seminar.

Det holdes et seminar i hvert semester, hvor studentene i grupper arbeider med oppgaver / problemstillinger som legges fram for resten av klassen. Oppgavene er av både faglig og fagdidaktisk art. Karakter settes på grunnlag av framlegging og innlevert notat. Seminartimer med framlegging av studentarbeider er obligatoriske.

Ekskursjoner.

I Samfunnsfag 2 legges til rette for en ekskursjon av ca. en ukes varighet relatert til emnet ”europeisk integrasjon”. Denne ekskursjonen har et tverrfaglig utgangspunkt og utgjør en konkretisering av deler av fagstoffet. Det forutsettes studentmedvirkning i turarrangementet.

Obligatorisk frammøte.

Seminartimer med framlegging av studentarbeider har obligatorisk frammøte. Hvilke timer som er obligatoriske, framgår av semesterplanen ved studiestart.

Forholdet mellom teori/praksis

For studenter som tar dette kurset i 3.studieår i sin lærerutdanning, er det skolepraksis i følge praksisplanen ved HiT. Studenter som allerede har godkjent lærerutdanningspraksis, skal levere en fagdidaktisk oppgave.

Vurderingsformer

Endelig karakter settes på grunnlag av:

• individuell skriftlig prøve på 6 timer, vektes 60% / 18 studiepoeng
• mappeevaluering, vektes 40% / 12 studiepoeng

I mappa inngår prosjektoppgave (20%) og seminarrapporter (20%)

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E eraveste ståkarakter. Hvert vurderingsdel må bestås.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensum

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.