Engelsk 1

Mål for studieprogrammet

Gjennom arbeidet med fagenheten skal studentene tilegne seg:

• faglig kunnskap, ferdighet til å kunne bruke skriftlig og muntlig engelsk på en funksjonell måte
• ferdighet til å fungere som gode språkmodeller for elvene
• innsikt i engelskspråklig litteratur
• kunnskap om og innsikt i kulturelle, sosiale og politiske forhold i engelsktalende land
• kunnskap om undervisning i og læring av fremmedspråk
• grunnlag for å drøfte målet for engelskopplæringen i grunnskolen
• kunnskap om og ferdighet i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i engelsk for elever med ulike evner og forutsetninger
• grunnlag for fagdidaktisk nytenkning og for kritisk vurdering av egen praksis
• grunnlag for videreutvikling og utforskning av faget

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Formålet for fagenheten i engelsk er å utdanne lærere i engelsk for grunnskolen. Med utgangspunkt i moderne lingvistikk og moderne undervisningslære/fagdidaktikk, tar en sikte på å gi studentene bådeinnsikt i språkets struktur og funksjonsmåte og de ulike måter å nytte denne innsikt på i engelskundervisningen. Tyngdepunktet vil naturlig ligge - praktisk og metodisk – på de språkproblemene en møter i skolen.

Forutsetningen for å bli en god lærer i engelsk er for øvrig ikke bare et spørsmål om språkferdighet og ”metodikk”, men også i høy grad om innsikt i litteratur, samfunnsliv og åndsliv i engelsktalende land, først og fremst Storbritannia og USA. Studiet tar sikte på å skape forståelse for kulturelle særpreg, tradisjoner, årsakssammenhenger og kulturelt betingede normer. Engelsk er også et dannelsesfag og studiet i kultur- og litteraturkunnskap vil bidra til utviklingen av lærerkandidatens personlighet.

Bruk av IKT i grunnskolen stiller nye krav til lærernes kunnskap, erfaring og mestring av IKT-baserte hjelpemidler, spesielt i relasjon til språklæring og språkbehandling. Det er derfor nødvendig at studentene gjør bruk av IKT som en del av lærerutdanningen i engelsk.

Kurset består av fire integrerte disipliner: språklære, samfunnsstudier/kulturkunnskap, litteratur og fagdidaktikk.

SPRÅKLÆRE

a) Fonetikk og uttaleøvelser

Studentene må tilegne seg innsikt i de forskjellige sider av fonetikken, både teoretisk og praktisk: lydskrift, språklyder, trykkforhold, setningsmelodi, svakformer. Ikke minst viktig er det at de blir satt i stand til å rette på vanlige feil hos norske elever. For å kunne gjøre det, må engelsklæreren også selv ha en god uttale. Stor vekt vil derfor bli lagt på forbedring av studentenes uttale ved systematisk bruk av audio/visuelle hjelpemidler (språklaboratorium) - ved faglærerens korrigering og råd - og ikke minst ved studentenes egen innsats. Studentene har høve til å arbeide på egen hånd i multimediarommet. Den språkmodell som blir nyttet er RP-engelsk, men studenter som har amerikansk bakgrunn kan nytte amerikansk engelsk. I løpet av studietiden bør studentene stifte bekjentskap med forskjellige former for engelsk.

b) Språkbruk og grammatikk

Formålet med denne delen av studiet er både praktisk og teoretisk. Studentene lærer å kunne bruke engelsk språk i ulike situasjoner uten alvorlige feil, samtidig som de tilegner seg grunntrekkene i moderne engelsk språklære, ordlære (morfologi) og setningslære (syntaks). Studiet omfatter dessuten elementer fra semantikk, sosiolingvistikk, tekstlingvistikk, feilanalyse og kontrastiv lingvistikk (engelsk og norsk). Hovedvekten blir lagt på innøvingen av språkstrukturer og idiomatikk for å oppøve studentenes språkverdighet, skriftlig og muntlig.

KULTURKUNNSKAP

Gjennom studiet i kulturkunnskap skal studentene skaffe seg innsikt i og forståelse av de kulturelle forhold i engelsktalende land, med særlig vekt på Storbritannia og USA. Kulturkunnskap omfatter geografi, historie, politiske og sosiale forhold, seder og skikker. Studiet i kulturkunnskap skal gi studentene innsikt i problemstillinger knyttet til formidling av kultur, spesielt i forbindelse med flerkulturelle samfunn. Studiet skal gjøre studentene i stand til å reflektere over egen kultur så vel som over kulturen i engelsktalende land. Studentene må følge med i engelskspråklige aviser og tidsskrifter (f.eks. på Internett), radio og fjernsyn.

LITTERATUR

De litterære tekstene hentes fra moderne engelskspråklig litteratur med særlig vekt på britisk og amerikansk. Pensum omfatter romaner, skuespill, noveller, fagprosa og poesi. Utvalget inneholder også barne- og ungdomslitteratur og det vil fokuseres på hvordan disse tekstene kan benyttes i skolen. Det vil også bli lagt vekt på tekstenes litteraturhistoriske sammenheng, grunnprinsippene for litterær analyse samt tekstenes kulturelle forankring.

FAGDIDAKTIKK

Det kreves at studenten kjenner til utviklingen av prinsippene for moderne fremmedspråkundervisning og kan vurderer forholdet mellom språkvitenskap og språkundervisning. Det kreves også at studentene er i stand til å foreta en kritisk vurdering av lærebøker og andre læremidler som anvendes i norsk skole. Fagdidaktikk er integrert i undervisningen i de forskjellige delene av faget. Tilbakemelding på egen undervisning vil bli gitt av øvingslærer i forbindelse med praksis.

Arbeids- og læringsformer

Studiet bygger på prinsippet om studentenes faglige og sosiale samarbeid, og dette forutsetter at studentene møter opp til undervisning og gjør de nødvendige forberedelser. Undervisningen legges dels opp som fellesforelesninger og kollokvier, dels som seminarøvelser. Stor egeninnsats og selvstudium er nødvendig for at resultatet skal bli bra. En obligatorisk ekskursjon til London eller Washington DC inngår i fagenheten (pris: ca. 7500 kr). I tillegg til å styrke den muntlige bruken av språket, skal ekskursjonen støtte opp om emner man arbeider med i kulturkunnskap, litteratur og metodikk. Studentene leverer et undervisningsopplegg basert på ekskursjonen. Emner man har arbeidet med på ekskursjonen kan trekkes inn ved muntlig prøve. Studenter kan, etter søknad, fritas fra å være med på ekskursjonen dersom tungtveiende grunner tilsier det.

Forholdet mellom teori/praksis

Studenter som tar faget som del av allmennlærerutdanning, har skolepraksis iflg praksisplanen ved Efl. Studenter med godkjent lærerutdanningspraksis skriver en fagdidaktisk oppgave i skolepraksisperioden.

Vurderingsformer

Vurderingen deles i to hoveddeler: underveisevaluering og sluttevaluering. Førstnevnte utgjør 40% og sistnevnte 60% av endelig karakter.

Underveisevaluering

Ved avslutningen av høstsemesteret avholdes en prøve (5 timer) som omfatter både språk og litteratur/kulturkunnskap. Denne teller 20% av endelig karakter. I tillegg skal alle studentene i løpet av året tilfredsstille følgende krav:

1. Minst ett essay/oppgave i språk og ett i litteratur/kulturkunnskap som må være levert innen 15. april. Vurdering: Karakter A-F. Disse teller til sammen 20% av endelig karakter.
2. Et undervisningsopplegg om London eller Washington, DC. Innleveringsfrist oppgis av faglærer. Vurdering: Bestått/ikke bestått.
3. En presentasjon av en barnebok, ungdomsbok eller Easy Reader. Vurdering: Bestått/ikke bestått.

Punktene 2-3 må være bestått for å få gå opp til endelig eksamen.

Sluttevaluering

Denne består av to skriftlige sluttprøver, som hver er på fem timer og som hver teller 20% av endelig karakter, og en muntlig prøve som teller 20%.

Sluttprøve I: språk

Sluttprøve II: litteratur/kulturkunnskap (her kan studentene benytte godkjent engelsk-engelsk ordbok.

Fagdidaktikk kan inngå i sluttprøve I og/eller II.

Muntlig prøve omfatter:

• pensum i litteratur og kulturkunnskap og
• opplesing av og diskusjon omkring en ukjent prosatekst (f.eks. fra en engelsk avis). I tillegg kan innleverte arbeider samt tema for bokpresentasjonen bli gjenstand for eksaminasjon.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Begge sluttprøver må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensum

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.