Utefag (førskolelærer), fordypning

Målgruppe og opptakskrav

Fordjupingseininga i utefag, 30 studiepoeng, er ei vidareføring av og ei fordjuping i faga "naturfag med miljølære" og "fysisk fostring" i førskolelærarutdanninga. Fordjupingseininga er retta mot studentar i 3-årig førskolelærarutdanning og i allmennlærarutdanning, og kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn. Eininga kan og nyttast som vidareutdanning.

Fagplanen bygger på Rammeplan for fordjupingseininga i utefag i Førskolelærarutdanninga som er godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 30. april 1999. Fagplanen er knytt til rammeplan for barnehagen, læreplanverket for grunnskolen og rammeplan for førskolelærarutdanninga. Fordjupingseininga i utefag skal medverke til å sikre allsidig fagleg kompetanse hos personale både i barnehagar, skolefritidsordningar og på småskolesteget.

Utefag ved Høgskolen i Telemark er organisert innafor de rammer som er satt i rammeplanen, men innhaldet i utdanninga er prega av lokale føresetnader og muligheter.

Mål for studieprogrammet

Studentane skal

• tileigne seg teoretisk kunnskap om og praktiske erfaringar med ulike naturtypar og rørslemiljø, og utvikle kunnskap om og forståing for vekselverknader mellom naturen og mennesket
• tileigne seg teoretisk og praktisk kunnskap for å kunne stimulere barn til leik, undring, glede og meistring i naturen med utgangspunkt i barn sine eigne føresetnader
• tileigne seg kunnskap for å kunne skape eit prosessorientert læringsmiljø, og utvikle sjølvstende, ansvar og kreativitet
• vidareutvikle fagdidaktisk kompetanse, kritisk refleksjonsevne og innsikt i pedagogisk utviklingsarbeid relatert til samvær med barn i naturen
• tileigne seg større innsikt i tilhøvet mellom barn og deira naturmiljø, i den motoriske utviklinga hos barn og i samspelet mellom barn si motoriske utvikling og rørsler i naturen til ulike årstider.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Fordjupingseininga i utefager bygd opp med følgjande tre delemner:

1. NATUREN OG MENNESKET
2. BARN-RØRSLE-NATUR
3. BARNEHAGEN OG SKOLENS UTEOMRÅDE OG NÆRMILJØ

Fagdidaktikk er knytt til alle delemnene.

1. NATUREN OG MENNESKET

I delemnet naturen og mennesket vert det lagt vekt på ei økologisk forståing for korleis naturen fungerer og ulike former for liv, livsprosessar og grunnlaget for livet på jorda. Mennesket er ein del av dei globale økologiske systema, og mennesket sitt forhold til natur er sentralt i dette delemnet. Erfaringar med å ferdast i natur, forståing av økologi og økofilosofi og innsikt i samisk kultur er sentrale element i dette delemnet.

Tema

• økologi: dei vanlegaste biotopane i Noreg, livsforhold i ulike typar naturmiljø
• grunnleggjande krefter og prosessar i naturen er med på å forme landskap, miljø og føresetnader for liv, geologi, og klima
• sentrale emne innan økologisk filosofi knytt til samanhengen menneske - kultur - miljø, naturbruk og naturforståing i samisk kultur, økologisk naturbruk
• friluftsliv i eit kulturhistorisk perspektiv, lover og reglar for ferdsel i natur
• feltmetodikk og friluftslivspedagogikk, friluftslivsaktivitetar for barn

2. BARN - RØRSLE - NATUR

Naturen representerer eit miljø med mange utfordringar. Barna kan skaffe seg grunnleggjande erfaringar og dugleik ved å leike og lære i og med naturen. Naturen representerer ein leikeplass som kan stimulere deira sansar og motoriske utvikling, skaparevne, undring og utforskartrong. Intuitivt brukar barna landskapet til fysiske utfordringar, leik og utforsking. Aktive, deltakande og verdimedvitne vaksenmodellar er avgjerande for å sikre progresjon og heilskapleg utvikling og læring.

Tema

• leik og læring i naturen
• bruk av naturmateriale
• barnekultur og kjønnsrolleproblematikk i høve til fri og organisert leik i naturen
• motorisk utvikling hos barn og stimulering til motorisk læring gjennom leik i naturen
• praktisk utviklingsarbeid med barn i naturen til ulike årstider

3. BARNEHAGEN OG SKOLEN SITT UTEOMRÅDE OG NÆRMILJØ

Utforsking og bruk av miljøet gir høve til å søkje utfordringar i ulike element i naturen og høve til å sanse, oppdage, oppleve og meistre. Barn treng allsidig og variert fysisk stimulering for å få ei best mogleg fysisk, psykisk og sosial utvikling. Det er derfor viktig å kunne vurdere eit uteområde og ha kunnskapar om korleis det kan brukast.

Tema

• referanseområde
• naturleikeplassar og nærmiljø i barnehagen
• tryggleik og utfordringar
• friluftsliv og turar i nærmiljøet
• fyrstehjelp og kameratredning

Arbeids- og læringsformer

Teori, praktisk arbeid og prosjektarbeid skal saman danne grunnlaget for ei heilskapleg og reflektert forståing av arbeidet med fordjupingseininga i utefag. Det leggjast vekt på å integrere undervisninga med tema som inneheld ulike fagområde innan faga naturfag og fysisk fostring. Tematisert problemløysande arbeid bør organiserast på tvers av faga, slik at studentane får erfare ei metodisk organisering som høver for barnehage og småskole.

Det praktiske arbeidet krev ei sansande, opplevande, utforskande og eksperimenterande arbeidsform. Praktisk-pedagogisk arbeid vil i hovudsak gå føre seg ute i naturen, slik at studentane får erfaring med å leggje til rette aktivitetar for og med barn i naturen. Den praktiske undervisninga er obligatorisk.

Arbeid i eit referanseområde er gjennomgåande tema gjennom heile året, og skal stadfestast med journal. Ved studiestart dannast grupper som finner eit egna område for arbeidet. Referanseområdane er sentrale for mykje av undervisninga og arbeidet gjennom heile studiet.

Feltarbeid er en viktig arbeidsform i utefag. Studentane må rekne med utgifter til feltarbeid. Undervisninga føregår i følgjande former:

• 3 dager feltarbeid med overnattingar i haustfjellet.
• 2 dager feltarbeid med overnatting i vinterfjellet.
• 3 dager feltarbeid med overnattingar ved kysten.
• Feltdagar i skogen og ved vann og vassdrag.
• Førelesingar.
• Vegledarstyrt og studentstyrt gruppearbeid.
• Individuelt arbeid, praktisk og metodisk.
• Eigentrening/dugleikstrening.
• Prosjektarbeid.
• Praktisk-metodisk arbeid med barn.

Forholdet mellom teori/praksis

5 dagar fagpraksis med barnehage/småskole barn. Praksis inngår i anna arbeid med oppgåver, der praksisrapport inngår. Praksis vurderast til godkjend/ikkje godkjend.

Vurderingsformer

Studentane vurderast gjennom studiet ved arbeidskrav som skal godkjennast, og gjennom avsluttande prøver og eksamen.

Arbeidskrav:

• Godkjent frammøte til obligatorisk undervisning
• Feltarbeid med tilhørande journalar må vere gjennomførde til godkjent
• Godkjente journalar frå oppgåver, feltarbeid og fagpraksis.
• Godkjent dugleiksprøve innanfor utvalde emne

For at studentane skal få høve til å avlegge eksamen må desse krava vere oppfylde.

Eksamen består av:

a) Individuell praktisk-munnleg prøve. Graderte karakterar (50%)

b) Skriftleg gruppearbeid frå referanseområdet. Graderte karakterar (25%)

c) 4 individuelle praktisk-skriftlege oppgåver. Graderte karakterar (til saman 25%)

d) Artsprøver. Bestått prøver

Kvart einskild av punktane a, b, c og d må vurderast til bestått resultat for godkjent studium.

Det gis ein gradert karakter på vitnemålet, gradert frå A til F der A er beste og E er lågaste ståkarakter. Det vises dessutan til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Pensum

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.