Kap. IV - Støtte til særlege grupper
1 UTDANNINGSSTIPEND TIL KUNSTFAGUTDANNING (KUNSTFAGSTIPEND)
1.1
Støttebeløpet blir utrekna etter reglane i kap. II eller kap. III, men med eigne satsar for utrekning av stipend.
N
Dersom søkeren ikke kan gis støtte på grunn av forsinkelse i tidligere utdanning, jf. forskriftenes kap. I, pkt. 11, kan kunstfagstipend ikke gis før forsinkelsen er tatt igjen.
N
Kunstfagstipend gis ikke ved forsinkelse i den utdanningen det gis kunstfagstipend til.
N
Stipendet gis for det antall år den enkelte ordinære kunstutdanningen varer. Det kan tildeles utover seks- og åtte-års blokken (se kap. I, punkt 10.5 eller 10.5.1), dog ikke utover samlet støttetid elleve år.
1.2
Det blir ikkje gitt stipend for dei første kr 4 480 per månad av stipendgrunnlaget. For den delen av stipendgrunnlaget som er større enn kr 4 480 og mindre enn kr 10 455 per månad, blir det gitt 100 prosent som stipend til søkjar som utdannar seg ved
1.2.1
Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens balletthøgskole - 3 år
1.2.2
Den norske Balletthøgskole - 3 år
1.2.3
Ballettpedagogisk utdanning ved Høgskolen i Bodø - 3 år
1.2.4
Noregs Musikkhøgskoles høgre avdeling - 2 år
Diplomstudium: Vokal/instrument/komposisjon
Hovudfagsstudium: Akkompagnement/samspel/ensemblespel, utøving med fordjupingsemne, kammermusikk/soloinstrument/korleiing
1.2.5
Universitetet i Bergen - 2 år
Utøvande musikk med fordjupingsemne hovudfag
1.2.6
Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens operahøgskole - 3 år
1.2.7
Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens kunstakademi - 4 år
1.2.8
Kunsthøgskolen i Bergen- 4 – 4 ½ år
1.2.9
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, biletkunststudiet - 4 år
1.2.10
Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Statens handverks- og kunstindustriskole – 4 ½ år
N
Søker som i 1995-96 studerte ved Institutt for industridesign ved Statens håndverks- og kunstindustriskole kan fortsatt tildeles kunstfagstipend etter at utdanningen er overført til Arkitekthøgskolen i Oslo fra høsten 1996. De som påbegynte industridesignutdanningen høsten 1996 eller senere, kan ikke tildeles kunstfagstipend.
1.2.11
Høgskolen i Østfold - 3 år
Figurteaterutdanning
1.3
Utdanningsstipend etter punkta 1.1-1.2 kan som unntak bli gitt til utdanning i utlandet som tilsvarer dei same fagområda som er nemnde der, når opptaket er basert på streng utveljing og konkurranse. Stipendet kan bli gitt i like mange år som for tilsvarande utdanning i Noreg.
N
Ved sammenlikning av norsk og utenlandsk utdanning benyttes følgende hovedkriterier: opptakskrav, varighet, nivå og innhold. Kunstfagstipend skal bare gis til kunstutdanning som er basert på meget selektivt opptak (opptak som skjer etter en streng utvelgelse og konkurranse). Hvis det er tvil om utdanningen er på samme nivå etter disse hovedkriteriene, innhentes uttalelse fra faglig hold. Stipendet kan ikke gis til privatundervisning.
N
Søker som tar kunstfagstipendberettiget utdanning delvis i Norge og delvis i utlandet, kan tilsammen få like mange kunstfagstipend som når tilsvarende utdanning gjennomføres i Norge.
1.3.1
Utdanningsstipend til kunstfagutdanning kan bli gitt til utdanning i scenografi på universitets- eller høgskolenivå etter satsane i punkt 1.2. Det kan også bli gitt til å fullføre utdanning i filmregi og filmfoto til søkjarar som har begynt på slik utdanning og har fått utdanningsstipend til kunstfagutdanning før 2000-01.
1.4
Det kan ikkje bli gitt utdanningsstipend til kunstfagutdanning (kunstfagstipend) til hospitantar.
2 UTDANNINGSSTIPEND TIL FLYKTNING SOM TEK VIDAREGÅANDE UTDANNING (FLYKTNINGSTIPEND)
2.1
Støttebeløpet blir rekna ut etter reglane i kap. II eller kap. III, men med eigne reglar for utrekning av stipend.
2.2
Den delen av stipendgrunnlaget som er mindre enn kr 8 285 per månad, blir gitt med 100 prosent som stipend.
2.3
Stipendet kan bli gitt til utanlandsk statsborgar som har fått asyl i Noreg, og som tek vidaregåande opplæring her i landet.
N
Med en person som er gitt asyl i Norge menes person som er registrert med flyktningstatus i Utlendingsdirektoratet.
N
Asylsøker kan ikke tildeles flyktningstipend før spørsmålet om asyl er avgjort. Flyktningstipend kan tildeles fra den dato asyl er innvilget.
N
Flyktning som repeterer innføringskurset, kan få flyktningstipend til dette, men det kan ikke gis stipend i mer enn tre år tilsammen.
N
Dersom utdanningen avbrytes, følges vanlig praksis med krav om tilbakeføring. Flyktningstipend kan imidlertid ikke omgjøres til lån, men trekkes inn dersom det søkes ny støtte.
2.4
Dersom utdanninga tek til innan tre år etter at søkjaren kom til Noreg, kan det bli gitt stipend for inntil tre år. Dersom utdanninga tek til innan fire år etter at søkjaren kom til Noreg, kan det bli gitt stipend for inntil to år. Dersom utdanninga tek til innan fem år etter at søkjaren kom til Noreg, kan stipend bli gitt for inntil eitt år. Tida blir rekna frå den datoen politisk asyl blei gitt.
N
Flyktninger som begynner utdanningen før det har gått tre år, kan ta opphold i utdanningen og likevel få tre stipend i løpet av seks-årsperioden.
N
Flyktning som har daglig omsorg for barn ved ankomst til landet eller som får barn i løpet av den tiden flyktningstipend normalt kan gis, kan få grensene for ankomst utvidet med to år. Dette innebærer at det i løpet av åtte års opphold i Norge kan gis opptil tre stipend. Utdanningen må ta til før barnet er fylt ti år.
N
Samme utvidelse av grensene for ankomst gjelder for flyktning som på grunn av analfabetisme må ta grunnskoleutdanning før videregående utdanning kan påbegynnes.
3 STIPEND TIL STUDENTAR VED NORDISKE INSTITUSJONAR
3.1
Etter særlege reglar kan det bli gitt stipend til norske studentar ved Nordisk Journalistkursus i Århus og Nordiska Hälsovårdshögskolan i Gøteborg.
N
Stipendet kan gis for den tiden søkeren må være ved lærestedet. Det gis ingen andre støtteformer i tillegg til stipendet, og derfor heller ikke rentefritak under utdanningen.
N
Nordisk Journalistkursus
Søker som ikke har lønn: kr 9 870
Søker med halv lønn eller mindre: kr 6 940
N
Nordiska Hälsovårdshögskolan
For å oppnå graden "Diploma in Public Health" (40 poeng) må søkeren ha tatt 8 måneders fulltidsstudier. For å oppnå graden "Master of Public Health" (MPH) (50 poeng) må søkeren ha 6 måneders fulltidsstudier + oppgave. Grunnkurset i folkehelsevitenskap (10 poeng) er obligatorisk og ellers kan søkeren ta valgfrie kursmåneder, evt. 2-ukers kurser innen skolens tilbud. Et månedskurs gir 5 poeng. Korteste kurs er på 2 uker og gir 2,5 poeng. Det kan tildeles stipend for det antall måneder, evt. halve måneder, søkeren deltar på disse kursene.
For kurs i 2001-02 gis følgende stipend per måned:
Søker som ikke har lønn: kr 9 460
Søker med halv lønn eller mindre: kr 6 630
3.2
Stipendet kan ikkje bli gitt til forskarar som har opphaldsstipend, eller som har fått støtte av løyvinga til nordisk forskarstipend.
4 STIPEND TIL SØKJAR SOM FÅR BARN
4.1
Kvinneleg søkjar som får barn i utdanningsperioden, kan få stipend i dei tre siste vekene før fødselen og i dei 39 første vekene etter fødselen (i alt 42 veker). Kvinneleg søkjar som adopterer barn under 15 år i utdanningsperioden, kan få stipend i dei 39 første vekene etter adopsjonen.
Dersom mor til barnet er i arbeid eller utdanning i denne perioden og far overtek omsorga for barnet, kan far ha rett til stipend. Det same gjeld dersom mor ikkje er i stand til å ha omsorga for barnet åleine på grunn av sjukdom. Foreldra kan ikkje få fødselsstipend samtidig, og stipendet i tre veker før fødselen og seks veker etter fødselen kan berre mor til barnet få.
Det er eit vilkår at søkjaren har hatt rett til støtte i dei siste seks månadene før fødselen/adopsjonen.
Stipendet blir rekna ut frå den maksimale summen som søkjaren har krav på, jamfør kap. I, III og V.
N
Ved vurdering av hvor lenge utdanningen har vart, tas det utgangspunkt i om søkeren har vært i støtteberettiget utdanning til tre uker før nedkomsten, bare avbrutt av vanlige ferier. Obligatorisk grunnskole godtas. Permisjon i mer enn tre uker før nedkomsten kan godtas, når årsaken til permisjonen er sykdom/overskridelse av termin/krav eller anbefaling fra skolen. Permisjon tidligere enn tre uker før forventet nedkomst som lærestedet har innvilget uten at det uttrykkelig er en anbefaling eller et krav, kan godtas dersom fødselen ventes å finne sted innen to måneder etter semesterstart.
N
Søker som i opptjeningsperioden ikke har rett til støtte pga. faglig forsinkelse, men som tar inn igjen forsinkelsen i opptjeningsperioden og på nytt blir støtteberettiget, kan likevel ha rett til fødselsstipend.
N
Søker som påbegynner ny fødselspermisjon før det har gått seks måneder etter tidligere periode med fødselsstipend, kan få fødselsstipendperioden i forbindelse med forrige fødsel medregnet i opptjeningstiden for stipend ved ny fødsel.
N
Tillitsverv i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, godtas på linje med støtteberettiget utdanning når det gjelder opptjening av rett til fødselsstipend.
N
Det godtas inntil 42 ukers permisjon/fravær for å være hjemme med barnet. Dersom søkeren tar mer enn 42 ukers permisjon kan det ikke gis støtte utover 42 uker. Dersom barnefaren blir tildelt stipendet, har han samme permisjonsrett.
N
Stipendperiodens lengde settes i samsvar med de regler som er angitt i forskriftene for det studieåret nedkomsten finner sted.
N
Selv om søknadsbeløpet ligger lavere enn de maksimale kostnadssatser, skal stipendet for denne perioden tilsvare maksimalt støttebeløp. Ved beregning av stipend settes 42 uker lik ti måneder.
N
Får søker dødfødt barn tildeles fødselsstipend for tre uker før og seks uker etter fødselen.
4.1.1
Når delar av stipendperioden på 42 veker (39 veker ved adopsjon) fell i sommarferien, kan fødselsstipend bli gitt i sommarferien også, til og med 14. august 2002. Når ein søkjar må ta permisjon frå studiet på grunn av fødsel, kan det bli gitt fødselsstipend i permisjonstida.
N
Det foretas vanlig behovsprøving etter de opplysninger som er gitt i søknaden for 2001-02.
N
Det må fremgå av søknaden at søkeren har permisjon fra en utdanning hun er tatt opp i.
N
Lærlinger etter Reform 94, som må vente med å begynne som lærling til endt fødselspermisjon, har krav på lærlingeplass etter endt permisjon. Disse regnes som å være i utdanning fortsatt, selv om de må vente til endt permisjon før de kan søke lærlingeplass. Fødselsstipend kan derfor tildeles.
N
Stipend kan tildeles søker som slutter i utdanningen ved vanlig skoleårs slutt, men som har nedkomst før 15.08 i den påfølgende sommerferie. Stipend gis da bare til og med 14.08.
N
Ved beregning av stipendet for deler av stipendperioden som faller i sommerferien, medregnes kostnader for bøker og materiell, men det gis ikke dekning for skolepenger og reiser.
4.1.2
Ved fleirbarnsfødsel blir det samla veketalet på 42 auka med fem veker for kvart barn meir enn eitt. Ved fleirbarnsadopsjon blir veketalet på 39 auka med fem veker for kvart barn meir enn eitt.
4.2
Søknaden og dokumentasjon på fødselen må vere innkommen seinast seks månader etter at undervisningsåret/kurset er avslutta.
5 STIPEND TIL ELEVAR FRÅ NORD-TROMS OG FINNMARK (TILTAKSSTIPEND)
5.1
Ordninga gjeld bortebuande elevar i vidaregåande utdanning som er frå tiltakssona i Nord-Troms (kommunane Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy) og Finnmark.
Det er eit vilkår at søkjar under 19 år har foreldreheimen i tiltakssona, og at søkjar over 19 år har registrert bustad (i Folkeregisteret) i tiltakssona.
5.2
Tiltaksstipend kan bli gitt når søkjaren har rett til butillegg etter kap. II, punkt 3, kap. III, punkt 3, eller kap. V.
5.3
For 2001-02 er stipendet på kr 660 per månad. Det kjem i tillegg til eit eventuelt utdanningsstipend, men inngår som ein del av det samla støttebeløpet. Jamfør kap. II, punkta 5 og 6 og kap. III, punkta 5 og 6, eller kap. V.
6 OMGJERING AV LÅN TIL STIPEND UNDER SJUKDOM
6.1
Søkjar som blir sjuk og derfor ikkje kan følgje undervisninga i ein del av søknadsperioden, kan få lånet for denne tida omgjort til stipend, men ikkje for meir enn fire månader og to veker per undervisningsår. Sjukdomsperioden må dokumenterast.
N
Beregningen foretas ut fra støttebeløpet i den aktuelle sykdomsperioden. Når søkeren er berettiget til omgjøring for en kortere periode enn èn uke avrundes antall dager oppover til 7 dager. Ved omgjøring avrundes samlet beløp under kr 100 oppover til kr 100. Deretter avrundes beløpet opp til nærmeste 10 kroner.
N
Med dokumentasjon forstås normalt sykemelding fra lege på Lånekassens søknadsblankett S, eller på trygdekontorets blankett. Sykemelding må inneholde opplysninger om tidsrommet låntakeren har vært sykemeldt (begynnelsesdato og sluttdato). Fremlegges legeattest eller legeerklæring må også her konkret angis begynnelsesdato og sluttdato. Det kreves ikke at skolen bekrefter fraværet.
N
Dersom det av sykemeldingen framgår at søkeren har vært under 100% sykemeldt, må det framlegges bekreftelse fra lege på at søkeren likevel har vært fullstendig studieufør, for at lån skal kunne omgjøres til stipend.
6.1.1
Søkjar som ikkje kan følgje undervisninga i ein del av søknadsperioden på grunn av dokumentert sjukdom hos eigne barn under ti år, kan få lånet omgjort til stipend etter dei same reglane som gjeld ved eigen sjukdom.
6.2
Retten til omgjering gjeld ikkje for søkjar som er sjuk når undervisninga tek til. Det kan bli gjort unntak når søkjaren er i ei fleirårig utdanning.
6.3
Lån for dei første fjorten dagane av ein sjukdomsperiode (karenstid) kan ikkje bli gjort om til stipend.
6.4
Lån kan bli omgjort til stipend berre for sjukdomsperiodar som oppstår etter at søknad om lån er kommen inn til Lånekassen. Det same gjeld for tilleggslån.
6.4.1
Søknad om omgjering som kjem inn til Lånekassen før søknad om lån, blir ikkje behandla.
6.5
Søkjar som har rett til sjukepengar eller attføringspengar/rehabiliteringspengar frå folketrygda for sjukdomsperioden, kan ikkje få omgjort lån til stipend for den tida dei har slike ytingar.
N
Dersom sykepenger utbetales bare for deler av sykdomsperioden, kan det vurderes omgjøring for den delen av perioden hvor sykepenger ikke er mottatt. Det samme gjelder attførings- og rehabiliteringspenger.
6.6
Søknad om omgjering skal skrivast på særskild blankett (blankett S).
6.7
Søknaden må vere innkommen seinast seks månader etter at undervisningsåret/kurset er avslutta.
7 UTDANNINGSSTØTTE TIL STUDENTAR I SOMMARTERMINORDNING MED SOMMARTERMIN I 2001
7.1
Lånekassen kan gi utdanningsstøtte til studentar som er tekne opp i fag som er omfatta av ordninga med sommarterminar. Kva fag/kurs som er omfatta, blir fastsette av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet. Tilbodet er retta mot heiltidsstudentar.
7.2
Faga/kursa i sommarterminordninga erstattar dei vanlege studieopplegga, slik at til dømes eit kurs med ti vekttal vil erstatte eitt semester – jamfør normert tid for ulike gradar/eksamenar som er fastsette ved kgl.res. 10. mai 1996, 9. oktober 1998, 27. november 1998, 10. mars 2000 og 28. juli 2000. Deltakarane i sommarkurs må ta kurs med til saman minst fem vekttal for å få støtte.
7.3
Vanleg støtte (lån og utdanningsstipend) kan bli gitt etter reglane i kap. I, II eller III for så mange månader som undervisninga varer. Det kan likevel ikkje bli gitt lån etter reglane i kap. I, punkt 8.1.1, jamfør kap. III, punkt 6.1.3, til å dekkje utgifter til reise og ekstra losji når søkjaren tek studieopphald i utlandet, sjølv om opphaldet er godkjent for støtte.
7.3.1
I tillegg til vanleg støtte kan det bli gitt eit tilleggslån for den tida som går utover ti månader for eit vanleg undervisningsår. Tilleggslånet er på kr 3 505 per månad i 2001 og kan bli gitt med opptil kr 7 010 for eit opplegg på to månader. Tilleggslånet blir ikkje behovsprøvd mot økonomien til søkjaren eller foreldra.
7.4
For å få tilleggslånet må søkjaren elles fylle vilkåra for støtte etter forskriftene i kap. I.
7. 5
Søknad om støtte (inklusive tilleggslånet) for sommaren 2001 for dei opplegga som er omfatta av punkt 7.1, skal skrivast på blankett A for 2000-01 og bør bli send til Lånekassen før kurset er avslutta. Når søknaden er behandla, blir utbetalingspapiret sendt til lærestaden og utlevert der på vanleg måte.
8 UTDANNINGSSTØTTE TIL STUDENTAR I FORKURS TIL INGENIØRUTDANNING SOMMAREN 2001
8.1
Lånekassen kan gi utdanningsstøtte til studentar som er tekne opp i forkurs til ingeniørutdanning sommaren 2001. Støtta blir gitt etter dei satsane og reglane som gjeld for ordninga med sommartermin i punkt 7.
9 STØTTE TIL PRIVATISTAR
9.1
Søkjar som ikkje er teken opp ved universitet/høgskole, men som har lov til å følgje open undervisning og å melde seg opp til eksamen i faget han søkjer støtte til, kan få støtte på desse vilkåra:
N
For forhold som ikke reguleres av punktene 9.1.1-9.1.4, anvendes øvrige regler så langt de passer.
9.1.1
Søkjaren må skriv under på ei fråsegn om at studiet er fulltidsutdanning. Eksamen må bli fullført innan eitt år, rekna frå semesterstart.
N
Selv om faget er normert slik at eksamen ikke kan avlegges etter ett år etter semesterstart (f.eks. hovedfag, fullt mellomfag), kan støtte tildeles i form av lån, som rentebæres.
N
Hvis det viser seg at søkeren har vært i ordinær utdanning (f.eks. ex.phil/ex.fac.) i ett av semestrene det året det er gitt privatistlån for, kan deler av lånet omgjøres til stipend og lånet settes rentefritt dersom søkeren fullfører eksamen tilsvarende 15 vekttall i løpet av det påfølgende semesteret (det tredje semesteret).
9.1.2
Støtte blir gitt som lån. Dersom søkjaren fullfører eksamen som tilsvarer minst 15 vekttal på eitt år, blir ein del av lånet omgjort til utdanningsstipend/reisestipend.
N
Dersom søkeren mottar privatistlån for bare ett semester, kan deler av lånet omgjøres til stipend og lånet settes rentefritt hvis eksamen tilsvarende 10 vekttall er bestått.
9.1.3
Dersom eksamen som tilsvarer 15 vekttal ikkje blir fullført på eitt år, blir lånet sett renteberande frå den første i månaden etter at lånet har komme til oppgjer.
9.1.4
Dersom forseinkinga skriv seg frå sjukdom eller fødsel, og låntakaren har rett til omgjering av lån til stipend på grunn av sjukdom eller fødsel, blir lånet gjort om til utdanningsstipend/reisestipend. Søkjaren må sjølv sende inn dokumentasjon som viser årsaka til forseinkinga.