Annen del. Støtte til søker som har rett til videregående opplæring
Annen del av forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2006-2007.
Kapittel 15 Hvem som er omfattet av annen del
§ 15-1 Hvem annen del gjelder for
Annen del gjelder for
a)søker som tar videregående opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova § 3-1
b)søker som går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse etter avsluttet videregående opplæring
c)søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge
d)søker som tar ulike kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1
e)søker som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se § 7-1.
For søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, gjelder reglene i tredje del.
Merknad
Orientering om opplæringslova § 3-1:
Hovedinnholdet er at all ungdom mellom 16 år og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring som kan føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse. Dersom opplæringstiden varer lenger enn tre år, har eleven rett til å fullføre opplæringen i samsvar med læreplanen.
Søker bruker av retten når han/hun går på kurs som følger læreplanen for offentlige videregående skoler. Dette innebærer at søkeren også bruker av retten ved private videregående skoler som følger slike læreplaner.
Ved omvalg kan retten bli utvidet med ett år. En elev som tar det samme året om igjen, får ikke utvidet retten. Søker bruker av retten selv om han slutter i noen fag, eller ikke får bestått karakter.
Elever som har rett til spesialundervisning, kan ha rett til videregående opplæring i to år ekstra.
Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år.
Merknad
Privatister bruker ikke av opplæringsretten, og skal derfor ikke ha støtte etter annen del.
Privatister er personer som tar videregående opplæring ved en ikke godkjent privat videregående skole. Slike skoler kan tilby både vanlig treårig løp, og enkeltfag for å forbedre karakterer eller få generell studiekompetanse.
Merknad
Søker som tar kurs for å få generell studiekompetanse som privatist etter vanlig videregående opplæring, får støtte etter annen del.
Dersom søkeren har tatt den videregående opplæringen som privatist, og deretter tar studiekompetansekurs som privatist, blir støtte gitt etter tredje del.
Merknad til bokstav b
Med direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse er ment følgende: Elever som har fullført eller avbrutt vanlig videregående skole i løpet av siste halvår før kurset for å få generell studiekompetanse, skal ha støtte etter annen del. Dersom eleven har fullført eller avbrutt før dette, blir støtte gitt etter tredje del.
Kapittel 16 Grunnstipend og læremiddelstipend
§ 16-1 Behovsprøvd grunnstipend
Det gis et behovsprøvd grunnstipend på inntil kr 1 730 per måned.
§ 16-2 Behovsprøvd stipend til læremidler
Det gis et behovsprøvd stipend til læremidler på inntil kr 350 per måned. Stipendet utbetales sammen med første støtteterminen hvert halvår.
§ 16-3 Unntak fra § 16-2
Stipend til læremidler gis ikke til søker som får støtte fra folketrygden eller gjennom andre ordninger til utgifter til bøker og materiell .
Kapittel 17 Bostipend
§ 17-1 Ikke-behovsprøvd bostipend
Det gis bostipend som tilskudd til bokostnader med kr 3 450 per måned når søkeren oppfyller vilkårene i § 17-2. Bostipendet blir ikke behovsprøvd etter kapittel 21 og 22.
§ 17-2 Vilkår for bostipend
Søker som ikke bor hos foreldrene, får bostipend når reisetiden mellom foreldrehjemmet og skolen er tre timer eller mer samlet per dag, eller avstanden er 40 km eller mer.
Bostipend kan også gis når søkeren må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold.
Merknad til første ledd
Søkeren skal kunne følge den undervisningen som er fastsatt i den ordinære timeplanen. Reisetiden blir regnet etter de ruteavgangene som er aktuelle. Det blir tatt hensyn til gangtid og ventetid underveis. Gangtiden blir regnet med 15 minutt per km. Ventetiden før og etter ordinær skoletid blir regnet med i reisetiden. Individuelle opplegg godtas ikke som en del av den ordinære timeplanen.
Undervisning på ettermiddag- eller kveldstid kan godtas som del av den ordinære timeplanen dersom undervisningen er obligatorisk, og den er lagt utenom vanlig skoletid på grunn av mangel på lærerkrefter.
Merknad til første ledd
Søkere som bor borte bare noen dager i uken, og som ellers fyller vilkårene for bostipend, kan få bostipend dersom det dokumenteres at vedkommende må leie hybel og betaler husleie for hele uka/måneden. Dersom dette er dokumentert, kan fullt bostipend gis.
Merknad til første ledd
Søkere som bor borte i deler av skoleåret, kan få bostipend i perioden.
Merknad til første ledd
Selv om foreldrehjemmet til søkeren ligger mindre enn tre timers reisetid tur-retur/40 km reiseavstand en vei fra lærestedet, kan det bli gitt bostipend når:
- rutetidene er slik at søkeren ville ha kommet for sent til den reglementerte undervisningen dersom han skulle ha bodd hjemme
- søkeren må bo borte på grunn av særlig vanskelig kommunikasjon (gjelder også om det er vanskelig bare deler av året).
Merknad til første ledd
Reisetid og avstand blir regnet på grunnlag av opplysningene i de aktuelle rutetabellene.
Merknad til annet ledd
Særlige forhold kan være:
- sosiale forhold, f.eks. alvorlige konflikter i hjemmet som gjør at søkeren vil bli hindret i å gjennomføre utdanningen. Konflikter og uenighet som blir sett på som vanlig mellom søsken eller mellom barn og foreldre, er ikke omfattet
- at foreldrehjemmet er så trangt at søkeren blir hindret i å gjennomføre utdanningen. Samlet boareal må tas med i vurderingen
- at søkeren bor i det tidligere foreldrehjemmet etter at foreldrene har flyttet til et annet distrikt i landet eller til utlandet
- at foreldrene til søkeren er skilt og forholdene er slik at søkeren ikke kan bo hos noen av dem
- at søkeren må bo borte på grunn av sykdom eller funksjonshemming
- at søkeren og en av foreldrene bor sammen mens de begge er i utdanning og av den grunn midlertidig bor borte fra det ordinære bostedet.
- at søkeren venter barn og har flyttet sammen med barnets far eller mor. Bostipend kan gis fra flyttetidspunktet.
Merknad
Lånekassen vurderer til vanlig retten til bostipend i forhold til den forelderen søkeren til vanlig bor hos. Dersom det foreligger opplysninger som tilsier at søkeren kan bo hos den andre forelderen, vurderes retten til bostipend også i forhold til denne.
§ 17-3 Unntak for søker som er gift eller forsørger barn
Søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får bostipend selv om de bor hos foreldrene.
Merknad
Søker som kan dokumentere samvær med barnet på minst 40 prosent, er omfattet av regelen, se § 19-1.
§ 17-4 Unntak for søker som mottar offentlig stønad
Bostipend gis ikke til søker som mottar overgangsstønad, uførepensjon, attføringspenger, rehabiliteringspenger eller andre stønader som er ment å dekke boutgifter.
Merknad
Sosialstønad er ikke omfattet av forskriftspunktet. Stønaden faller bort dersom søkeren blir tildelt bostipendet.
Merknad
Introduksjonsstønad til flyktning i introduksjonsprogrammet er ment å gå til dekning av blant annet boutgifter. Søkeren har ikke rett til bostipend.
Kapittel 18 Reisestipend
§ 18-1 Reisestipend i Norge
Det gis reisestipend til tre reiser tur-retur for et helt skoleår (ti måneder) mellom foreldrehjemmet i Norge og skolestedet. Stipendet blir gitt som tilskudd etter satsene i Lånekassen. Det blir gjort et fradrag på kr 970 per skoleår som søkeren må dekke selv. Reisestipendet blir beregnet per måned.
Søker som bor i foreldrehjemmet, får ikke reisestipend.
Søker som får støtte til fjernundervisning etter § 7-5, får reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget.
Merknad
Når det er dokumentert at foreldrene er i utdanning og av den grunn har en midlertidig adresse i søknadsperioden, kan reisestipendet bli regnet til den permanente adressen til foreldrene.
Merknad
Er foreldrene bosatt i utlandet (har ingen adresse i Norge), kan det ikke bli gitt reisestipend, heller ikke til grensestasjon i Norge (Oslo).
Merknad
Når foreldrene er skilt eller separert, blir det regnet reisestipend til den av foreldrene søkeren blir behovsprøvd mot. Bor søkeren ikke hos foreldrene og blir behovsprøvd etter gjennomsnittet av foreldreinntekten (se andre merknad til § 21-4), blir reisestipendet regnet til den av foreldrene søkeren har oppgitt adressen til.
Merknad
Når søkeren bor midlertidig hos en av foreldrene under utdanningen, får han eller hun reisestipend til den av foreldrene søkeren normalt bor hos/er behovsprøvd mot.
§ 18-2 Reisestipend i land utenfor Norden
Det gjelder særlige regler for tilskudd til reiser til land utenfor Norden, se kapittel 41.
§ 18-3 Søker som får støtte fra folketrygden eller andre ordninger
Det gis ikke reisestipend til søker som får støtte til reiser gjennom folketrygden eller andre ordninger.
Kapittel 19 Forsørgerstipend
§ 19-1 Vilkår og satser for forsørgerstipend
Søker får forsørgerstipend for egne eller ektefelles barn født i 1991 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.
Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 290 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 830 per måned for hvert barn flere enn to.
Forsørgerstipendet til gift søker blir redusert med 60 prosent av ektefellens bruttoinntekt over kr 21 290 per måned.
Forsørgerstipendet blir ikke behovsprøvd etter kapittel 21.
Merknad til første ledd
Følgende barn er omfattet av formuleringen i forskriften:
- barn av søkeren
- barn av søkerens ektefelle
- barn av søkerens samboer, dersom søkeren og samboere i tillegg har felles barn, se første del § 3-4
Merknad til første ledd
Forsørgerstipend blir gitt fra samme tidspunktet som ved fødselsstipend, det vil si fra ca tre uker før fødselen.
Merknad til første ledd
Søkeren må dokumentere samvær med barnet i 12 netter eller mer per måned.
Merknad til første ledd
Det blir ikke gitt forsørgerstipend for fosterbarn som søkeren har ansvar for.
Merknad til annet ledd
Ved behandlingen av søknad om forsørgerstipend blir det krevd dokumentasjon på inntekten til ektefellen eller samboeren.
Med bruttoinntekt er ment all skattepliktig inntekt ektefellen har.
Dersom inntekten til ektefellen varierer, blir det regnet med gjennomsnittet per semester. Fradraget blir regnet ut fra dette gjennomsnittsbeløpet. I slike tilfeller kan vi se bort fra fristen for å melde fra om endringer etter § 14-2, jf. § 14-5.
Kapittel 20 Lån
§ 20-1 Satser for lån
Det gis lån på inntil kr 1 200 per måned for søker som ikke bor hos foreldrene, se § 17-2. For søker som bor hos foreldrene gis det lån på inntil kr 2 400 per måned.
Tabellen i § 21-8 viser lånesatsene som er fastsatt ut fra fradraget for forsørgerinntekt og antall søsken under 19 år.
For søker som er gift, har vært gift, eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, gis det et lån på inntil kr 1 200 per måned. Lånet blir ikke behovsprøvd mot økonomien til forsørgerne.
§ 20-2 Lån til skolepenger
Det gis lån til skolepenger, avgrenset til kr 20 860 per skoleår. Det gis bare støtte til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Det gis ikke lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre.
Det gis ikke lån til skolepenger i land utenfor Norden, se likevel forskrift om tilskott til dekning av skolepengar til elevar ved utanlandske eller internasjonale vidaregåande skolar.
Kapittel 21 Behovsprøving mot økonomien til forsørgerne
§ 21-1 Behovsprøving av stipend
Grunnstipend og læremiddelstipend etter kapittel 16 blir redusert ved behovsprøving etter den samlede inntekten og formuen til forsørgerne (foreldre og steforeldre). Når fradraget skal regnes ut, bruker Lånekassen alminnelig inntekt og nettoformue ved skattelikningen for 2004. Inntekt og formue i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i likningen, skal også regnes med. Se § 21-8.
Merknad
Dersom foreldrene ikke har vært liknet til Norge, eller det ikke kan skaffes dokumentasjon på annen måte, blir den nåværende inntekten lagt til grunn.
Merknad
Samboer til søkers far eller mor regnes ikke som forsørger (steforelder) etter dette punktet, selv om de har felles barn.
§ 21-2 Ny beregning ved lavere inntekt enn i 2004
Blir det dokumentert at brutto inntekt og formue til forsørgerne i skoleåret er lavere enn i inntektsåret 2004, tar Lånekassen hensyn til det. Inntekten beregnes med utgangspunkt i skattereglene. Det tas ikke hensyn til en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av økte utgifter.
Merknad
Begge forsørgernes inntekt må være dokumentert for at Lånekassen skal kunne ta hensyn til lavere inntekt enn i 2004.
Merknad
Opplysningene må være bekreftet av f.eks. arbeidsgiver, trygdekontor, sosialkontor e.l.
Merknad
Følgende framgangsmåte blir brukt for å komme fram til alminnelig inntekt, som utgjør grunnlaget for å regne ut fradraget:
- Likningsopplysningene for 2004 må være tilgjengelige/foreligge.
- Når det foreligger opplysninger om endret inntekt for forsørgerne, må det hentes inn dokumentasjon på den eventuelle brutto inntekten/trygden/pensjonen osv. per måned i skoleåret. Hvis søkeren og eventuelle søsken under 19 år får pensjon, skal denne tas med. Dersom endringen skjer etter 31. desember, får søkeren ny utregning og ettertildeling bare for vårsemesteret.
- Samlet bruttobeløp per år blir redusert med et fradrag på 31 prosent - maksimum
kr 57 500. Det skal gjøres for hver av forsørgerne.
- Etter dette fradraget blir restbeløpet redusert med 15 prosent.
- Dersom det beløpet en kommer fram til, er større enn den samlede skattbare inntekten til forsørgerne i 2004, skal likningsopplysningene for 2004 brukes.
§ 21-3 Unntak ved særlig tyngende sosiale grunner
Lånekassen ser helt eller delvis bort fra inntekten og formuen til forsørgerne når det er dokumentert at søkeren ikke kan få tilskudd fra dem av særlig tyngende sosiale grunner, og det ellers er rimelig. Normalt tas det ikke hensyn til endrede økonomiske forhold på grunn av husbygging, kjøp av bolig o.l.
Lånekassen ser bort fra inntekten når forsørgerne er i frivillig eller tvungen gjeldsordning.
Merknad
Vilkåret anses som oppfylt dersom søkeren bor i fosterhjem. I slike tilfeller behovsprøver vi ikke mot søkerens foreldre. Vilkåret anses som oppfylt også i tilfeller der søkeren tidligere har bodd i fosterhjem, men har flyttet for seg selv.
§ 21-4 Separerte eller skilte foreldre
Er foreldrene skilt eller separert, bruker Lånekassen likningstallene til den av foreldrene som søkeren bor hos eller bodde hos sist.
Merknad
Er ekteskapet til foreldrene oppløst i 2004 eller senere, kan en bruke likningsopplysningene for dette året for den av forsørgerne som har overtatt hovedansvaret for søkeren. Foreligger det opplysninger om endringer i inntekten til den forsørgeren som har hovedansvaret for søkeren, skal den samme regelen brukes som i merknad til § 21-2. Blir beløpet høyere enn forsørgerinntekten på likningsattesten for 2004, skal likningsopplysningene brukes. Ved delt bosted (delt omsorg) skal halvparten av den samlede inntekten og formuen til begge foreldrene og eventuelle steforeldre legges til grunn.
Merknad
Hvis foreldrene blir separert i løpet av semesteret, skal støtten behovsprøves mot den søkeren bor sammen med fra den 15. i den måneden foreldrene blir separert.
Merknad
Dersom søkeren ikke bodde hjemme, eller flyttet ut da separasjonen/skilsmissen fant sted, og søkeren ikke har bodd sammen med noen av foreldrene etterpå, skal inntekten og formuen på likningsattesten til foreldrene deles i to. Det beløpet som da kommer fram, skal benyttes i behandlingen, om det ikke er opplyst noe annet om forsørgelsen.
Merknad
Når boforholdene er midlertidige eller uklare, men det er godtgjort at bare den ene av foreldrene har hovedansvaret for søkeren, kan inntekten og formuen til denne ene legges til grunn ved behandlingen.
§ 21-5 Unntak fra behovsprøving mot steforeldre
Når søkeren bor utenfor foreldrehjemmet, ser Lånekassen bort fra inntekten og formuen til stemor eller stefar når det er lagt fram opplysninger som gjør det rimelig.
Merknad
Dersom det foreligger opplysninger om at en søker som bor utenfor foreldrehjemmet ikke får tilskudd fra stemor eller stefar, kan en se bort fra stemors eller stefars inntekt og formue ved behovsprøvingen. Det må foreligge faktiske opplysninger som gir grunnlag for å vurdere rimeligheten av å se bort fra stemor eller stefars inntekt og formue.
§ 21-6 Unntak for visse søkere
For søker som er gift, har vært gift, eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, blir ikke grunnstipend og læremiddelstipend behovsprøvd.
Merknad
Stipend og lån blir ikke behovsprøvd fra og med hele det semesteret søkeren gifter seg eller får barn.
Merknad
Søker som har barn og som selv midlertidig bor borte fra barnet under utdanningen, får også stipend og lån regnet ut uten behovsprøving etter kapittel 21.
§ 21-7 Formue over kr 700 860
Av forsørgernes formue over kr 700 860 blir det regnet 10 prosent som tillegg til inntekten.
§ 21-8 Fradrag og lånesats
Tabellen viser fradrag og lånesats etter forsørgernes inntekt og tallet på søsken under 19 år. Inntekten blir satt lik alminnelig inntekt ved skattelikningen i 2004 med eventuelle tillegg etter § 21-7. Inntekten blir avrundet ned til nærmeste hele 1 000 kroner.
Inntekt i 1000 kroner
| 1 barn | 2 barn | 3 barn | 4 barn | 5 barn | Fradrag i kr per måned | Lånesats hjemmeboer | Lånesats borteboer |
| 0–177 | 0–189 | 0–201 | 0–213 | 0–225 | 0 | 2 400 | 1 200 |
| 178–182 | 190–194 | 202–206 | 214–218 | 226–230 | 50 | 2 400 | 1 200 |
| 183–187 | 195–199 | 207–211 | 219–223 | 231–235 | 100 | 2 400 | 1 200 |
| 188–192 | 200–204 | 212–216 | 224–228 | 236–240 | 150 | 2 400 | 1 200 |
| 193–197 | 205–209 | 217–221 | 229–233 | 241–245 | 200 | 2 400 | 1 200 |
| 198–202 | 210–214 | 222–226 | 234–238 | 246–250 | 250 | 2 400 | 1 200 |
| 203–207 | 215–219 | 227–231 | 239–243 | 251–255 | 300 | 2 400 | 1 200 |
| 208–212 | 220–224 | 232–236 | 244–248 | 256–260 | 350 | 2 400 | 1 200 |
| 213–217 | 225–229 | 237–241 | 249–253 | 261–265 | 400 | 2 400 | 1 200 |
| 218–222 | 230–234 | 242–246 | 254–258 | 266–270 | 450 | 2 400 | 1 200 |
| 223–227 | 235–239 | 247–251 | 259–263 | 271–275 | 500 | 2 400 | 1 200 |
| 228–232 | 240–244 | 252–256 | 264–268 | 276–280 | 550 | 2 400 | 1 200 |
| 233–237 | 245–249 | 257–261 | 269–273 | 281–285 | 600 | 2 400 | 1 200 |
| 238–242 | 250–254 | 262–266 | 274–278 | 286–290 | 650 | 2 400 | 1 200 |
| 243–247 | 255–259 | 267–271 | 279–283 | 291–295 | 700 | 2 350 | 1 140 |
| 248–252 | 260–264 | 272–276 | 284–288 | 296–300 | 750 | 2 300 | 1 090 |
| 253–257 | 265–269 | 277–281 | 289–293 | 301–305 | 800 | 2 250 | 1 040 |
| 258–262 | 270–274 | 282–286 | 294–298 | 306–310 | 850 | 2 150 | 940 |
| 263–267 | 275–279 | 287–291 | 299–303 | 311–315 | 900 | 2 050 | 840 |
| 268–272 | 280–284 | 292–296 | 304–308 | 316–320 | 950 | 1 950 | 740 |
| 273–277 | 285–289 | 297–301 | 309–313 | 321–325 | 1 000 | 1 850 | 640 |
| 278–282 | 290–294 | 302–306 | 314–318 | 326–330 | 1 050 | 1 750 | 540 |
| 283–287 | 295–299 | 307–311 | 319–323 | 331–335 | 1 100 | 1 650 | 440 |
| 288–292 | 300–304 | 312–316 | 324–328 | 336–340 | 1 200 | 1 600 | 390 |
| 293–297 | 305–309 | 317–321 | 329–333 | 341–345 | 1 300 | 1 550 | 340 |
| 298–302 | 310–314 | 322–326 | 334–338 | 346–350 | 1 400 | 1 500 | 290 |
| 303–307 | 315–319 | 327–331 | 339–343 | 351–355 | 1 500 | 1 450 | 240 |
| 308–312 | 320–324 | 332–336 | 344–348 | 356–360 | 1 600 | 1 400 | 190 |
| 313–317 | 325–329 | 337–341 | 349–353 | 361–365 | 1 750 | 1 400 | 190 |
| 318–322 | 330–334 | 342–346 | 354–358 | 366–370 | 1 900 | 1 400 | 190 |
| 323–327 | 335–339 | 347–351 | 359–363 | 371–375 | 2 050 | 1 400 | 190 |
| 328–332 | 340–344 | 352–356 | 364–368 | 376–380 | 2 200 | 1 280 | 70 |
| 333–337 | 345–349 | 357–361 | 369–373 | 381–385 | 2 350 | 1 130 | 0 |
| 338–342 | 350–354 | 362–366 | 374–378 | 386–390 | 2 500 | 980 | 0 |
| 343–347 | 355–359 | 367–371 | 379–383 | 391–395 | 2 650 | 830 | 0 |
| 348–352 | 360–364 | 372–376 | 384–388 | 396–400 | 2 800 | 680 | 0 |
| 353–357 | 365–369 | 377–381 | 389–393 | 401–405 | 2 950 | 530 | 0 |
| 358–362 | 370–374 | 382–386 | 394–398 | 406–410 | 3 100 | 380 | 0 |
| 363–367 | 375–379 | 387–391 | 399–403 | 411–415 | 3 250 | 230 | 0 |
| 368–372 | 380–384 | 392–396 | 404–408 | 416–420 | 3 400 | 80 | 0 |
| 373–377 | 385–389 | 397–401 | 409–413 | 421–425 | 3 550 | 0 | 0 |
| 378–382 | 390–394 | 402–406 | 414–418 | 426–430 | 3 700 | 0 | 0 |
| osv. | osv. | osv. | osv. | osv. | osv. | osv. | osv. |
§ 21-9 Rekkefølgen stipendene reduseres i
Ved behovsprøving reduseres først grunnstipendet, deretter læremiddelstipendet.
Kapittel 22 Behovsprøving mot egen økonomi
§ 22-1 Lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser
Grunnstipend, læremiddelstipend og forsørgerstipend etter kapittel 16 og 19 blir redusert på grunnlag av lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser i søknadsperioden.
Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til fradrag. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester brukt.
Det ses bort fra barnepensjon som søkeren får når en av eller begge foreldrene er døde.
Lån tildeles uten behovsprøving etter søkerens egen økonomi.
§ 22-2 Kommunal og statlig bostøtte samt grunnstønad fra folketrygden
Kommunal eller statlig bostøtte og støtte fra folketrygden som skal dekke ekstra utgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte, påvirker ikke støttebeløpet.
§ 22-3 Rekkefølgen stipendene reduseres i
Ved behovsprøving reduseres først grunnstipendet, deretter læremiddelstipendet, og til sist forsørgerstipendet.
Merknad
Overgangsregler ved tidligere inntekt:
Grunnstipend, læremiddelstipend og forsørgerstipend blir fra og med 2005-2006 ikke behovsprøvd mot søkers egen arbeidsinntekt, eller søkers og eventuell ektefelle eller samboers formue.
Reglene under om reduksjon i støtte på grunn av inntekt i tidligere perioder med støtte gjelder i overgangsperioden.
Når søkeren har hatt støtte i hele kalenderåret 2004 og det går fram av likningsattesten for det året at søkeren har hatt en inntekt over fribeløpet som er høyere enn det søkeren har oppgitt i søknaden til Lånekassen, kan Lånekassen kreve beløpet tilbakebetalt - jf. første del § 13-1. Det vil til vanlig skje ved at Lånekassen reduserer støtten for 2006-2007.
Kapittel 23 Minstebeløp
§ 23-1 Minstebeløp for lån og stipend
Det gis ikke lån på under kr 50 eller bare stipend på under kr 20 per måned.