Trening for bedre helse hos personer med metabolsk syndrom
En doktorgradsavhandling av Dorthe Stensvold ved K.G. Jebsen - Senter for hjertetrening omfatter nye studier av trening og fysisk aktivitet blant personer med metabolsk syndrom. I korthet oppsummeres studiene nedenfor.
Trening for bedre helse hos personer med metabolsk syndrom
En doktorgradsavhandling av Dorthe Stensvold ved K.G. Jebsen - Senter for hjertetrening omfatter nye studier av trening og fysisk aktivitet blant personer med metabolsk syndrom. I korthet oppsummeres studiene nedenfor.
| | Om lag hver tredje 50-åring i den vestlige verden har metabolsk syndrom, en tilstand hvor flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer opptrer sammen. Personer med metabolsk syndrom har tre ganger så stor sannsynlighet for å dø av koronar hjerte- sykdom sammenlignet med friske. I tillegg øker metabolsk syndrom sannsynligheten for å få enkelte typer kreft. Regelmessig trening har vist seg å kunne forbedre mange av de risikofaktorene som er forbundet med metabolsk syndrom, men det er fortsatt uklart hvilken type trening som er best. |
Resultatene fra studiene viste at intervalltrening med høy intensitet ga flest fordelaktige forandringer i risikoprofil hos personer med metabolsk syndrom. Tolv uker med intervalltrening førte til en økning i oksygenopptak og en forbedring av endotelfunksjon. Videre fant vi en reduksjon i inflammasjon, midjemål og fettprosent etter intervalltrening. Våre funn viste også at styrketrening og en kombinasjon av disse treningstypene kan være fordelaktige for personer med metabolsk syndrom.
I den generelle befolkningen har personer som er fysisk aktive lavere dødelighet enn de som ikke er fysisk aktive. Gjennom analyse av data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2), viser vi at de som hadde høyest aktivitetsnivå var de som hadde lavest risiko for tidlig død. Den største reduksjon i dødelighet fant vi likevel hos de som rapporterte å være litt fysisk aktive sammenlignet med de som var helt inaktive.
Maksimalt oksygenopptak og hjertekarrisiko
Maksimalt oksygenopptak og hjertekarrisiko
Maksimalt oksygenopptak er et kjent mål på kardiorespiratorisk kondisjon. En studie av CERG-forskere publisert i Medicine & Science in Sports & Exercise bruker data fra HUNT-Kondis – den største databasen med oversikt over maksimalt oksygenopptak, selvrapportert fysisk aktivitet og risikofaktorer for livsstilssykdommer – for å bekrefte at maksimalt oksygenopptak er en sterk indikator for hjerte-karrisiko selv hos friske menn og kvinner.
Selv om det er kjent at et høyt maksimalt oksygenopptak (VO2peak) kan virke beskyttende mot hjerte-karsykdom både hos friske og folk med kjent hjerterisiko, har man ikke tidligere sett på VO2peak-variasjonen i en normal befolkning, eller identifisert mulige risikogrenser for hjerte-karsykdom. Formålet med denne studien var derfor å etablere bedre referanseverdier og undersøke sammenhengen mellom VO2peak og risiko for hjerte-karsykdom i en befolkning uten kjente hjerteproblemer.
Studien besto av 4631 kvinner og menn mellom 20-90 år gamle, uten kjent lunge- eller hjerte-karsykdom. VO2peak ble målt ved testing på tredemølle. I tillegg til at enkelte risikofaktorer ble sett på individuelt, ble høy hjerte-karrisiko definert som sammenkomsten av en stor livvidde, usunn kolesterolprofil, og høyt blodtrykk ut ifra en vanlig definisjon på metabolsk syndrom. Forskerne tok høyde for effekten av mange kjente risikofaktorer, deriblant både alder og fysisk aktivitetsnivå.
Det fantes antydninger til absolutte grenser for økt hjertekarrisiko rundt gjennomsnittlig (median) VO2peak, hvor grensen var noe lavere hos kvinner enn menn. Hos kvinner var sjansen for høy hjerte-karrisiko 5 ganger høyere ved VO2peak lavere enn 35 mL•kg(-1)•min(-1), mens hos menn var risikoen 8 ganger høyere ved VO2peak lavere enn 44 mL•kg(-1)•min(-1), sammenlignet med VO2peak over 41 og 51 mL•kg(-1)•min(-1), henholdsvis for kvinner og menn. Med en VO2peak lavere enn disse grensene tilsvarte hver ytterligere reduksjon på 5 mL•kg(-1)•min(-1) en risikoøkning på hele 56%. Resultatene viser at et lavere enn gjennomsnittlig maksimalt oksygenopptak er assosiert med en betydelig høyere forekomst av flere kardiovaskulære risikofaktorer, sammenlignet med et gjennomsnittlig eller høyere enn gjennomsnittlig maksimalt oksygenopptak.
Lenke til artikkelen: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21228724
CERG kontaktinformasjon
-
-
- Telefon:
- +47 72 82 81 13 Ulrik Wisløff
- E-post:
- cerg-post@medisin.ntnu.no
- Følg @CERG_ntnu