Hvordan organiserer ledelsen arbeidet med det systematiske HMS-arbeidet?
Det organiseres HMS-runder. Det gjennomføres også risikovurderinger der det er behov for slike. Medarbeidersamtaler gjennomføres. Det er utarbeidet regler og prosedyrer for arbeide i labarealer. Alle som skal arbeide på lab. får utdelt disse, og får også opplæring. Dette gjelder også for de som arbeider med radioaktive isotoper. Det deles ut informasjonshefte for ansatte og studenter. Revmatologi og psykiatri har egne kvalitetsutvalg. NTNU's HMS-avdeling benyttes for å bedre arbeidsmiljøet ved enheten.
Hvilke mål hadde enheten for 2005?
Et av instituttene hadde som mål å få på plass to cellelabber. Enheten hadde som mål at sykefraværet skulle være minst mulig. Det ble også jobbet for at det ikke skulle være skader eller ulykker som var forårsaket av arbeidsforholdene/miljøet ved enheten. Et mål var å forbedre formidlingen av HMS til ansatte og studenter, gjennomføre medarbeidersamtaler med alle, og å skape et best mulig arbeidsmiljø.
I hvilken grad er målene nådd/oppfylt?
Det er kommet på plass to nye cellelabber. Arbeidsmiljøet har bedret seg, og enheten føler at ting fungerer. Det har dessverre vært noen tilløp til ulykker.
Beskriv enhetens fokusområder for HMS - 2006.
Det skal satses på risikovurderinger med tanke på kjemikalier og radioaktive isotoper.. Et av instituttene har sterk fokus på arbeidsmiljøet p.g.a. flytting av de ansatte nok en gang. Det skal også fokuseres på sikkerhet i laboratorium, fordi der er det størst risiko for uønskede hendelser. Påse at flere verneombud går på kurs. Fortsette med HMS-runder, og å øke dialogen med verneombud og ansatte.
2. SPESIELLE HMS-UTFORDRINGER
Beskriv hvilke spesielle HMS-utfordringer enheten har, både kontinuerlig og oppstått i løpet av 2005.
Det er et stort trykk på miljøene med forsøksdyr og lab.-virksomhet .Det jobbes aktivt for å se til at arbeidsrutiner overholdes og revideres, særlig med hensyn til farlige kjemikalier, radioaktivitet, biologiske faktorer, gasser m.m. Dette er svært viktig fordi det begynner nye folk hele tiden. Det er en del frustrasjon rundt dette med flytting. Når og hvor skal det flyttes? Det er også en utfordring spesielt når det gjelder ergonomi knytte til arbeid i sterilbenk og arbeid ved PC. Det er ønske fra administrativt ansatte om innkjøp av et ergonomisk apparat, og plassering av dette.
Når det gjelder utfordringer som har oppstått i 2005, er det oppsplitting av faggruppe ved et institutt og tilhørende flytting av virksomheten til Laboratoriesenteret som har skapt mye frustrasjon hos de ansatte. Dette gjelder praktiske ting som har fungert dårlig ved innflytting, og det daglige arbeidet har blitt skadelidende.
Beskriv hvordan disse er tenkt løst/forbedret:
Når det gjelder de kontinuerlige utfordringene, så er det tenkt å skjerpe opplæringen. Likeledes forbedre allerede gode regler og rutiner. Sette mer fokus på arbeidsplasser (HMS-runder) med henblikk på ergonomi.
Gjennomfører enheten risikovurderinger?
Enheten gjennomfører risikovurderinger, og har gjennomført flere der det har vært behov for slike.
Dersom JA, hvilke forbedringer/erfaringer har det ført til?
Det har blitt mye mer oppmerksomhet rundt sikkerhet, og nødvendigheten av dette med gode rutiner. Etter gjennomføringen av risikovurdering med fokus på biologiske faktorer, er det blitt bekreftet at rutinene er rimelig gode.. Der det har vært risikovurderinger på 4 eller mer har det gitt utslag i tiltak. Når det gjelder dyre-lab, så har det resultert i god rengjøring av arealene.
3. OPPFØLGING AV PERSONSKADER, BRANN, TILLØP TIL ULYKKE OSV.
Har dere i 2005 hatt uønskede hendelser?
Ja
Antall:
4
Har uønskede hendelser ført til forbedringstiltak?
Det har blitt anskaffet tettsittende vernebriller, og hengt opp oppslag om bruk av disse. Har innskjerpet bruk av hansker. Etter stikkskade med E.coli er det foreslått å file av kanylespissen eller å bruke butte kanyler.
Beskriv hvordan tilløp til ulykker og uønskede/farlige forhold håndteres:
Rutiner blir revidert og innskjerpet for å unngå lignende hendelser.
4. NTNU SOM INKLUDERENDE ARBEIDSPLASS (IA)
Har enheten personer med sykefravær som kan være arbeidsrelatert?
Nei
Dersom JA;
Hvilken erfaring har dere med bruk av individuell oppfølgingsplan, jfr. http://www.ntnu.no/hms/bok/kap-7.5.doc
Hvordan gjøres IA-avtalen kjent?
Personalledere har kurs, og ellers er ansatte gjort kjent over nettbasert informasjon om at NTNU er en IA-bedrift.
Spørsmål til fakulteter, UBiT, VM, stabsavdelinger og rektors kontor Hvordan følges kvartalsvise sykefraværsrapporter (legemeldt fravær) fra Rikstrygdeverket opp?
Pr i dag taes det ikke ut kvartalsvise sykefraværsrapporter fra Rikstrygdeverket.
5. HMS FOR STUDENTER
Hvilke HMS-tiltak har enheten spesielt for studenter?
Enheten sørger så langt det lar seg gjøre å gi studentene en god arbeidsplass(kontorplass) Studentene får samme opplæring som de ansatte.(Rutiner, prosedyrer, regler o.s.v.) Det er informasjonsrunder og sikkerhetsopplæring ved oppstart.
Hvordan medvirker studenter i HMS-arbeidet?
Studentrepresentant deltar på HMS-rundene. De får fortløpende orienteringer, og de gir tilbakemeldinger viss de har noe å påpeke.
6. YTRE MILJØ (Miljøledelse er innført fra og med 2005, satsingsområder er: avfall, energi, innkjøp og transport)
Beskriv kort hvilke utfordringer enheten mener å stå overfor når det gjelder ytre miljø og aktuelle tiltak innenfor satsningsområdene i 2006?
Det produseres en del risiko- og farlig avfall. Dette blir tatt vare på i henhold til forskrifter og gode rutiner. Det kan muligens produseres mindre av dette ved å gå over til andre metoder. Dette er ikke godt nok utredet.
Annet av betydning for HMS
Gjennomfører enheten medarbeidersamtaler med vitenskapelig personale?
Ja.
Dersom JA, beskriv erfaringer:
Det er gode og positive erfaringer med dette.
Gjennomfører enheten medarbeidersamtaler med administrativt personale?
Ja
Dersom JA, beskriv erfaringer:
Gode og positive erfaringer for administrativt personale. Dette gjelder også for teknisk personale. Det mangler noen som ikke har hatt slik samtale.
