Seminar brukes som utgangpunkt for å ta et fordypningsemne i filosofi (2000-nivå), evt. spesialemne til mastergraden, FI3203. Seminarene er åpne for alle studenter, men man bør lese beskrivelsene nedenfor for eventuelle krav eller anbefalinger om forkunnskaper.
Seminarene starter i uke 3 og går over 12-13 uker hvis ikke annet oppgis. (Ved stadig lavt oppmøte vil seminaret avvikles og undervisningen fortsetter i form av veiledning bare.) Alle som tar et emne må levere godkjent pensumliste innen fristen (15. mars).
FI 2201-4: Fordypningsemne i Estetikk
Kants estetikk Torsdager 1015-12, D134 Foreleser: Brit Strandhagen
Kants tredje kritikk, Kritikk av dømmekraften (1790) er blitt stående som et av de klassiske verkene innenfor den filosofiske estetikken. Her utvikler Kant en teori om menneskets evne til å utføre estetiske dommer, det vil si vurderinger av estetisk kvalitet uavhengig av for eksempel moralske eller religiøse føringer. Derfor regnes Kant av mange som den som gir det teorietiske grunnlaget for det vi kan kalle estetisk autonomi. Samtidig er evnen til estetisk bedømmelse intimt forbundet med menneskets kognitive og moralske evner. Dette gjør at Kritikk av dømmekraften i tillegg til å utvikle en estetisk teori, også kan fortolkes som et forsøk fra Kants side på å si noe om mennesket som helhet.
Men Kants estetikk er viktig ikke bare som en klassisk, historisk teori. I dagens estetiske diskurs er Kant i høyeste grad aktuell, ikke minst i lys av estetikkens dreining mot et bredere felt enn ren kunst, noe som aktualiserer en tilbakevending til estetikkens grunnleggere, til perioden før estetikk ble nærmest ensbetydende med kunstfilosofi.
Kurset tar sikte på en gjennomgang av Kritikk av dømmekraften, der begreper som smak, skjønnhet, reflekterende dømmekraft, kunst, natur, geni, kreativitet, estetiske ideer, autonomi, samt det sublime/opphøyde står sentralt. Men vi skal også se på noen tenkere som forholder seg til Kants estetikk, for eksempel Gadamer og Heidegger, som begge har kritisert Kant for å subjektivere det estetiske. Thierry de Duves bok Kant etter Duchamp er også aktuell, samt en del andre tekster.
Noen titler:
Immanuel Kant, Kritikk av dømmekraften, Oslo: Pax Forlag, 1995
Hans-Georg Gadamer, Sandhet og Metode, Århus: Academica, 2007, s. 45-81 (Subjektivering af estetikken som følge av Kants estetikk)
Thierry de Duve, Kant etter Duchamp, Oslo: Pax Forlag, 2003
Det vil bli utarbeidet en komplett pensumliste/litteraturliste til forelesningene starter.
FI 2301-4 Fordypningsemne i Etikk og politisk filosofi
Kants og Aristoteles’ etikk Fredager 1015-12, D134 Truls Wyller (73596469, truls.wyller@hf.ntnu.no) og Bjørn Myskja (73590951, bjørn.myskja@hf.ntnu.no)
Seminaret inngår i fordypning i klassisk og moderne etikk og politisk filosofi for bachelor- og masterstudenter i filosofi. Det kan også tas som frittstående spesialemne for studenter fra andre fag. Det kan tas eksamen på 7,5 sp (FI2303, FI2304) eller 15 sp (FI2301, FI2302), eller på 22,5 som spesialemne til mastergraden (FI3203).
De etiske teoriene til Kant og Aristoteles presenteres gjerne som motsetninger. For Aristoteles handler etikken om det gode liv for mennesket basert på moralsk dygd og ledet av praktisk fornuft. For Kant gjelder moralen menneskets evne til å handle motivert av respekt for moralloven, uttrykt i påbudene om å allmenngjøre våre handlingsregler og behandle mennesker som formål i seg selv. Det er imidlertid gode grunner til å myke opp disse motsetningene, og se nærmere på slektskapet mellom disse to sentrale moralteoriene. Ikke minst finnes en klar dygdsetisk tendens i Kants senere moralfilosofi og politiske filosofi, for eksempel i Kritikk av dømmekraften, Moralens metafysikk, Religion innen grensene av den rene fornuft og Til den evige fred, som kan danne utgangspunkt for en tilnærming mellom teoriene. Kurset vil se nærmere på sentrale aspekter ved normativ teori som rasjonell handling, forholdet mellom følelser og fornuft og vennskapets moralske betydning i lys av nyere fortolkninger av Kant og Aristoteles. Viktige teoretikere vil være Allen Wood, Christine Korsgaard, Julia Annas, Barbara Herman og Nancy Sherman.
Pensum består av Stephen Engstrom og Jennifer Whiting (1996) Aristotle, Kant, and the Stoics: Rethinking Duty and Happiness, samt artikler som vil bli delt ut på seminaret. Dette pensum er felles for alle studenter som tar kurset, og vil være utgangspunkt for skriftlig eksamen. Studenter som tar 15 eller 22,5 studiepoeng skal også skrive semesteressay over selvvalgt pensum utarbeidet i samarbeid med faglærere.
FI 2101-4 Fritt fordypningsemne i filosofi (tre seminarer)
Innføring i kunnskapsteori
Onsdager 1215-14, D134 Jonathan Knowles
Kunnskapsteori (epistemologi) er en egen gren i teoretisk filosofi, samt et springbrett til mange andre temaer som f.eks. sannhet, realisme og naturalisme. I tillegg har den dype forbindelser til vitenskapsfilosofi og språkfilosofi. I dette seminaret skal vi jobbe først og fremst med Michael Williams’ anerkjente tekst Problems of Knowledge: A Critical Introdution to Epistemology (OUP 2001). I tillegg til å gi en innføring i kunnskapsteori, forsvarer Williams et bestemt syn på kunnskap og begrunnelse inspirert av Wittgenstein og Sellars. Andre artikler vil deles ut eller gjøres tilgjengelig på It’s Learning.
Seminaret forutsetter strengt tatt ingen forkunnskaper, men basis i filosofi eller deler av denne er nok en fordel. Masterstudenter er også velkomne. Studenter som ønsker å ta et 7,5 sp emne legger opp Williams’ bok som pensum, studenter som ønsker å ta et 15sp emne legger opp samme bok til skoleeksamen og annet pensum til essayet. (Masterstudenter som tar FI3202 utarbeider pensum i samråd med veileder.) Forslag til essaypensum vil oppgis senere eller kan avtales individuelt.
Seminaret vil ta opp grunnlagsproblemer i tidens og rommets filosofi med utgangspunkt i Truls Wyllers bok Tid og rom. Et filosofisk essay. (Universitetsforlaget 2006). Første halvdel av semesteret blir det forelesninger over denne boka, med forholdet mellom naturvitenskapelige og mer livsverdenorienterte begreper om tid og rom som en viktig problemstilling. Deretter er planen å se nærmere på Bergsons og/eller Heideggers tidsfilosofi i fellesskap, altså i seminarform, og tilpasset deltakernes interesser. Undervisningen vil passe for filosofistudenter på alle nivåer, uten spesielle krav til forkunnskaper.
Den senere Platon: viten, væren og filosofisk metode
Mandager 1015-12 D112 Olav Gundersen
I den siste 3.delen av forfatterskapet foretar Platon en kritisk nyvurdering av idelæra fra et rent menneskelig standpunkt, uten de tidligere mytiske metaforene. Dette medfører en ny teori om viten og væren, om form og stoff. Dette medfører at spørsmålet om hva filosofi er og om dialektikken som filosofiens metode blir det sentrale, både for Platon og for oss.
Det blir 6 dobbelttimer forelesning og deretter veiledning av essayskriving.
Litteratur: Utvalg fra Platon: Samlede verker Bind VI, dialogene: Parmenides, Theaitetos, Sofisten, Statsmannen. Kursorisk oversikt og innføring: Egil A. Wyller: Den sene Platon. Ytterligere kursorisk sekundærlitteratur opplyses på forelesningene.
Vi skall under seminaret gå igenom texten till en filosofisk klassiker, nämligen Ludwig Wittgensteins Filosofiske undersøkelser, en av de mest inflytelserika filosofiska skrifterna under 1900-talet. Tolkningarna av verket - och Wittgensteins filosofiska livsprojekt – är många. Wittgensteins verk lämnar få filosofer likgiltiga; filosofer har tenderat att vara starkt för eller mot Wittgensteins (senare) filosofi.
I första hand skall vi läsa texten, i andra hand också diskutera olika uttolkares tolkningar av centrala delar (om språkförståelse, regelföljande och privatspråksargumentet). Vi skall se närmare på Wittgensteins filosofiskt-litterära form, hans form av dialog. Vi skall också särskilt uppmärksamma sådana delar av texten som är relevanta för deltagarnas masterprojekt.
Detta är ett seminar för alla masterstudenter, inte bara för dem som är speciellt intresserade av Wittgenstein. Vi skall lägga upp seminaret så att det också bidrar till skrivträning och skrivreflektion för deltagarna. Alla deltagare måste därför vara beredda att bidra med skriftliga textkommentarer – som kan vara mycket kritiska till ståndpunkter och perspektiv i texten.
Seminaret är i först hand avsett för studenter som är upptagna till Master i filosofi. Andra studenter som uppfyller kravet för att bli upptagna till masterprogrammet (minimusm 80 studiepoeng fordypning i filosofi eller motsvarande från utländsk institution) är också välkomna.
Under första seminaret skall vi närmare ta upp arbetsformer och målsättningar för seminaret.
Pensum:
Vi följer i första hand den norska utgaven: Ludwig Wittgenstein, Filosofiske undersøkelser, översatt av Mikkel B. Tin, Pax Forlag, Oslo 1997.
Kommentarbok: David G. Stern, Wittgenstein’s Philosophical Investigations. An Introduction, Cambridge University Press, Cambridge 2004.
De som önskar en fylligare bild av Wittgensteins liv, både dess mer filosofiska och dess mindre filosofiska sidor, rekommenderas att läsa Ray Monks Ludwig Wittgenstein: The Duty of a Genius (1990).
NTNU, 7491 Trondheim, tlf. 73 59 50 00.
Kontakt oss
Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Christian Fossen
