Feltet består av to deler: naturgeografi og landskapsgeografi, som dels har klare berøringspunkter. Innen naturgeografi gis det undervisning i alle basisemner på lavere grad.

Undervisning på høyere grad, samt forskningsaktiviteten innen fagområdet, har for tiden fokus på geomorfologi, og særlig studier av prosesser i glasiale og fluviale systemer. Forskningen er i hovedsak feltbasert, og foregår både i arktiske og tropiske strøk. Forskningen er viktig for å forstå og kunne forutsi endringer i jordas naturmiljø, og hvordan dette kan påvirke menneskelig virksomhet. Studier av hvordan geomorfologiske prosesser påvirkes av naturlige og antropogene miljøendringer står derfor sentralt. Flere av forskningsprosjektene er av anvendt karakter og har grenseflate mot utviklingsgeografi og geografisk informasjonsbehandling. Deler av vårt emnetilbud inngår også i geologistudiet.

Landskapsgeografi har stor forskningsmessig aktivitet og et velutviklet internasjonalt samarbeid. Feltet har en historisk-geografisk forankring. Det arbeides også med landskapsplanlegging og -forvaltning, innvirkning av offentlig politikk på landskapet, landskap som rettsinstitusjon, landskap som ideologi, landskap som sosial konstruksjon, landskap som element i regional og nasjonal identitet, og betydning av lokal kulturell praksis for landskapsendring. Emner fra landskaps-geografi inngår i de tverr-faglige programmene Naturressursforvaltning og Kulturminneforvaltning.