Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

Les mer på forskning.no

I studien som omfatter alle som har besvart smertespørsmålene i Ung-HUNT 3, totalt 7373 ungdommer, oppgir over halvparten av jentene og en tredjedel av guttene kronisk uspesifikk smerte fra minst en lokalisasjon. Flertallet oppgir kroniske smerter fra flere områder samtidig. Cirka 10% angir nesten daglige smerter i løpet av de siste tre månedene.

De vanligste smertene er muskel- og skjelettsmerter, hvor smerter i nakke- og skulderområdet er vanligst, fulgt av smerte i nedre rygg/sete (korsrygg).

Flere jenter enn gutter oppgir kronisk uspesifikk smerte, 40% av jentene mot 27% av guttene har muskel- og skjelettsmerter. Dobbelt så mange jenter har hodepine og tre ganger så mange har magesmerter. Det er først og fremst hos jentene man ser en økning av kronisk smerte med alderen.

Cirka 80% av ungdommene med kronisk uspesifikk smerte rapporterer redusert funksjonsevne i dagliglivet på grunn av smertene. Hyppigst rapportert er problemer med å utføre daglige aktiviteter i fritiden, fulgt av vanskeligheter med å sitte i skoletimen, problemer i gymtimen og søvnforstyrrelser.

Les omtale i Dagens Medisin
Les vitenskapelig artikkel

 

Studien baserer seg på data fra 8984 ungdommer og deres foreldre i helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Hensikten har vært å undersøke hvilke psykososiale risiko- og beskyttelsesfaktorer som påvirker psykiske vansker hos ungdom. Det ble i tillegg undersøkt om det var kjønnsforskjeller i disse faktorenes påvirkning på psykiske vansker.

Ungdommer og foreldre
Det ble først testet om de ulike foreldrerapporterte og ungdomsrapporterte risiko- og beskyttelsesfaktorene hadde en direkte sammenheng med psykiske vansker blant ungdommene. Deretter ble hver av disse sammenhengene kontrollert for kjønn og alder, samt alle foreldrerapporterte og ungdomsrapporterte variabler. Foreldrerapporterte variabler var spørsmål som foreldrene svarte på i forhold til: psykiske vansker, alkoholbruk, sosialt nettverk, økonomiske problemer, arbeidsløshet og skilsmisse. De ungdomsrapporterte variablene var spørsmål som ungdommene svarte på i undersøkelsen: deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, være sammen med venner på fritida, sosial støtte fra venner, skolerelaterte problemer, røyking og alkoholbruk.

Skoleprestasjoner og mobbing
Forskerne fant at alle foreldrevariablene, dvs. psykiske vansker hos foreldrene, alkoholbruk, sosialt nettverk, økonomiske problemer, arbeidsløshet og skilsmisse, hadde en direkte sammenheng med psykiske vansker blant ungdom. Men da analysen ble kontrollert for kjønn, alder og de ulike variablene, viste det seg at ungdomsvariablene var de viktigste risikofaktorene, i første rekke problemer med skoleresultater og mobbing på skolen. Det å være sammen med venner på fritida og sosial støtte fra venner var de viktigste beskyttende faktorene blant variablene som ble undersøkt. Resultatene viste også at foreldrevariablene som psykiske vansker blant foreldre, virket indirekte på psykiske vansker blant ungdom, for eksempel ved å påvirke skoleprestasjoner og venneforhold hos ungdommene.

Kjønnsforskjeller
En rekke av risiko- og beskyttelsesfaktorene betydde mer for jenters psykiske vansker i forhold til guttenes psykiske vansker. Disse faktorene var: problemer med skoleresultater, adferdsproblemer på skolen, mistrivsel på skolen, være sammen med venner, drikke seg full ofte, daglig røyking, bo alene på hybel og å ha sett foreldre fulle. Det å delta i en organisert fritidsaktivitet viste seg å være viktigere for beskyttelse av gutters psykiske helse enn for jenter.

Resultatene støtter tidligere forskning som viser at unge jenter kan være mer sårbare for stress og problemer i nære relasjoner og omgivelser sammenlignet med gutter.

Les den vitenskapelige publikasjonen

Kronisk smerte og mosjon
Kronisk smerte er vanlig og kan ha stor innvirkning på individers daglige fungering og arbeidsevne. Trening og mosjon har vist seg å kunne være god behandling for pasienten med kronisk smerte, og blir også ofte anbefalt som forebyggende tiltak. Man vet likevel lite om sammenhengen mellom trening og mosjon og kronisk smerte i befolkningen.

Rapportering av kronisk smerte
Med utgangspunkt i HUNT 3 studien ble det undersøkt om kronisk smerte, definert som smerte med en varighet på seks måneder eller mer, og med minst moderat intensitet siste måned, var assosiert med frekvens, varighet og intensitet av mosjon. Totalt sett rapporterte 29% å ha kronisk smerte.

Sammenheng mosjon og kronisk smerte
Justert for alder, røykestatus og utdanning var både frekvens, varighet og intensitet av mosjon assosiert med lavere forekomst av kronisk smerte.

Aldersforskjeller
For eldre deltakere var assosiasjonene lineære - mer mosjon hadde sammenheng med mindre smerte. For deltakere i arbeidsfør alder var assosiasjonen mellom frekvens av mosjon og kronisk smerte u-formet; ingen mosjon, og mosjon nesten hver dag var begge assosiert med økt forekomst av kronisk smerte. Moderat intensitet og minimum 30 minutters varighet av mosjon var nødvendig for å se en lavere forekomst av kronisk smerte i denne aldersgruppen.

Alle assosiasjoner var sterkere blant eldre deltakere, særlig hos kvinner.

Les mer i Dagens Medisin
Les vitenskapelig publikasjon


 

Den geografiske beliggenheten til HUNT-undersøkelsen er utnyttet optimalt i denne studien. Nord-Trøndelag fylke er spesielt egnet for å svare spørsmål om sesongvariasjon i søvnkvalitet, fordi variasjonene i antall timer dagslys er så store:  fra 3 timer om vinteren til 21 om sommeren.

Andre studier har antydet at det er forskjeller i søvnkvalitet avhengig av sesong. Styrken med denne HUNT-studien er at deltakerne ikke ble spurt direkte om man opplevde forskjeller i søvnkvalitet avhengig av årstid, de ble spurt på forskjellig tidspunkt gjennom året. Slike muligheter har andre studier ikke hatt.

Studien er dermed den første som har målt mulig sesongvariasjon i søvnkvalitet uten at deltakerne i studien bevisst tenkte på det. Resultatene kan derfor betraktes som svært pålitelige.

Funnene har blitt omtalt i forskjellige medier:

Les oppslag på forskning.no
Les oppslag hos folkehelseinstitutt
Les den vitenskapelige artikkelen
 

2348 ungdommer ble undersøkt to ganger med 4 års mellomrom i den såkalte Ung-HUNT – studien. Deltakerne fylte ut et spørreskjema og deltok i en klinisk undersøkelse som inkluderte måling av høyde og vekt. Opplysninger om foreldrene ble også tatt med i undersøkelsen.

De fleste unge var og forble inaktive (59%) og en andel av de som var aktive ble inaktive i løpet av ungdomsårene (16%). Redusert aktivitet blant gutter var forbundet med misnøye med livet, overvekt og ikke å delta aktivt i idrett. For jenter var de viktigste faktorene risikoatferd som røyking og bruk av alkohol, lav utdanning hos mor og fysisk inaktivitet hos mor.

Ungdommer med høyere utdanningsnivå var mer fysisk aktive enn de som valgte yrkesfag i videregående skole. Å ha fysisk aktive foreldre spilte også en viktig og positiv rolle for fortsatt fysisk aktivitet blant ungdommer.

Når det gjelder tiltak mot fysisk inaktivitet er det viktig å ta hensyn til forskjellene mellom gutter og jenter og ulike skolemiljø. Kanskje bør tiltak også rettes mot foreldrene til barn og unge, da deres aktivitetsnivå har betydning for barnas.

Les oppslag fra NRK Trøndelag
Les vitenskapelig publikasjon [abstract]

En tur i teateret, klimpring på pianoet, digging på rockekonserter og brøling på fotballkamper har helsebringende effekt!

– Fysisk aktivitet har fram til i dag vært måleenheten for god helse. Vår studie viser at andre dagligdagse aktiviteter kan gi god helse, i et helhetlig perspektiv. Dette kan bety at kulturaktiviteter bør tas med som en viktig ingrediens når vi jobber for å fremme bedre folkehelse, sier forsker Koenraad Cuypers ved Det medisinske fakultet til Forskning.no.

Les [abstract]

Undersøkelsen ble gjennomført med støtte fra FOLK 2

Programm:

13.00      Velkommen, kort introduksjon til temaet v/Kristian Midthjell

13.05      De nye kostrådene. Hva vet vi om hva man bør og ikke bør spise for å bevare/styrke helsa? v/professor Rune Blomhoff, Ernæringsinstituttet, UiO

13.50      Vil kostrådene gjøre ytterligere omlegginger nødvendig i nordtrøndersk landbruk? v/Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

14.00      Kaffe/te og nå' attåt

15.00      Slutt

Artikkelen fokuserer på alkoholbruk og psykisk helse, men ser også på hvordan helse, røyking og demografi henger sammen med deltagelse.

Resultatene viser at både folk som drikker mye og avholdsfolk har lavere sannsynlighet for å delta enn folk som drikker litt. Dårlig psykisk helse indikerer også lavere sannsynlighet for å delta, men den psykiske helsa skal være temmelig dårlig før effekten blir stor. Dårlig helse og røyking indikerer også lavere sannsynlighet for å delta. For de fleste variablene er effektene ganske små.

Dette innebærer at selv om deltagerne i HUNT jevnt over har noe bedre helse enn gjennomsnittet, er personer som drikker mye eller har dårlig psykisk helse tilstrekkelig representert. Personer med bestemte kombinasjoner av karakteristikker kan være underrepresentert i HUNT. Men for de fleste problemstillinger kan altså HUNT brukes til å si noe om befolkningen som helhet.

Les vitenskapelig artikkel