Det eneste en kybernetiker kan være sikker på, er å jobbe med mange forskjellige ting for resten av livet, sier Kari Unneland, doktorgradsstipendiat i teknisk kybernetikk.

- Mange kybernetikere er med på å utvikle nye og spennende produkter – noe som bør være enhver ingeniørs drøm, sier Kari, som i dag jobber med en doktoravhandling ved CESOS (Centre for Ships and Ocean Structures) ved NTNU.

Hennes kybernetiske utfordring er å finne lure metoder for forenkling av matematiske modeller – såkalt ”modellreduksjon”.

- Det kan dreie seg om modeller som beregner været. Det er en fordel om meteorologene vet om det regner eller snør i god tid, og da kreves ”raske” modeller.

Kort fortalt tar hun utgangspunkt i store og komplekse modeller, leter etter de viktigste parametrene, skreller bort de mindre viktige, og lager en mer kompakt modell som likevel gir korrekte svar. I jobben ser hun på matematiske skipsmodeller som kan bli brukt til å lage styringssystemer og simulatorer for skip.

Et fag i stadig forandring

Kari startet på teknisk kybernetikk i 1998, og siden den gang har både undervisning og fagkombinasjon endret seg mye. Noe som i følge Kari er et sunnhetstegn.

- Det hendte seg at vi gav negativ tilbakemelding på fag som ikke ”passet”, og de ble fjernet og erstattet med nye, mer relevante fag. Det vitner om tilpasningsdyktige og kompetente forelesere som er interesserte i faget og studentene. Mange av dem har faktisk fått priser for sine undervisningsmetoder, legger Kari til.

De ”nye potetene”

Da Kari begynte hadde hun bestemte tanker om hva hun skulle gjøre som ferdigutdannet. Men tankene har endret seg underveis.

- Det foregår så mye spennende! Det er gledelig å se alle mulighetene en har som ferdig utdannet kybernetiker, og det er vel ikke uten grunn at vi kalles de ”nye potetene”.

Og poteter kan som kjent brukes til alt: Tidligere studievenner av Kari jobber i dag innenfor medisinsk teknikk, oljevirksomhet, marin sektor, økonomi, robotteknologi og romfartsteknologi. Selv har hun fått seg jobb i Statoil etter endt doktorgradsstudie, hvor hun skal jobbe med prosesskontroll.

Fokus på utenlandsstudier og nettverksbygging

Kontakten mellom industri og universitet er tett i Trondheim, og det er blitt tradisjon at bedrifter kjører bedriftspresentasjoner for å rekruttere studenter. Institutt for teknisk kybernetikk har mange gode kontakter og internasjonale relasjoner som studentene drar veksler på. For Kari resulterte det i sommerjobb hos Hydro, ett år som utvekslingsstudent i Sveits under sivilingeniørstudiet og et år i Belgia under doktorgradsstudiet.

- Mange tar et år i utlandet. Jeg kjenner til studenter som har vært i blant annet USA, Tyskland, Nederland, Sverige, Spania og Australia. Å reise ut og møte kybernetikere som kanskje har andre måter å jobbe på, er en mulighet alle studenter bør benytte seg av!