Den store overgangen - fra studier til arbeid
Magnus begynte å arbeide rett etter at han var ferdig med sin sivilingeniørutdanning. Han opplevde kjempefordeler ved å ha jobbet jevnt gjennom hele studietiden og at han stort sett møtte på forelesninger hver dag. Overgangen til arbeidslivets rutiner ble derfor ikke så stor.

Den første måneden hos DNV innså Magnus at han manglet endel kunnskap om temaene han skulle jobbe med. Jobben var ikke en like naturlig fortsettelse av studiet, som for eksempel hvis han hadde startet med en PhD-utdanning ved et universitet.
- En hver bedrift er så spesiell at det krever en viss innføring. En er litt fortapt i starten, både når det gjelder sjargong og bedriftens terminologi. DNV viste fra dag en interesse for det du som nyutdannet tar med deg av kunnskap inn i bedriften, og de innser raskt at kunnskapen er nyttig, forteller Magnus.

Magnus følte ikke at det tok så veldig lang tid før han gjorde nytte for seg, men forteller at det raskt kan ta et par måneder.

Mye teamforskning
Hos DNV arbeider de mye i team, og Magnus stortrives med dette. På denne måten må han kunne forholde seg til forskjellige miljøer og møter utfordringer ved å binde sammen kompetanse fra ulike miljøer.

Klimasetting - de modellerer verdensflåten på ca. 100 000 skip
Gjennom dette arbeidet prøver de å få svar på spørsmål om totalbidraget fra hele skipsflåten, både i dag og i årene som kommer. Hva slipper skipsflåten ut når de ”tøffer” rundt? I jakten etter svar bygger de først en modell som representerer de sentrale egenskapene ved skipsflåten, men da må matematiske beregninger, statistikk og tall være på plass. De må vite noe om hvor mange dager skipene er i sjøen, belastning på motor i fart, hvilke motorer benyttes, hvilke tekniske detaljer påvirker motorens egenskaper, kartlegging av drivstoff-forbruket og drivstoff-kvalitet. Det er også sentralt å forstå mulige og nye løsninger som kan ha en effekt på framtidig forbruk og utslipp.

Mange spørsmål og svar skal avdekkes, og alt dette danner grunnlag for forskjellige utslippsprofiler for de enkelte skipstypene, for eksempel: Tankskip og containerskip som deretter kan aggregeres på flåtenivå. Dette arbeidet er stort og variert, og de kan ikke finne disse opplysningene uten teamarbeid.

Matematikk og fysikk – en studiebakgrunn som skaper fordeler
Magnus forteller at fysikk og matematikk er et felles språk blant forskere og ingeniører ved DNV, og at fortrolighet med disse fagene er en styrke innenfor alle områder.Temaer som behandles i prosjekter er ofte tverrfaglige og det er mange som bidrar med hver sin kompetanse. Magnus påpeker at det er et stort spenn mellom ulykkesmodellering til utslipp i luft, men at matematikk og modellbygging er fellesnevnere som er helt nødvendige i begge fagfelt.

Fra den ene til den andre – slikt blir det resultater av
Det er sammensetningen av gasser i atmosfæren som avgjør i hvilken grad sola og drivhuseffekten påviker klimaet på jorda. Forskerteamet som Magnus jobber i, utvikler utslippsmodeller også for dette. De lager anslag for mengden av gass som skipsfarten bidrar med og hvor på kloden disse bidragene kommer. Disse beregningene publiseres og danner grunnlaget for atmosfæreforskere (f.eks ved UiO). De bruker disse resultatene videre i sine studier og i forskningen av dagens klimaendringer. Resultatet kan ende med at at DNV gir innspill til for eksempel en klimadebatt eller et grunnlag for internasjonale avtaler, eller til og med som grunnlag for nye regler.

En arbeidsplass som appellerer til egenutvikling
DNV oppfordrer sine ansatte til å ”lese seg opp” til enhver tid, og dermed øke den faglige utviklingen. I tillegg til deltagelse på kurs og konferanser er det mulig å få støtte til å gjennomføre en doktorgrad mens man jobber i DNV. Bedriften oppfordrer sine ansatte til raskt å ta lederansvar. Magnus tok denne utfordringen og har videreutviklet seg innenfor prosjektledelse de siste årene. Han opplevde raskt både utfordringer og økt ansvar i sin jobb, og er nå mer delaktig i påvirkningen av hva det skal forskes på.

DNVs prosjekter omfatter svært ofte eksterne partnere som for eksempel SINTEF, Meterologisk Institutt, Nores forskningsråd samt skipsoperatører, havner og verft. Diverse EU-prosjekter fører til konferanser og møter med påfølgende reiser rundt i Norge og Europa. Prosjektene fører også til muligheter for politisk påvikning. Magnus forteller om et spennede møte i IMO-FNs maritime organ i London, der Magnus var rådgiver for den norske delegasjonen. I dette møtet ble det tatt beslutninger som påvirket hele den internasjonale flåten i forhold til sikkerhetseffekten av elektroniske sjøkart.