Rektors side

April er en spennende måned for oss som tilbyr utdanning. Hvor mange vil velge NTNU som studiested neste år? I går kom svaret - flere enn noen gang. For å være helt nøyaktig: 10 825 unge mennesker hadde satt NTNU øverst på sin ønskeliste da fristen gikk ut den 15. april. Det er nesten 600 flere enn i fjor. Som kjent vil disse tallene endre seg helt fram til 1. juli, men erfaringene fra i fjor, var at det var flere som endret ønsker til NTNU, enn omvendt.

At vi fortsatt har god framgang etter flere år med økning i søkertallene, er selvsagt gledelig. Og når jeg sitter med tabellen foran meg, er det ikke minst de gode tallene innenfor realfag som lyser opp. Etter flere tiår der ungdom - ikke bare hos oss, men i hele Norden - valgte bort realfagene, måtte vi innse at det skulle systematiske og dyptgripende tiltak til over tid for å snu denne utviklingen. Og nå har vi fått svaret. Det har nyttet! Det er grunnlag for å si at trenden har snudd. Vi har økning i søkertallene for tredje år på rad, denne gangen med et byks på 22 prosent for realfagene samlet, 45 % fra 2005 - og vi krysser fingre for at veksten fortsetter, for vi trenger enda flere enn de 830 som har søkt i år. Spesielt hyggelig er det å se at hele 91 personer i år ønsker å ta femårig masterutdanning som lærer i realfag; det er nesten en dobling fra i fjor. Når vi vet hva gode lærere betyr for motivasjonen til elevene, kan dette bokstavelig talt bli gull verdt for nasjonen.

Nasjonale tiltak som Renate - Kunnskapsdepartementets nasjonale ressurssenter for realfagsrekruttering - har vært viktig. Men jeg har lyst til å trekke fram et av våre egne miljøer som har vist en enestående glød og kreativitet i arbeidet med å vekke realfagsinteressen hos unge, nemlig Institutt for fysikk. I 2005, det internasjonale fysikkåret, lanserte de Fysikkløypa, et eksperimentbasert “lek og lær”-tilbud til sjetteklasser ved barneskolene i Midt-Norge.

Fysikkløypa ble utformet i samarbeid med Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi og Vitensenteret, og ble en suksess fra dag én. Det ble derfor tidlig klart at det var helt uaktuelt å legge løypa til side etter fysikkåret. Dermed har flere tusen tolvåringer siden 2005 fått mulighet til å besøk NTNU og prøve seg på spennende eksperimenter med blant annet laserlys, magneter og elektriske kretser.

 I år har vi nesten doblet søkertallene til treårig bachelor i fysikk. Jeg fristes til å sitere Hallo i uken: “Tilfeldig? Neppe!”. All honnør til entusiastene bak fysikkløypa. Dette er formidling og rekruttering på sitt aller beste!

Vel overstått påske! Jeg håper alle har samlet overskudd og ladet batteriene i påskeferien. Det er mye god helse i noen gode og avkoblende feriedager.

Helse, miljø og sikkerhet er en del av grunnmuren på en god arbeidsplass. På NTNU kommer det til uttrykk gjennom en stadig sterkere oppmerksomhet på HMS-arbeidet i alle ledd i organisasjonen, og ikke minst gjennom et sterkt engasjement for emnet i styret.

Årsrapporten for 2008 ble behandlet på siste styremøte, og styret konstaterte at vi nå begynner å se resultatene etter mange år med systematisk arbeid. I 2008 ble hele virksomheten gjenstand for en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse. Det innebar blant annet påvisning av en rekke farer og uønskede hendelser, som nå gir oss et godt grunnlag for å revidere beredskapsplanen. Det er også et stort skritt i riktig retning at ledere i hele organisasjonen har vært på opplæring. Jeg har snakket med mange som forteller at de etter dette har fått en helt ny forståelse når det gjelder ansvar, roller og oppgaver i HMS-arbeidet.

Å arbeide med helse, miljø og sikkerhet er imidlertid en kontinuerlig forbedringsprosess som aldri kan avsluttes. Og det er bare å brette opp ermene; vi har fortsatt mange områder som skal bli bedre. Les resten av dette innlegget »

Dagen i dag er en milepæl på veien mot et mer bærekraftig samfunn. Sammen med sju andre institusjoner - blant annet SINTEF, NHH og Universitetet i Oslo - lanserer vi CenSES; et nasjonalt, virtuelt forskningssenter for bærekraftig energi.Navnet er en forkortelse for Centre for sustainable energy studies. Fullt utbygd vil senteret bestå av om lag 50 professorer, forskere og dr.grads-stipendiater fra åtte ulike forskningsmiljøer. I tillegg til de som er nevnt over, er det Institutt for energiteknikk (IFE) å på Kjeller og i Halden, Samfunns- og næringslivsforskning AS i Bergen, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforskning i Sogndal. Samarbeidet kan etter hvert bli utvidet med flere forskningspartnere. I tillegg vil en rekke bedrifter bli koblet til aktivitetene i senteret. Forskerne skal også samarbeide med MIT og University of Maryland, samt flere europeiske universiteter.

Senteret skal administreres her fra NTNU, mens forskerne i praksis vil sitte geografisk spredt og samarbeide virtuelt. Samarbeidspartene vil til sammen bruke 15-20 millioner kroner årlig på det nye senteret. Midlene skal blant annet brukes på en forskerskole som skal utdanne fremtidas norske miljøeksperter. Les resten av dette innlegget »