Menyoversikt Tilgjengelighet
NTNU
Startside Studier Student i Trondheim Etter- og videreutdanning Forskning Næringsliv og nyskaping Om NTNU Aktuelt

Bachelor, 3-årig
Biomatematikk
– Studieretning: Medisinsk statistikk og biomodellering

Det gis en generell innføring i matematikk, statistikk og en del biologiske og medisinske emner. Studieretningen gir grunnlag for opptak til masterstudiet i statistikk hvor du bl.a. kan jobbe enten innenfor feltene medisinsk statistikk eller innenfor biomodellering beskrevet nedenfor.

Medisinsk statistikk:

I løpet av de siste 10 – 20 årene har bruk av sannsynlighetsteori og statistikk kommet for fullt inn i medisinsk forskning. Medisinsk statistikk er et fagområde i sterk vekst. Statistikere i medisinske forskningsmiljø og i legemiddelindustrien får interessante utfordringer i arbeide med problemstillinger av praktisk nytteverdi. Vi trenger statistikk-kunnskap for å kunne løse oppgaver innen flere områder:

Klinisk utprøving av nye behandlingstyper:

  • Hvor mange pasienter trenger vi for å kunne prøve ut en ny behandlingstype?
  • Hvordan skal en slik utprøving gjennomføres?
  • Hvordan skal resultatene analyseres?
  • Hvilke prognoser har en pasient som får en bestemt behandling, når en tar hensyn til faktorer som vi vet har betydning, som f.eks. alder, kjønn og røykevaner?

Analyse av utbredelse og forløp av sykdommer i befolkningen, også kalt epidemiologi:

  • Sammenheng mellom sykdomsrisiko og f.eks. arbeidsmiljø og kosthold.

Analyse av resultater fra moderne undersøkelsesmetoder, som

  • ultralyd
  • magnetisk resonans (MR)
  • computer tomografi (CT røntgen)

Forskere i medisinsk statistikk samarbeider nært med det medisinske forskningsmiljøet om problemstillinger knyttet til medisinsk forskning.

Biomodellering:

Innenfor dette feltet legges det vekt på matematiske modeller som gir beskrivelse av biologiske prosesser der tilfeldigheter virker sammen med mer forutsigbare endringer (stokastiske modeller). Slike modeller spiller en viktig rolle innenfor økologi og populasjonsgenetikk, og for praktisk forvaltning av bestander.

Eksempler på problemstillinger innenfor dette området kan være:

  • Hvor stor må en bestand være for at den skal kunne betegnes som levedyktig?
  • Hvordan kan vi finne størrelsen på en dyrebestand når vi bare greier å observere en del av individene?
  • Hvordan skal dyrebestander, som elg, torsk, laks eller rype, høstes for å få størst mulig utbytte samtidig som bestanden skades minst mulig?
  • Hva er mulige miljøkonsekvenser av utsetting av genmodifiserte organismer?
  • Hvilken genetisk virkning har rømt oppdrettslaks på de ville laksestammene?
  • Hvor raskt vil introduserte arter (f.eks. kongekrabbe) spre seg?

Ved Institutt for matematiske fag jobber en forskningsgruppe innenfor dette feltet. Gruppen har utstrakt forskningssamarbeid internasjonalt og med Institutt for biologi.

Arbeid med DNA
Arbeid med DNA mikroarray ved NTNUs Ressurssenter for mikroarrayteknologi. Foto: NTNU Info/G.K.


Rovdyrforvaltning innebærer å gjøre en avveining mellom risiko for utdøing og økte husdyrtap.