Bildet viser en spektroskopisk måling av hudegenskaper. Optiske teknikker har stor interesse innen medisin. Teknikkene spenner fra målinger av vevsegenskaper til laserteknikker for å behandle forkjellige lidelser. En viktig fordel ved optiske målinger er at både struktur og sammensetning av vev kan bestemmes uten å ta biopsier, dvs. skjære ut biter av vevet for undersøkelse. En typisk anvendelser av slike teknikker er ved behandling av røde fødselsmerker hos barn. Disse merkene består av en abnorm tetthet og struktur av blodkarene i huden. Ved hjelp av optiske målinger bestemmes egenskapene av merkene hos den enkelte pasient, og på bakgrunn av disse dataene kan den etterfølgende laserbehandlingen optimaliseres.

Alle er enige om at elektronikken har revolusjonert verden de siste tiårene. For 50 år siden var det få som kunne forestille seg at vi skulle omgi oss med datamaskiner, mikroprosessorer, Internett og mobiltelefoner. Ytelsen til datamaskinene blir omtrent doblet annethvert år. Denne utviklingen skjer fordi man kan pakke stadig flere komponenter tettere på mikrochipene. Nå nærmer vi oss den atomære grensen hvor hver komponent i mikrochipen er kun noen atomlengder. Det er derfor nødvendig å tenke i helt nye baner for framtidens utvikling.

På mikrobølgelaboratoriet kan alle komponentene i et radiosystem måles. Bildet viser måling av en senderkjede for satelittkommunikasjon

Sjefen i IBM uttalte i 1943 at det muligens er et verdensmarked for fem (!) datamaskiner. Som du skjønner, er det selvfølgelig en sjanse for at vi tar feil når vi skal spå om framtiden. Vi gjør likevel et forsøk. Et stikkord for framtiden vil være nanoteknologi. Nanoteknologi handler om å manipulere og bygge opp materialer og komponenter på atom-nivå. Denne teknologien visker ut grensene mellom elektronikk, fysikk, kjemi og biologi. I framtiden ser mange for seg at nanoteknologi kan brukes til å lage små, ultraraske datamaskiner (såkalte kvantedatamaskiner), nanomaskiner som kan kommunisere med kroppen og behandle sykdommer fra innsiden, eller som kan kopiere seg selv og lage medisiner eller mat. Når en maskin blir så liten at den virker på atomnivå, vil kvantemekanikken gi spesielle regler for hvordan den kan oppføre seg. Dette gir muligheter for å lage effektive maskiner som virker slik vi nesten ikke kan forestille oss i dag.

Antenner er en viktig del av et radiosystem. I det ekkofrie rommet i antennelaboratoriet kan man måle alle egenskapene til en antenne. Bildet viser måling av et antenneelement til en georadar (Georadar er en radar som brukes til å lete etter objekter i bakken, for eksempel rørledninger, kabler og miner)

Bruken av helt ny teknologi gir uante muligheter. Vi ser allerede nå hvordan elektroniske nettverk gjør at du kan søke i store informasjonsmengder, CD-hylla forsvinner og du kan se TV-programmer når du selv måtte ønske. Flatskjermer med nettverksforbindelse erstatter klumpete TV’er. Mikroprosessorer og elektroniske sensorer gjør biler, båter, tog og fly mer praktiske, miljøvennlige og sikre. Elektronikken gir oss medisinsk utstyr for å se inn i kroppen, minedetektorer og andre instrumenter for å se ned i jorda og satellitter for å se ut i rommet.

Elektronikkstudiet på NTNU sørger for at du får en generell kunnskap som vil gjøre at du kan følge med og bidra til framtidens elektronikk. Du lærer nok ikke så detaljert om hvordan en tradisjonell TV er bygd opp, men snarere prinsippene bak både dagens og morgendagens teknologi.