Brit Torill ble uteksaminert fra Geografisk institutt, NTNU våren 2002. Hun arbeider i dag som prosjektleder for kartlegging av biologisk mangfold i et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Her kan du lese litt om hvilke fag Brit Torill tok i årene på universitet, og hvordan disse ledet fram til den jobben hun i dag besitter.
Hovedfagsoppgaven hennes het "Klima og endringer i klima. Thaw lakes sin påverknad på det lokale og regionale klimaet i nord Alaska" hvor hun foretok en simulering med klimamodellen ARCSyM. Av andre temaer på hovedfag tok Brit Torill Planleggingsteori, Landskap og planlegging, Naturgeografisk seminar, Naturgeografiske felt- og analysemetoder, GIS.
Brit Torill arbeider i dag som prosjektleder for kartlegging av biologisk mangfold i et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Jobben er svært relevant i forhold til det jeg har studert. Jeg får brukt mye av den faktiske kunnskapen jeg har tilegnet meg både i biologi og geografi. I konkurranse med mange biologer var det fagene fra geografi som var avgjørende for at jeg fikk jobben. Studieteknikk, evne til å løse oppgaver samt å kunne utarbeide rapporter er last som er uvurderlig i en jobbsammenheng. Studier i geografi utvikler egenskapen til å se helheten i ting og det er blant annet disse egenskapene som gjør en geograf attraktiv på jobbmarkedet. En geograf kan nemlig mye om mange ting, dette gjør oss anvendelige!
Tittelen: "Nettkart: Bruk av GIS på Internett". Tema: Studie om utfordringer ved og fordeler av publisering av romlige data på Internett.
Ingvill Julie's historie
Jeg jobber på Statoils hovedkontor på Forus ved Stavanger, i avdelingen for Geografiske Informasjons Systemer (GIS). Vi er 12 personer som jobber i denne avdelingen. De fleste jobber mot de hendelser som skjer på norsk sokkel, mens jeg og tre stykker til, jobber sammen med Statoils internasjonale letemiljø.
Vi på "Int" er involvert i Statoils letemiljø. Her samarbeides det tett med Geologer og andre fagretninger som på ulike måter ønsker å få tak i, visualisert, systematisert, tilrettelagt og/eller analysert geografiske data fra hele verden. I dette ligger alt fra å lage datasett eller papirkart til å ferdigstilte digitale applikasjoner. Da etterspørselen etter kart og kartdata er stor innen konsernet er det også vår oppgave å legge forholdene tilrette (tilgjengeliggjøre data, drive intern opplæring, installere programvare) for at så mange som mulig selv kan lage enkle arbeidskart. Resten av avdelingen er involvert i mye av de samme oppgavene, men da hovedsaklig på norsk sokkel.
Videre visualiserer avdelingen posisjoner av elementer nødvendig for Statoils' daglige drift i Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet. Vi har på enkelte datatyper ansvaret for oppdateringer der vi tilfører nye elementer i et område eller endrer posisjon på allerede eksisterende elementer. Elementene som vi holder styr på geografisk, er brønner, rør, installasjoner etc. De som bruker denne typen informasjon er alt fra de som skal ankre opp i nærheten av en plattform til de som planlegger nye rørtrasseer.
I en så stor bedrift som Statoil, er det like viktig å forvalte de enorme datamengdene vi har, som å produsere noe av det. Hvilke, hvordan, og hvor, er spørsmål vi må besvare daglig, og som krever beslutninger og kollektiv gjennomføringsvilje. Derfor er opprettinger og oppdateringer av nødvendige prosedyrer knyttet til vår kartproduksjon og dataforvaltning også viktige arbeidsoppgaver i hverdagen.
Litt om fagkombinasjonen min, både innenfor geografi og andre fag: Min fagkombinasjon er sentrert rundt emner i Geografi og Informatikk. På grunn av den sentrale Informatikkdelen falt det seg helt naturlig å skrive om GIS da jeg kom så langt som å velge hovedfagstema på Geografisk institutt.
Uten om dette har jeg som de fleste andre tatt noen vekttall her og der for å "fylle opp graden". I mitt tilfelle ble det statistikk, kulturforståelse, digital kartografi og GIS som kom utenfra.
Har geografistudiet vært relevant for meg i jobben? Geografistudiet har absolutt vært relevant for meg i den jobben jeg har i dag. Jeg jobber daglig med oppgaver som kan relateres til emner jeg har vært innom i løpet av studiet. For eksempel: I letemiljøet her ute finner en mange geologer som studerer endringer over tid for å finne ut hvor en kan regne med å finne oljeforekomster. Det hjelper på at en har vært innom både geologi og naturgeografi for å visualisere disse tema/prosessene.
Jeg har hatt behov for alt det jeg har lært i løpet av studietiden!! I mitt tilfelle har jeg hatt vel så stor nytte av informatikkfagene som geografi, i og med at GIS hos oss er temmelig komplekst og krever kunnskaper av denne typen. En kombinasjon er dermed absolutt å anbefale for de som skal til med GIS studier!
Kjell Ivar's historie
Kjell Ivar ble uteksaminert våren 2000 og jobber i dag som Overingeniør ved Plan og bygningsetaten i Oslo. Det følgende er sakset fra stillingsinstruksen hans: "... Saksbehandle planer og søknader. Forøvrig skal stillingsinnehaver: Delta i prosjekter og utviklingsoppgaver som krever erfaring og god innsikt. Legge til rette for, informere og veilede brukerne. Bidra i utvikling av prosesser, faglig opplæring og veiledning. Bistå med faglig og administrativ ledelse ved behov... "
Hovedoppgaven til Kjell Ivar hadde tittelen "Nettverksrelasjoner - en analyse av nettverksbegrepets innhold i teori og praksis med fokus på konsernet RaufossASA", med temaet "Nettverk i teori og praksis". I klartekst jobbet han med følgende tre problemstillinger:
Nettverksbegrepets teoretiske innhold, relatert til økonomisk geografi og industriell virksomhet.
Hvilket eksternt nettverk inngår som samarbeidspartnere for Raufoss Coupling Systems i forbindelse med fremstilling og salg av deres fysiske sluttprodukter?
Hvilke faktorer er av sentral betydning for et fruktbart samarbeid mellom aktørene i produksjonsnettverket, og hvilke egenskaper har de ulike relasjonene som gjør nettverket til hva det er?
Oppgaven er innenfor økonomisk geografi, og har en sterk forankring til regional utvikling i et økonomisk- og sosiokulturelt perspektiv. Videre at nettverket til RaufossASA opererer på flere nivå, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Dette er hva Kjell Ivar selv skriver om jobben sin:
Jobben min i Plan- og bygningsetaten Oslo omhandler i hovedsak saksbehandling av byggesøknader. Det innebærer at plan- og bygningsloven ligger i bunnen for de vedtak som skal fattes i hver enkelt søknad som kommer inn til etaten. Jobben krever naturlig nok god innsikt i reguleringsplaner og kommunedelplaner, slik at byens utvikling skjer på ”korrekt” måte og i tråd med den overordnede planleggingen. Ved siden av selve saksbehandlingen inneholder jobben veiledning og kontakt med både private utbyggere, ulike arkitektkontorer og Oslos øvrige befolkning. I tillegg til behandling av ulike typer søknader, utarbeider også etaten som helhet egne planer som Bjørvika er et konkret eksempel på. Nevnes kan også etatens arbeid som kommuneplaner hvert 4.år, ulike kommunedelplaner (for eksempel for lokalisering av kjøpesentre), høyhusutredningen, Akerselva Miljøpark, konsekvensutredning om golfbaneutbygging i Sørkedalen, utbygging på Tjuvholmen, store transportkorridorer, regionale planleggingssamarbeid osv. Innfallsvinklene og problemstillingene er følgelig mange og interessante for oss samfunnsgeografer.
Plan- og bygningsetaten er for øvrig en faglig etat som organisatorisk er underlagt Byrådet for næring og byutvikling i Oslo. Dette innebærer at det rapporteres til den politiske ledelse i ulike sammenhenger og gir arbeidet en ekstra dimensjon, siden differansen mellom politikerne, private utbyggere og Oslo sine 2,5 millioner naboer til tider kan være stor.
Etaten er for tiden inne i en større omorganiseringsprosess, hvor blant annet etatens kompetanse kartlegges. Tradisjonelt sett har etaten vært bemannet med ingeniør- og arkitektstillinger. Rekrutteringsarbeidet den siste tiden tyder imidlertid på at samfunnsvitenskaplig kompetanse, ikke minst representert ved geografer, er en kompetanse det satses på. Med tanke på vårt overordnete samfunnsperspektiv er vi jo godt egnet til å utføre etatens daglige virke.
Karriere: fra studier til arbeid
Som geograf vil du ha grunnlag for et bredt register av arbeidsmuligheter. Som geograf kan du få jobb i kommuner, fylkeskommuner og departementer innenfor både arealplanlegging, kartlegging, miljøforvaltning, bistands- og utviklingsarbeid, næringsplanlegging, regional utvikling og samferdsel. Mange geografer jobber videre som forskere og utredere ved forsknings- og utredningsinstitutter, som for eksempel:
Statistisk sentralbyrå
Norsk institutt for by- og regionsforskning
Direktoratet for naturforvaltning
Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning (NINA-NIKU)
Selskapet for industrivekst (SIVA)
Norges vassdrags- og energiverk
Statens kartverk
Norsk senter for bygdeforskning
Nordlandsforskning
Østlandsforskning
Agderforskning
Geografer jobber også i det private næringsliv, blant annet med geografiske informasjonssystemer (GIS), kartografi, olje, økonomi og ulike typer utredninger. Sist men ikke minst er mange geografer knyttet til undervisning og forskning både på videregående skole, høgskoler og ved universiteter
