I dag arbeider sosialantropologene like gjerne i flernasjonale industrikonsern som ute i felten. Dessuten rekrutteres en del til offentlig forvaltning og jobber med konsulent-, planleggings- eller rådgivningsvirksomhet innenfor en rekke ulike etater. Eksempelvis arbeider noen med å tilrettelegge for flyktninger og asylsøkere. Noen blir journalister, atter andre blir lærere, mens noen sosialantropologer havner også i større organisasjoner som FN, eller på annen måte i utenrikstjeneste.

Det overordnede perspektivet er at sosialantropologi var tidligere en ren akademisk disiplin. I de siste 25 år har det imidlertid blitt utdannet mange flere antropologer på høyt nivå i Norge, enn det det har vært behov for i akademia. Disse har vært pionerer i å etablere yrkes- og karrieremuligheter for antropologer utenfor, og det er forbausende hvor mange offentlige og private sektorer antropologer har spredd seg på og arbeider i, i Norge - noe som er relativt unikt i verden. De mange antropologer som er i arbeid i de ulike sektorene skaper stadig nye stillinger hvor det trengs antropologisk kompetanse, og en karrierestruktur er således skapt for antropologer utenfor akademi, og antropologi blitt et fag som generelt konkurrerer om stillinger med andre samfunnsvitere som statsvitere og sosiologer; fag som hadde etablert karrierestrukturer utenfor akademia mye tidligere enn antropologi.

1) Akademiske stillinger:

a) Forskere og lærere ved universiteter og høyskoler, både på de antropologiske disiplininstituttene og på en rekke andre sentre, som for eksempel miljø og utvikling, kulturstudier, teknologi og menneske, menneskerettigheter, internasjonal helse. Du finner også mange antropologer i høgskolesektoren på temaer om helse og sosial, reiseliv, innvandring, integrering og det flerkulturelle samfunnet etc.

b) Forskere ved uavhengige forskningsinstitutter og stiftelser. Eksempler på hvor det er mange antropologer: Institutt for Samfunnsforskning (ISF), Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Norsk Institutt for By- og regionsforskning (NIBR), Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Forskningsstiftelsen FAFo (da særlige med internasjonale spørsmål), Statens institutt for forbruksforskning, Norsk utenrikspolitisk institutt, SINTEF, Regionsforskningsinstituttene mv.

c) Det finnes også antropologer i forsker- og formidlingsstillinger i universitetsmuseene og andre museum.

2) Offentlig sektor

Det arbeider i dag en rekke antropologer i offentlig sektor både på statlig og kommunalt nivå. På statlig nivå arbeider antropologer spesielt i relasjon til utenrikspolitiske spørsmål, som for eksempel bistand og utvikling, og da ofte med utredning. (Et godt eksempel er jo bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen -- hun er antropolog.) Du finner antropologer som fagbyråkrater i Utenriksdepartementet (UD) med ansvar for enkelte tema, eller regioner. Du finner også antropologer i UD's utrednings- og evalueringsavdeling. Fagbyråkratene i UD har også perioder de er utstasjonert i utenrikstjenesten ved ambassadene osv. Du finner også en rekke antropologer i fagstillinger i NORAD. Også enkelte av disse blir utstasjonert i land i 3. verden. Det finnes også antropologer i andre departementer.

I kommunesektoren finnes det også en rekke antropologer som jobber med integrering av innvandrere og det flerkulturelle samfunnet, helse- og sosialsektoren, kultursektoren, utdanning, og spørsmål knyttet til utvikling av bomiljø.

3) Sivilt samfunn og privat næringsliv

Det finnes en rekke antropologer i såkalte ikke-statlige organisasjoner, spesielt i organisasjoner som arbeider med bistand-, miljø, og utviklingsspørsmål. Eksempler er Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Utviklingsfondet, Studentene og akademikernes internasjonale hjelpefond, Regnskogsfondet, World Wildlife Foundation osv. Mange av disse arbeider som rådgivere på ulike fagfelt. Disse reiser mye rundt om i verden på oppfølging av prosjekter, evalueringer osv., og noen blir utstasjonert i utviklingsland for kortere eller lenger perioder.

Det jobber også antropologer i ikke-statlige organisasjoner som jobber mot norske forhold.

I næringslivet arbeider som regel antropologer med organisasjonsutvikling, sammenslåinger av bedrifter, og internasjonalisering. Det er også flere antropologer som har dannet egne konsulentfirma som tilbyr tjenester (særlig kurs og utdanning) vdr. kommunikasjon over kulturgrenser, organisasjonsutvikling, reiseliv og internasjonalisering osv.

De siste årene har også en del antropologer dannet sine egne bedrifter. Mulighetene er med andre ord mange med en utdanning innen sosialantropologi.

---------------------------------

Ann Christin Prytz Skarheim (f. 1967)

Utdanning

hovedfag: sosialantropologi, støttefag: fransk mellomfag, billedmediakunnskap (10vt), forprøver fonetikk og språkvitenskap, ex.phil, religionshistorie (2vt)

Arbeidserfaring etter studiet

Rana kommune, flyktningetjenesten:

- tolkeleder, saksbehandler

- flyktningekonsulent

Nordland Røde Kors, flyktningeguidekoordinator:

-prosjektleder for Prosjekt Flyktningeguide, et prosjekt som har som mål å bidra til integrering av flyktninger - samarbeid med Bodø, Fauske og Saltdal kommune, samt de lokale Røde Kors lag

Høgskolen på Nesna:

- timelærer i flerkulturell forståelse (engasjement i tillegg til nåværende stilling)

Jeg startet på fransk mellomfag fordi jeg ønsket å lære meg fransk ordentlig. Dette fikk jeg stor nytte av da jeg senere dro på feltarbeid. Som mange andre famlet jeg litt da jeg begynte på universitetet og hadde ikke helt klare mål med studiet, skulle ta cand.mag. graden og ikke mer. Begynte på grunnfag sosialantropolog og fant fort ut at dette var studiet for meg. Gikk videre på hovedfag og var ferdig våren 1997. Jeg skrev om globalisering, kreolisering, kulturell flyt og identitet blant svarte på Guadeloupe - ei fransk øy i Karibia. Hadde stor nytte av franskkunnskapene, både språklig og samfunnsfaglig. Jeg kunne kommunisere lett og slapp bruk av tolk, samtidig som jeg hadde en del felles referanserammer med de som bodde der - historisk, kulturelt, og samfunnsfaglig.

Mye av det jeg skrev om i hovedfaget kan relateres til Norges situasjon som et flerkulturelt samfunn. Da jeg var ferdig med hovedfaget ønsket jeg å arbeide med flyktninger og innvandrer og fikk etter en tid (1 ½ år?) et vikariat som tolkeleder/saksbehandler ved Flyktningekontoret i Rana kommune. Ble senere ansatt i fast stilling som flyktningekonsulent. I og med at jeg ikke tidligere hadde noen særlig erfaring med flyktningearbeid, var det nok hovedfaget som gjorde at jeg fikk stillingen.

Jeg mener at jeg har hatt, og har, stor nytte av antropologien i arbeidet med flyktninger, både metodisk og i kommunikasjonen med mennesker med en annen kulturell bakgrunn. Både min erfaring med flyktningearbeid og min utdanning hadde stor betydning da jeg ble ansatt i nåværende stilling - jeg ser også her de samme fordelene med utdanninga som i arbeidet i Rana kommune.

Jeg ser for meg videre fremover at den erfaringen jeg nå får gjør meg mer kvalifisert til flyktningearbeid på internasjonalt nivå og videre forskning innenfor feltet. Dette er noe jeg ønsker og arbeider mot. For meg har det vært viktigst å tenke interesse og engasjement i valg av studie, og ikke strategisk i forhold til arbeidsmarkedet. Jeg tror at man på den måten kan gjøre best jobb og dermed få større muligheter