Sivilingeniørutdanningen i Tekniske geofag gjennomføres på fem år.
1. og 2. år De to første årene får du et teoretisk fundament i naturvitenskapelige fag, geofag og IT.
3. år Etter to år velger du studieretning: (1)Teknisk geologi, (2) Ressursgeologi, eller (3) Miljø- og naturressursteknikk.
4. og 5. år De to siste årene av programmet skal du altså spesialisere deg innenfor en av seks hovedprofiler/fordypninger. Valget baseres på interesse og hva slags yrke du kan tenke deg.
Hovedprofil:
Ingeniørgeologi og bergmekanikk
Norge er et foregangsland med hensyn til utstrakt bruk av berggrunnen. I utviklingen av infrastrukturen, spesielt i byområder, blir tunneler og undergrunnsanlegg stadig viktigere. Nødvendigheten av forsvarlig ingeniørgeologisk oppfølging av slike prosjekter har blitt sterkt understreket av alvorlige hendelser de senere år. Det er også økende fokus på ras- og fjellskred-problematikk, ikke minst som mulig konsekvens av klimaendringer. Fagfolk med bakgrunn i ingeniørgeologi og bergmekanikk har som oppgave å bidra med sin kunnskap for forsvarlig håndtering av slike problemstillinger, og benyttes også i stadig økende grad i miljørelaterte prosjekter. Behovet for fagkompetanse innenfor alle disse feltene vil etter alt å dømme bare forsterkes i tiden fremover, og det er samtidig et markert generasjonsskifte på gang. Innenfor alle deler av fagfeltet ligger det et stort potensial, og en stor utfordring, i internasjonalisering.
Forutsetning: Studieretning Teknisk geologi
Hovedprofil:
Mineralproduksjon
Norge er verdensledende i produksjon av en rekke mineraler som er helt vitale for samfunnet. I tillegg har vi spesialproduksjon og høyteknologiske prosesser for fremstilling av råstoffer til en rekke avanserte materialer. Din PC er for eksempel 100 prosent laget av foredlete mineralske råstoffer. Det samme er bilen, solcellepanelet, mobiltelefonen og skjærgårdsjeepen, GPS -navigatoren og iPoden din. Uten byggeråstoffer vil ditt hus ikke kunne bli laget. Det er et faktum at du i løpet av et år bruker nærmere 15 tonn med mineralske råstoffer og halvparten av alle materialene du benytter kommer fra mineraler. I hovedprofil Mineralproduksjon lærer du hvordan du skal planlegge og å drive produksjon og fordeling av våre faste mineralske ressurser. Du er med på å skape verdier av våre naturgitte naturressurser, og du skaper råstoffer som vårt samfunn etterspør. Skal vi ha tilstrekkelig av framtidas materialer er det nødvendig med den kunnskapen du skaffer deg i hovedprofilen mineralproduksjon. Du kan spesialisere deg i selve gruvedriften eller i foredlingen. Uansett er du sikret varierte og spennende utfordringer i en bransje som er i stor vekst.
For å drive med mineralproduksjon er det nødvendig med geologisk og mineralogisk kunnskap bygget på med teknologisk kunnskap. Begrepet bergingeniør brukes gjerne på fagmannen som har denne utdannelsen og i dag er det stor mangel på denne ekspertisen både nasjonalt og globalt. En ser at kandidatene raskt kommer i ledende posisjoner med varierte arbeidsoppgaver og stort ansvar. Hovedprofil Mineralproduksjon er også raskeste vei til lederjobber i næringslivet for de som ønsker det.
Forutsetning: Studieretning Teknisk geologi
Hovedprofil:
Ressursgeologi
Norge er et av verdens mest interessante land med hensyn på geologiske ressurser. Landet er et av verdens viktigste oljeprodusenter med sterkt økende behov for geologer. Vi har råstoffer for framtidas materialer som solceller og katalysatorer, metallet titan og potensielle nye energikilder som thorium. Det letes som aldri før etter gull, nikkel, molybden, kobber og andre metaller. Norge er en viktig produsent av en rekke mineraler som f.eks. kalkstein, ilmenitt, olivin, nefelinsyenitt, pukk og grus. Hovedprofilen Ressursgeologi dekker både teoretiske som praktiske sider knyttet til alle former for ikke-fornybare georessurser. Du vil lære om de grunnleggende prosessene som fører til anrikning av metaller, spesielle mineraler samt olje og gass i naturen. Fordypning i Ressursgeologi har som spesiell målsetning å utdanne kandidater som kan bidra til en samfunnsmessig optimal produksjon og forvaltning av våre geologiske ressurser gjennom kunnskap om hvordan våre geologiske ressurser opptrer og fordeler seg i naturen og kunnskap i metoder hvordan vi skal lete etter og undersøke disse ressursene med sikte på verdiskapning og produksjon.
Forutsetning: Studieretning Ressursgeologi
Hovedprofil:
Miljø- og hydrogeologi
Hvordan bruker vi våre grunnvanns ressurser? Og hvordan kan vannkvaliteten beskyttes mot forurensning? Hvor kommer forurensningene fra? Hvordan kan vi forhindre skred og flom?
Med bakgrunn i geologiske, hydrogeologiske og teknologiske kunnskaper lærer studentene å kartlegge grunnvannsressurser, påvise forurensninger i jord og grunnvann, hvordan forurensningene virker inn på miljøet og hvilke mottiltak som kan settes inn for å redusere skadelige effekter. Forståelse av transportprosesser, nedbrytning og oppfanging i grunnen er nødvendig for å vurdere miljøfarer og sette inn de rette tiltak. Miljøgeologi og hydrogeologi henger på denne måten ofte sammen, ettersom det meste av forurensningene som finnes i jord og sedimenter kan transporteres av grunnvannet og på denne måten spres til større områder. Forholdet mellom vann og løsmasser spiller også en utslagsgivende rolle i forbindelse med naturkatastrofer som skred og flom.
Et stadig økende press på vannressursene har medført at tilgangen til grunnvann er sterkt redusert i enkelte deler av verden. Samtidig har klimaendringer bidratt til ytterligere reduksjon av grunnvannsreservene, særlig i sårbare områder som ørkenstrøk og kystsoner. Dette kan gi konsekvenser for vannforsyningen i utsatte regioner, men også for økosystem og det biologiske mangfoldet. De nye utfordringene vi står ovenfor innen miljø og naturressurser gjør at bransjen har stort behov for flere kompetente kandidater! Tar DU utfordringen?
Forutsetning: Studieretning Miljø- og naturressursteknikk
Hovedprofil:
Miljø- og gjenvinningsteknikk
Resirkulerings- og gjenvinningsindustrien er en av de raskest voksende industriene på verdensbasis. Ved å utvikle mer miljøvennlige produksjonsmetoder og ved å gjenvinne ressurser fra avfallsprodukter vil vi kunne redusere miljøbelastningene betraktelig. Gjenvinning av ressurser er også god økonomi. Med kunnskap om georessurser, mineralteknikk og kjemi lærer du å karakterisere, evaluere og behandle forurenset jord, gruveavfall og boreslam, samt avfallsprodukter som for eksempel silisiumstøv fra solcelleproduksjon eller kretskort fra kasserte elektronikkprodukter. Mulighetene for spesialisering er mange. Kunnskap om miljø- og gjenvinningsteknikk etterspørres av en rekke ulike bransjer, og du vil kunne arbeide både innen industri, offentlig forvaltning eller forskning og utvikling.
Forutsetning: Studieretning Miljø- og naturressursteknikk
Hovedprofil:
Helse, sikkerhet og ytre miljø
Utvinning av naturressurser, industriproduksjon og bygg- og anleggsvirksomhet medfører en belastning på ytre miljø og representerer en utfordring med hensyn på arbeidsmiljø og sikkerhet. Det stilles stadig strengere krav til både dokumentasjon av faktiske forhold og gjennomføring av konkrete tiltak, og det er svært viktig å kunne skille mellom reell og opplevd risiko for å finne gode kostnadseffektive løsninger. Med kunnskap om kjemi, biologi, og helse, ytre miljø og sikkerhet vil du kunne arbeide med problemstillinger knyttet til luftkvalitet og ventilasjon i tunneler og gruver, støy- og støvhåndtering, forurenset gruveavrenning og utslipp fra industri til jord, luft og vann.
Forutsetning: Studieretning Miljø- og naturressursteknikk
Hovedprofilen består av obligatoriske og valgbare geofaglige/teknologiske og ikke-teknologiske emner i tredje og det fjerde studieåret. I det femte året skal du i tillegg til fordypningsemner og prosjekt skrive en masteroppgave.
NTNU, 7491 Trondheim, tlf. 73 59 50 00.
Kontakt oss
Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Christian Fossen