Så langt er det fem kull som er uteksaminert, og vi ser allerede at de bransjene som tidligere ansatte elkraft ingeniører og energi- og prosessingeniører har oppdaget de nye energi og miljø ingeniørene. Energiforsyningen var raskt ute med å ansette energi og miljø-ingeniører, og de andre bransjene følger nå etter. Med tiden vil forskjellige deler av industrien ta en større andel av kandidatene.
Som Energi og miljø ingeniør vil du kunne velge blant jobber innenfor en lang rekke bransjer:
energiforsyning
energirådgiving
prosessindustri
elektroteknisk industri
olje- og gassindustri
næringsmiddelindustri
ustyrsleverandører
driftsorganisasjoner
konsulentvirksomhet
engineering
entreprenører
forskning og undervisning
forvaltning
Oppgavene de arbeider med er innen energirådgiving, teknisk-økonomisk planlegging, prosjektering, kraftomsetning, produktutvikling.
Under kan lese hva et knippe tidligere energi og miljø studenter har skrevet om sine arbeidsoppgaver omkring ett år etter avsluttet studie.
Navn: Tone Nysæter Arbeidsgiver: Eidsiva energi Nett as Stilling: Planingeniør
Tone Nysæter
Oppgaver og ansvar:
Jeg jobber på planavdelingen som netteier. Alle som jobber på denne avdelingen er faddere for noen kommuner i Eidsivas konsesjonsområde. Jeg har ansvar for Lillehammer og Gausdal kommuner. Som ansvarlig er det jeg som bestiller utførsel av alle investerings- og reinvesteringsprosjekter i disse to kommunene. Jeg har ansvar for oppfølging av budsjett og prioriteringer innenfor rammene vedtatt av styret.
Andre oppgaver i forbindelse med mine kommuner er for eksempel å svare på henvendelser fra kommune og andre utbyggere og revidering av lokal energiutredning.
I løpet av året har jeg som oppgave å se på spennings- og kortslutningsforholdene i kommunene. Dette skal gjøres med beregninger ved hjelp av dataverktøyet Netbas. I tillegg skal jeg kartlegge gamle linjer og eldre nettstasjoner. Jeg har ansvaret for å samordne rapporten for eldre nettstasjoner for hele Eidsiva.
For tiden er jeg med i en gruppe som skal revidere investeringsstrategien til selskapet. Der har jeg fått ansvar for en del datainnsamling og beregning av reinvesteringsbehovet i tillegg til noen beskrivende kapitler i forbindelse med mine fagområder. I tillegg har jeg fått leveringskvalitet som fagansvar. Det vil si at jeg skal holde meg oppdatert om det som skjer på dette området og informere de andre medarbeiderne på plan.
Dette er noen av mine oppgaver. Noe er nytt mens andre ting har jeg vært innom før. Det er mange oppgaver som er løpende og etter hvert blitt en rutine.
Relevans i forhold til E&M: Jeg skrev både prosjekt- og hovedoppgave for Eidsiva. Oppgavene var mulige reelle reinvesteringsprosjekter. Min nåværende sjef var en av kontaktpersonene mine under arbeidet med oppgavene. Etter hvert er det nok en mulighet for at jeg vil få flere slike oppgaver siden det blir mer og mer krav til dokumentasjon innenfor denne bransjen.
Jeg har fått en relevant jobb i forhold til studiet siden det jeg var mest innom på skolen var akkurat overordnet planlegging. Savner kanskje noe praktisk fra skolen, men det får komme etter hvert. Jeg bestiller anlegg utfra funksjonalitet, så jeg trenger ikke å kunne alt om anleggene.
Navn: Ingeborg Dårflot Arbeidsgiver: Statkraft Energi AS Stilling: Trainee
Ingeborg Dårflot
Oppgaver og ansvar:
I løpet av traineeperioden i Statkraft skal jeg være et år i region øst og et år på hovedkontoret i Oslo. Jeg har til nå vært et halvt år ved Nore kraftverkene i Numedal, hvor arbeidsoppgavene var lagt opp slik at jeg skulle bli best mulig kjent med anlegget og den daglige drift av kraftverk. Oppgavene varierte fra inspeksjoner og planlegging av vedlikeholdsarbeid, HMS-arbeid, settefiske, mekking med ”gutta på gølvet”, prosjektarbeid til lange turer i fjellet. Ikke en dag var lik og jeg fikk virkelig sett hvordan det jeg har lært på NTNU fungerer i praksis.
Det kommende halvåret skal jeg være ved regionskontoret på Dalen i Telemark. Her skal jeg fungere som vedlikeholdskoordinator for regionen. Dette innebærer blant annet å være bindeleddet mellom kraftsentralen i Oslo og selve kraftverkene. Jeg vil også lede et forprosjekt innen småkraft hvor jeg vil få innsikt i prosjektstyring og ledelse.
Oppgavene som trainee gir meg godt innblikk i det regionale vannsystemet og produksjonsapparatet, i tillegg forståelse for hele kraftproduksjonen med fokus på energidisponering. Ved å være utplassert et år i en av regionene lærer en også utrolig mye om hvordan en drifter et vannkraftverk – alt fra små hverdagslige jobber til store revisjoner og prosjekter. Arbeidsdagen er også veldig utfordrende og ikke minst mangfoldig. Jeg får masse ansvar og en utrolig spennende arbeidshverdag!!
Navn: Ingrid Slungård Kristensen Arbeidsgiver: TrønderEnergi Kraft AS, Avdeling Handel
Ingrid Kristensen
Avdeling Handel har bl.a. ansvar for all risikostyring i forbindelse med krafthandel, porteføljeforvaltning, trading, fundamental og markeds-/teknisk analyse for TrønderEnergiKraft, samt produksjonsplanlegging og statistikk/avregning.
Stilling: Markedsanalytiker, med hovedfokus på langsiktig analyse, 1-3 år fram i tid.
Arbeidsoppgaver: Mitt ansvarsområde er langsiktig analyse, med sikte på å bidra til best mulig langsiktig disponering av vannkraftproduksjonen til TrønderEnergi Kraft. Dette innebærer:
Oppfølging, overvåking og analyse av langsiktige utviklingstrender for energimarkedet i Norge, Norden og Europa.
Identifikasjon av faktorer som påvirker utviklingen i terminmarkedet.
Innsamling og systematisering av relevante styringsdata som påvirker langsiktige utviklingstrender.
Utarbeidelse og analyse av mulige utviklingsbaner for langsiktige terminpriser.
Jeg ble i utgangspunktet ansatt som trainee ved TrønderEnergi, og i løpet av trainee-året ble jeg bl.a. opplært til å fungere som driftsingeniør ved TrønderEnergis produksjonssentral. Denne kompetansen har firmaet ønsket at jeg skal holde ved like for å fungere som reserve, og derfor jobber jeg minst 2 dager i måneden der. Denne jobben innebærer korttids produksjonsplanlegging, hydrologi, påmelding av produksjonen vår til NordPool (den nordiske kraftbørsen), overvåking og drifting av kraftverkene, samt på helg/natt også overvåking av regionalnettet.
Både analytiker- og produksjonssentraljobben er tett knyttet opp til det jeg lærte i Energi og Miljø-studiet, og nettopp bredden i studieretningen gjør meg ekstra godt kvalifisert til så varierte arbeidsoppgaver innen alt fra teknikk, analyse, miljøforståelse og markedstenkning. Arbeidsoppgavene er varierte, utfordrende og interessante, og jeg trives kjempegodt!
Jeg er svært glad for at jeg valgte studieretningen Energi og Miljø!
Mitt navn er Audun Grynning Arbeidsgiver: Kværner Oilfield Products
Jeg har fast stilling som i all enkelhet har betegnelsen "Engineer" i Aker Kværner systemet. Jeg er ansatt i en avdeling som heter "Subsea Boosting" der vi i all hovedsak jobber med utvikling av roterende utstyr (pumper, kompressorer og flerfase pumper) som skal stå på havbunnen. Den store visjonen er oljeproduksjon uten digre plattformer, ja faktisk uten plattformer i det hele tatt. Arbeidet er svært nært knyttet til det settet med "verktøy" jeg lærte på NTNU. Siden starten har jeg blitt engasjert i mange varierte oppgaver, fra tidlig-fase-studier (prosess og system-analyse), testing av pilot-utstyr, strømningsanalyse, reguleringsteknikk og instrumentering.
Jeg ble ansatt som "kompressor-ingeniør", men har som dere skjønner blitt involvert i mange forskjellige prosjekter og oppgaver. Det å jobbe med varierte oppgaver lærer man utrolig mye av og gjør hverdagen svært spennende og utfordrende i tillegg til at man får flere bein å stå på i tider hvor arbeidsmarkedet kan være ustabilt (noe jeg selv opplevde i min første jobb).
Studiet Energi og Miljø har gitt meg nettopp denne muligheten til å jobbe med så varierte oppgaver. En maskin-ingeniør er kanskje "oppslukt" i termodynamikkens lover eller mekaniske belastninger, mens en som er uteksaminert fra energi og miljø er ekspert samtidig som han har nok basiskunnskap i andre disipliner (jeg tenker spesielt på typiske tradisjonelle "elkraft" fag).
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har sett fram til hver eneste arbeidsdag så langt. En annen fordel i arbeidslivet er jo også fleksibel arbeidstid da...
Navn: Trine Pande-Rolfsen Arbeidsgiver: Mantena AS
Mantena er et selskap som driver med vedlikehold av jernbanemateriell. Selskapet er et heleid datterselskap av NSB AS.
Stilling: Produksjonsingeniør Elektro Ansvar: Sikre at produksjon (vedlikeholdet av elektriske togkomponenter) blir utført etter gjeldene krav (teknisk dokumentasjon) slik at vi leverer riktig kvalitet på de komponenter vi vedlikeholder.
Oppgaver:
Faglig ressurs for produksjon og ledelse innen fagområdet elektro
Fremskaffe og formidle teknisk dokumentasjon til komponentproduksjon
Utarbeide ny dokumentasjon og forslag til nye tekniske løsninger der dette er hensiktsmessig
Delta i arbeid med å finne nye/erstatningskomponenter til materiell
Gi råd til avdelingsleder i spørsmål knyttet til produksjon/anskaffelser av nytt utstyr
Kontakt med kunder for å sikre at våre leveranser er etter deres krav eller i tilfeller hvor det er tekniske/kvalitetsmessige avvik
Bistå salg/marked ved tilbudsarbeid/teknisk markedsføring
Jobben har relevans i forhold til studiet i form av at jeg innehar en teoretisk plattform som gjør meg skikket til å forstå hvordan de ulike elektriske togkomponentene fungerer. Mange av problemstillingene jeg kommer borti i arbeidslivet er av praktisk art, noe jeg skulle ønske jeg hadde fått mer erfaring med i løpet av studietiden.
Navn: Espen Løken Ansatt som stipendiat på Institutt for elkraftteknikk ved NTNU
Som stipendiat er man ansatt for å gjennomføre et doktorgradsstudium i løpet av fire år. Dette er en spesialisert forskerutdanning som bygger på mastergrad/sivilingeniørstudium. Slike stillinger er finansiert av Norges forskningsråd, næringslivet, NTNU eller en kombinasjon av disse.
Prosjektet jeg er ansatt på går ut på å benytte såkalte flermåls beslutningsstøttemodeller (multikriteriemodeller) til lokal energiplanlegging for energisystemer med flere energibærere. Det finnes en rekke mer eller mindre matematiske modeller som kan benyttes når man ønsker å ta hensyn til flere forskjellige kriterier på en gang på best mulig måte. Jeg er ansatt på et prosjekt som heter Sustainable Energy Distribution Systems (SEDS), (På norsk: bærekraftige systemer for distribusjon av energi).
Arbeidet mitt som stipendiat er absolutt relevant i forhold til studiet og hovedoppgaven. Arbeidet jeg utførte som hovedoppgave er regnet som en del av SEDS-prosjektet. Mye av grunnen til at jeg valgte å søke denne jobben var at mens jeg arbeidet med hovedoppgaven min ble det arbeidet med å starte opp SEDS-prosjektet. I den forbindelse blei jeg sterkt oppfordra av min hovedveileder til å søke på en stipendiatstilling som de skulle utlyse. Til å begynne med var jeg ikke spesielt interessert i det, men etter hvert kom jeg fram til at det var en god idé.
Firmaet jeg jobber i driver hovedsaklig med teknisk rådgivning innen elektro, VVS samt bygg og anlegg, og har 125 ansatte hvorav 30 på elektro. Avhengig av prosjektets størrelse har jeg ansvar for planlegging av hele eller deler av det elektriske anlegget i bygninger. Dvs. alt fra dimensjonering av inntak og vern, til stikkontakter, oppvarming, adgangskontroll, tele/data og lys.
På større bygg jobber jeg som regel kun med belysnings- og nødbelysningsanlegg, hvordan dette skal løses ut fra ønsker og krav fra brukere og arkitekt, mens andre tar seg av generell elkraft, SD-anlegg og teleanlegg etc. Er det snakk om mindre jobber har jeg gjerne ansvar for prosjektering av hele elanlegget, samt oppfølging mot kunde og installatør.
Det jeg lærte i fag som Elektroinstallasjoner, Lys og belysning og ikke minst i løpet av hovedoppgaven har jeg hatt god bruk for i jobben. Det man lærer i fagene er imidlertid bare toppen av isfjellet. I praksis er det mange andre problemstillinger å ta hensyn til, og kanskje mindre behov for de mest kompliserte beregningene. Økonomiberegningene fra teknologiledelse har imidlertid vært til nytte når man skal lage rapporter og analysere potensiale for besparelse i ENØK-saker.
