Hvem tygde med disse tennene?
Ser du for deg at museets magasiner er fulle av spindelvev og støvete rariteter? I virkeligheten har vi det ganske ryddig. Vi har reol etter reol med systematiserte esker og informasjon om hundretusenvis av nummererte gjenstander i databaser. Men helt bakerst i det arkeologiske magasinet ligger likevel gamle ting som gjennom museets lange historie er kommet på avveie.
Litt av min jobb er å være detektiv og spore opp informasjon om disse tingene ved å lete i gamle arkiver og kataloger. Forleden fant jeg en stor papirkonvolutt som var sendt til "Trondhjem vernelag, Prinsens gt. 2-3, Trondhjem". Brevet var poststemplet i april 1951. Det stod ikke hvem avsender var, men konvolutten hadde logo fra Uttrøndelag Politikammer i Trondhjem og et frimerke med lilla farge av typen "Offentlig Post". Overraskelsen var stor da jeg åpnet konvolutten og fant et kjevefragment fra et menneske med seks nedslitte tenner i behold!
Hvem var det som en gang tygget med tennene? Hadde han eller hun et godt liv? Hvor gamle er menneskerestene? Hvordan døde vedkommende - av alder, av sykdom eller drap? Hvor er resten av skjelettet? Hvem leverte kjeven og tennene til museet? Har funnet i det hele tatt noe med konvolutten å gjøre, eller var det bare oppbevart der tilfeldig?
I arkeologisk forskning er det viktig å sammenligne bestemte funntyper for å kunne trekke slutninger om likheter og forskjeller både geografisk og over tid. Siden jeg ikke kunne finne arkivopplysninger om kjevefragmentet og tennene i konvolutten, kan det ikke brukes til forskning. Det vil derfor ikke bli analysert nærmere. Teoretisk er det mulig å datere organiske skjelettrester. En kan også finne spor av arvematerialet DNA, og hvis man har et stort sammenligningsgrunnlag kan DNA i bein indikere slektskap og historiske folkevandringer. Tenner og skjelett kan også analyseres for å bestemme individets alder, kjønn, helsetilstand og spor etter sykdommer.
Bein og tenner bevares dårlig i luftig jordsmonn fordi mikroorganismer bryter det ned. I syreholdig jordsmonn er det de organiske delene av bein som bevares lengst, mens i basisk jordsmonn er det omvendt. Emaljeskallet på tennene er ofte det eneste som er igjen av et menneske når arkeologene graver ut en forhistorisk grav.
Menneskerestene fra konvolutten har nå fått et museumsnummer og en fast plass i magasinsystemet vårt. Til tross for at fantasien ble satt i sving, forblir alle spørsmålene dessverre ubesvart. Funnet gir likevel en ekstra nyanse til termen Post Mortem!
Mer om tenner og skjelett
- Tannemalje er den hardeste bestanddelen av menneskekroppen.
- Både skjelett og tenner har mer uorganisk enn organisk innhold. Det organiske innholdet er hovedsakelig proteinet collagen
- Ved å analysere innholdet av nitrogen og karbon i collagen, kan man finne ut om fortidens mennesker hovedsakelig spiste kjøtt, planter eller fisk.
- Hvis tennene er sterkt nedslitt kan det tyde på at melet man spiste i brød og grøt var kvernet på i steinkvern og inneholdt små sandkorn.
- Kvinnene i Romerriket bar løstenner allerede for ca 2000 år siden, og faraoer i oldtidens Egypt hadde antagelig konstant tannverk.
Lenker:
Kontakt forfatteren: