
Dette er dendrokronologisk datering
Dendrokronologi (dendro = tre, kronos = tid) er en metode for å bestemme alderen av trematerialer ved hjelp av årringanalyse. Nærmest som en strekkode, kan årringmønsteret skannes mot en standard med kjent alder og datere når tømmeret ble felt nøyaktig på året.
I Norge er det hovedsakelig furu og gran som benyttes til bygningstømmer og som dateres. Under barken på trærne dannes det hver sommer en årring. På et tverrsnitt, for eksempel på en stubbe, vises årringene fra den første ved margen og den siste ute ved barken. Ved å måle breddene på hver enkelt årring, fremkommer et voksemønster mellom brede og smale årringer.
Ofte vil trær av samme art som vokser samtidig innen samme region utvikle samme voksemønster fra år til år, dette fordi årringbreddene reflekterer sommertemperaturen. En varm sommer gir mer vekst og bredere årringer enn en sommer som er kjølig. Over tid gir dette et voksemønster som er unik for akkurat disse årene.
Ved å måle årringene på flere trær, av samme art, innen et område skal en forvente samsvarende årringmønster. Middelkurven som fremkommer av alle trærne som er målt forsterker den felles påvirkningen som er sommertemperaturen, og demper individuelle påvirkninger som eksempelvis økt vekst på grunn av hogst av nabotrær.
Selve prinsippet for dendrokronologi er å datere en årringserie av ukjent alder med en serie av kjent alder, såkalt cross-matching. Etter at en kronologi er konstruert basert på serien fra levende trær er det mulig å datere tømmer fra relativt unge tømmerhus ved å cross-matche serien av ukjent alder med serien av kjent alder.
Dersom serien som blir datert inneholder mange årringer, det vil si er et eldre materiale, vil den også kunne forlenge referanseserien. Det er utarbeidet slike furukronologier fra Norge om lag 1500 år tilbake og om lag 700 år for gran. Disse utgjør grunnlaget for datering ved hjelp av dendrokronologi.
Selve prøvetakingen kan være ressurskrevende. Helst bør det samles prøver fra ti ulike tømmerstokker for å få til en datering av en bygning. Er dette stokker som skal skiftes ut ved en restaurering, eller det er mulig å komme til på stokker i vindu- eller døråpninger, kan en skive skjæres fra endeflaten på stokken og årringene måles direkte på skiven. Alternativet er å benytte et spesialkonstruert bor som er hult inni, og bore ut blyanttykke prøver hvor årringene kan måles.
Hvor gammel er bygningen?
Det kanskje vanligste spørsmålet en stavkirkeguide får er «Hvor gammel er kirken?» Vi har en rikholdig litteratur i Norge fra de siste 100 årene hvor bygningshistorike debatterer alder på både stavkirker og gamle tømmerhus ut fra byggetekniske detaljer.
I dag har vi muligheten til å datere norsk tremateriale så langt som 1500 år tilbake i tiden, og ved laboratoriet på NTNU Vitenskapsmuseet utføres denne typen dateringer daglig.
Urgammel Urnes
I gammel litteratur står det blant annet at Urnes stavkirke er fra 1200-tallet; i dag vet vi at den er mye eldre. Tømmeret ble felt i løpet av 1130-årene, men nordveggen som vi ser på bildet er enda eldre, den består av gjenbrukt tømmer fra den nåværende kirkes forgjenger, og er felt på 1070-tallet.
Staveloftet
Også tømmerhus dateres. Staveloftet er et middelalderhus fra gården Stave i Hallingdal, i dag står det på Ål Folkemuseum. Ut fra bygningstekniske detaljer ble huset i sin tid antatt å være fra før svartedauden. I dag er det datert, tømmeret er felt vinteren 1323 – 1324, byggeåret er sannsynligvis sommeren 1324, med andre ord bare 25 år før svartedauden.