• Gul silkefane fra Trondhjem Borgercorps, opprinnelig fra Fredrik den 5.s tid. Fanen viser to riksløver på hellebard under en kongekrone med rikseple og kors. Etter 1844 ble hellebarden byttet ut med øks i det norske riksvåpenet. Fanen er slitt og for å bevare den, er den blitt konservert. Den er lagt inn mellom to tynne lag av tekstilet crepelin. Foto: Åge Hojem

     

     

  • Det gamle, broderte monogrammet ble fjernet og Carl Johans speilmonogram ble malt i blåtoner med hvite blomsterranker.  Da det gamle monogrammet ble sprettet av, måtte løvenes klør «amputeres». Foto: Åge Hojem

  • Rester etter broderiene kan sees som hull i silken. Følger man hullenes mønster, kan man tyde Fredrik 5.s speilmonogram. Foto: Åge Hojem

  • Nærbilde av nålehullene i silken etter broderiene. Foto: Åge Hojem

  • Løvemankene og pelsen er brodert i flere fargenyanser og med bølget form for å få fram teksturen. De norske riksløvene fremstilles gjerne med bladkrone. Foto: Åge Hojem

  • Spissene på løvenes hale er sydd som blader i flere farger og gir et lett og lekent inntrykk. Foto: Åge Hojem

  • Kongekronen har bøyler, rikseple og kors. Den er brodert med flere farger og mange sting-typer for å illudere edelstener. Den bølgete kanten under kronen, er rester av F-ene i Fredrik 5.s monogram. Foto: Åge Hojem

  • Nærbilde av kongekronen som viser at det er lagt mye arbeid i broderienes utførelse. Fanens broderier er like flotte på begge sider. Foto: Åge Hojem

  • Manipulering med begge monogrammene lagt over hverandre. Fotomanipulasjon: Aud Beverfjord

  • Uttegning og rekonstruksjon av det gamle monogrammet ved hjelp av sømhullene. Fotomanipulasjon: Aud Beverfjord

Fane fra Trondhjems Borgerkorps

Denne fanen skal ha har vært i Trondhjems Brandkorps eie siden Borgervæpningen i Trondheim ble lagt ned i 1881. Fanen har tilhørt Trondhjems Borgercorps. Den er laget av gul silke og har opprinnelig hatt et brodert monogram med den dansk-norske kong Fredrik 5.s initialer. I 1818 førte bruken av fanen til hissige kongelige uttalelser og nesten oppsigelse av stiftsamtmannen i Trondheim, grev Trampe.

Grev Trampe var den gang stiftsamtmann i Trondheim, mens Norge ennå var en del av det dansk-norske rike. Han ikke spesielt begeistret da Norge ble overlatt til Sverige etter Kielfreden i 1814.  Etter at svenskene vant over de norske styrkene høsten 1814 ble svenske Carl 13. utnevnt til konge over Norge. Da han døde arvet Carl Johan tronen. Han ble kronet i Trondheim 7. september 1818. Kvelden etter høytidelighetene ble grev Trampe innkalt til kongens gemakker, hvor kongen beskylte ham for manglende oppmerksomhet. Han hadde nemlig oppdaget at Borgercorpset ved paraden hadde båret en fane med det danske riksvåpen. Grev Trampe fikk det riktig travelt denne septemberkvelden. Sammen med Carl Johan fikk Trampe tegnet opp et monogram med initialer og ordenstall, C XIV J. Han fikk malermester Mathias Ferslev Dalager, tegnelærer ved Trondhjems borgerlige Realskole, til å male kong Carl Johans monogram på fanen. Ved den høytidelige paraden under kongens avreise morgenen etter, var de nye kongelige initialer det første kongen så da han dro fra stiftsgården. Stiftsamtmann Trampe var tilgitt og han deltok i kongens følge helt til distriktsgrensen ved Melhus, som skikken var.

Ved nærere undersøkelse av selve fanen, forstår vi i dag at grev Trampe fikk det ekstra travelt natten før kongens avskjed. Kong Fredrik 5.s monogram var vakkert brodert på silken, og slikt lar seg ikke fjerne i en håndvending. Trampe må ha vekket en eller flere syersker som møysommelig har fjernet hvert sting. Deretter ble C J malt på fanen som speilmonogram i vakre blåfarger med blomsterranker.

Tekst: Britt Eli Thingstad
Alle bilder: Åge Hojem
Fotomanipulasjon (Fig. 10 og 11): Aud Beverfjord