Menneskets røtter og føtter

Aper og moderne mennesker
Mennesker, gorillaer, orangutanger og sjimpanser er ulike grupper av menneskeaper som har gjennomgått en lang utviklingshistorie. For 12-15 millioner år siden hadde alle menneskeapene en felles stammor. Siden har det skjedd mutasjoner og tilpasninger som har ført dem inn på hver sin grein i slektstreet vårt. Særlig to utdødde arter betegnes som stamarter for det moderne mennesket: Australopithecus og Homo.

Vi kaller oss Homo sapiens, "tenkende menneske", og vi utgjør den foreløpig yngste kvisten på Homo-slektens utviklingsgrein. Karakteristisk for det moderne mennesket er at vi går på to bein og at vi har et komplisert språk og evne til å tenke abstrakt. Det gjør oss veldig tilpasningsdyktige.

Vår afrikanske mor
Alle nålevende mennesker har en felles stammor som ble født i Øst-Afrika for 150-200 000 år siden. Forskerne kaller henne Mitokondrie-Eva, fordi de har forsket på den delen av arvestoffet vårt som heter mitokondrielt DNA (mtDNA) for å finne fram til henne. Alle mennesker har mtDNA i sitt arvemateriale. Denne delen av arvestoffet vårt overføres fra mor til barn i alle ledd, men kun døtre fører det videre til neste generasjon. mtDNA endres langsomt. Derfor har ingen helt identisk mtDNA med verken sin egen mor eller en fjernere stammor. Noen ganger er endringene, eller mutasjonene, så markante at forskerne snakker om oppkomst av en ny genetisk stammor. Verken Eva eller de yngre stammødrene var de eneste kvinnene i sin tid. Men de er de eneste som har født døtre som kunne overføre mtDNA til sine døtre i en lang, ubrutt kjede fram til i dag.

Menneskenes lange vandring fra Afrika
Forskere har analysert mtDNA hos mennesker over hele verden og plottet de ulike gentypene inn på verdenskartet. Da har de fått fram et spennende mønster som viser hvilke vandringsruter nålevende folkegrupper har fulgt fra opprinnelsen i Afrika og til i dag. Helt bestemte mutasjoner forekommer i ulike geografiske områder langs vandringsrutene, og slik kan det identifiseres områder der mutasjoner i mtDNA har ført til en ny stammor på ulike tidspunkter i forhistorien.

Hvem er "vi"?
En folkegruppe definerer seg selv gjennom kultur, språk og en følelse av fellesskap. Politiske grenser kan samle og splitte folkegrupper, og nasjonsbygging kan bidra til å skape fellesskap på tvers av tidligere grupper. Hudfarge, hårfarge, øyenfarge og neseform, samt evnen til å utnytte oksygen i store høyder, er eksempler på genetiske forskjeller hos ulike folkegrupper i verden. Vi vet også at østafrikanere er mer resistente mot malaria enn andre. Men den genetiske forskjellen innad i en folkegruppe kan være større enn forskjellen mellom folkegrupper. Selv om forskjellene tilsynelatende er tydelige, er de små i forhold til likhetene. Genetisk variasjon utgjør en forsvinnende liten del av menneskenes samlede arvestoff.
Vi er mer like enn vi er forskjellige.

I NTNU Vitenskapsmuseets utstilling KUNNSKAPSLARM 2010 kan du lære mer om menneskets utvikling.