NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport
- Rullestad, S. S. & Ystgaard, I. Arkeologisk undersøkelse av kalkovnsruin Værnes, Stjørdal kommune
- Engtrø, D.-Ø. & Haug, A. Arkeologisk undersøkelse - midlertidig anleggsvei på Ørland Kampflybase, Ørland, Sør-Trøndelag
- Rapport under bearbeidelse
- Gran, M. M. & Lindgaard, E. Dokumentasjon av helleristninger, Stokkan III, Stjørdal kommune
- Bryn, H. & Ystgaard, I. Arkeologisk undersøkelse, Horgmoen, Melhus kommune, Sør-Trøndelag
- Gran, M. M. & Lindgaard, E. Dokumentasjon av skålgropfelter, Kvegjardet, Malvik kommune
- Heen-Pettersen, A. & Haug, A. Arkeologisk undersøkelse av veifar /kavleveianlegg fra bronsealder, Toven, Nesset kommune, Møre og Romsdal
- Stamnes, A. A. Georadar-undersøkelse av «Kapellet» i Erkebispegården, Trondheim
- Rapport under bearbeidelse
- Sauvage, R., Hojem, Å. & Lindgaard, E. Dokumentasjon av bergkunst med fotogrammetri, Honnhammer I og III
- Lindgaard, E. Oppsummering av sikringsarbeid på bergmalerier, Honnhammer, 1990-2014
- Engtrø, D. -Ø. & Haug, A. Arkeologisk undersøkelse, Tranaskogen, Steinkjer, Nord-Trøndelag
- Rapport under bearbeidelse
- Lorentzen, A. B., Sauvage, R. & Cadamarteri, J. P. Arkeologisk undersøkelse, Vågstrandstunnelen, Våge
nedre, Rauma, Møre og Romsdal - Rapport under bearbeidelse
- Heen-Pettersen, A. & Ystgaard, I. Arkeologisk undersøkelse av bosetningsspor fra bronsealder/jernalder, Gjemble lille, Levanger, Nord-Trøndelag
- Gran, M. M. & Haug, A. Arkeologisk utgravning på Vestre Rosten, Trondheim
Arkeologisk undersøkelse av kalkovnsruin Værnes, Stjørdal kommune (Last ned pdf)
Silje Sandø Rullestad og Ingrid Ystgaard
Oppsummering
I løpet av tre dager i november 2014 ble det utført en utgravning av en profilbenk i kalkovnsruinen på Værnes i forbindelse med en sikringsundersøkelse. Riksantikvarens ruinprosjekt og Stjørdal museum planlegger å dekke til ruinen midlertidig inntil planer for og finansiering av permanent vernebygg foreligger. Det var i den forbindelse ønskelig at en profilbenk som sto igjen etter utgravningen av kalkovnen i 1990 ble fjernet. Målet med undersøkelsen var å dokumentere profilen, samt få flere dateringer fra kalkovnens brukstid. En kullprøve fra profilen ble datert til kal. AD 1160-1265.
Arkeologisk undersøkelse - midlertidig anleggsvei på Ørland Kampflybase, Ørland, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)
Dag-Øyvind Engtrø og Anne Haug
Oppsummering
I forbindelse med etablering av en midlertidig anleggsvei på Ørland hovedflystasjon gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk utgravning høsten 2014. Under utgravningen ble tre felt på til sammen litt over åtte mål undersøkt. Det ble da påvist aktivitetsspor som kokegroper og stolpehull på alle feltene, og rester av eldre dyrkningslag på to av feltene. Flere strukturer ble også påvist under dyrkingslaget. Blant disse var et mulig vannhull for beitedyr. Dateringer indikerer at oppdyrkningen skjedde i løpet av eldre romertid. De daterte strukturene viser ellers et tilsynelatende jevnt aktivitetsnivå i området, mellom ca. 400 f. Kr og ca. 250 e. Kr.
Dokumentasjon av helleristninger, Stokkan III, Stjørdal kommune (Last ned pdf)
Magnar Mojaren Gran og Eva Lindgaard
Oppsummering
I oktober 2014 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en dokumentasjon av en bergkunstlokaliteten Stokkan III, på gården Stokkan Mellem i Stjørdal kommune i Sør-Trøndelag (Askeladden ID 144146). Lokaliteten bestod av åtte fullstendige båtfigurer og to ufullstendige figurer. Figurene befinner seg på en liten sørvendt bergflate på en bergknaus inne på gårdstunet. Dokumentasjonen bestod av tradisjonell kalkering og digital dokumentasjon i form av fotogrammetri.
Arkeologisk undersøkelse, Horgmoen, Melhus kommune, Sør-Trøndelag (Last ned pdf)
Hanne Bryn og Ingrid Ystgaard
Oppsummering
Sommeren 2014 ble det utført en arkeologisk utgraving i forbindelse med ny vann- og avløpsledning på Horgmoen i Melhus kommune. Ved utgravingen ble det avdekket et område på 1022 m². Det ble påvist 24 forhistoriske strukturer i form av 9 kokegroper, 14 ardspor og 1 dyrkingslag. 5 14C-prøver fra 5 kokegroper er datert. Dateringene faller innenfor overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder og i førromersk jernalder. Analyse av en makrofossilprøve fra dyrkingslaget viser at det fantes forkullede bringebærfrø, noe som kan tyde på svirydding av krattvegetasjon.
Dokumentasjon av skålgropfelter, Kvegjardet, Malvik kommune (Last ned pdf)
Magnar Mojaren Gran og Eva Lindgaard
Oppsummering
I september 2014 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en dokumentasjon av tre skålgropslokaliteter på gården Kvegjardet i Malvik kommune i Sør-Trøndelag (Askeladden ID 87733 23-28). Det ble i alt dokumentert 173 skålgroper fordelt på sju ulike bergflater, beliggende mellom gårdsbygningene og et gravfelt omtrent hundre meter nord for gården. I løpet av undersøkelsen ble det funnet en rekke nye skålgroper som ikke tidligere var registrert. Dokumentasjonen bestod av tradisjonell kalkering og digital dokumentasjon i form av fotogrammetri.
Arkeologisk undersøkelse av veifar/kavleveianlegg fra bronsealder, Toven, Nesset kommune, Møre og Romsdal (Last ned pdf)
Aina Heen-Pettersen og Anne Haug
Oppsummering
Sensommeren 2014 ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse av et forhistorisk veifar/kavleveianlegg (ID: 176147) på gården Toven i Nesset kommune. Deler av veifaret har tidligere blitt undersøkt og godt dokumentert og datert til vikingetid. Den fullstendige traseen har imidlertid aldri blitt påvist, og strekningen som ble undersøkt på Toven var derfor ikke tidligere kjent i området.
Utgravningen avdekket en rekke nye og hittil ukjente elementer ved ferdselsåren. Både konstruksjonen, dateringer og de stratigrafiske forholdene git indikasjoner på at veifaret har hatt to bruksfaser; en hulevei (fase 1) som senere har blitt forbedret ved anleggelse av et kavleveianlegg. Resultatene fra utgravningen på Toven er oppsiktsvekkende ettersom undersøkelsen har resultert i noen av de eldste dateringene som man kjenner fra kavleveier/veifar i Norge. Utgravningen har dermed vist at ferdselsåren over Tiltereidet, i alle fall deler av den, har vært anlagt langt tidligere enn det man før har antatt.
Georadar-undersøkelse av «Kapellet» i Erkebispegården, Trondheim (Last ned pdf)
Arne Anderson Stamnes
Oppsummering
I november 2014 utførte NTNU Vitenskapsmuseet, på oppdrag fra Nidarosdomens Restaureringsarbeider (NDR), en georadar-undersøkelse av «Kapellet» i Erkebispegården, Trondheim. Kapellet er det østre rommet i Vesthuset, en bygning i nordfløyen av Erkebispegården, som antagelig er bygget på midten av 1200-tallet. Selve hovedformålet med rommet er ukjent, så NDR ønsket å få utført en georadar-undersøkelse for å bedre belyse den opprinnelige funksjonen til rommet. I alt ble 49 georadar-profiler målt inn med meget høy tetthet, med signaler ned til 3,5-4 meter. Det ble vist at de øverste 100-120 centimeterne under dagens gulvnivå i all hovedsak besto av ganske homogene masser, med kun noen enkelte mulige steiner eller andre konstruksjoner med avvikende respons. Ved denne dybden var det indikasjoner på et lagskille- muligens overgangen til den sterile grunnen, siden det ved omtrent denne dybden er kjent at en påtreffer leira utenfor bygningen. Et lineært avvik skjærer fra ca. midt på østveggen mot midten av bygningen. Dette kan være en grøft eller en annen konstruksjon, men dette er vanskelig å avgjøre ut fra georadar-dataene alene, da de ikke forekommer i et system eller har en annen gjenkjennelig form. Ved ca. 195-200cm dyp er det et annet lagskille som er litt vanskeligere å tolke, men det er mulig det angir tykkelsen i rasmassene man vet at undergrunnen består av eller eventuelt er en form for lagskille inne i selve rasmassene.
Dokumentasjon av bergkunst med fotogrammetri, Honnhammer I og III (Last ned pdf)
Raymond Sauvage, Åge Hojem og Eva Lindgaard
Oppsummering
September 2014 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet digital dokumentasjon av to bergkunst felt på den kjente bergkunstlokaliteten Honnhammer, i Tingvoll på Nordmøre. Ved å bruke digital fotogrammetri ble det rekonstruert nøyaktige og meget detaljerte overflatemodeller av lokalitetene. I tillegg ble det benyttet metoder for fargemanipulering som kunne fremheve pigmenter og synliggjøre svake/usynlige deler av malerier. De to metodene ble kombinert i ferdige modeller og ortofoto. Forsøket viser at metodene kan erstatte tradisjonell kalkering på denne typen lokaliteter. I tillegg er metoden kostnadseffektiv og har lave investeringskostnader. Av hensyn til naturlig nedbrytning av bergkunsten på Honnhammer, anbefales digital fotogrammetri sammen med fargemanipulasjon som foretrukket dokumentasjonsform for sikring av tredimensjonal informasjon ex-situ.
Oppsummering av sikringsarbeid på bergmalerier, Honnhammer, 1990-2014 (Last ned pdf)
Eva Lindgaard
Oppsummering
Denne rapporten sammenstiller de ulike sikringsarbeidene som har foregått på malerifeltene på Honnhammer i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal i perioden 1990-2014. Honnhammermaleriene står sentralt i sikring av og forskning på hellemalerier i Norge. Det er spesielt billedteknikken og tettheten av felter og figurer, malerienes plassering i landskapet og den kritiske tilstanden som har vært gjenstand for oppmerksomhet.
Steinaldermaleriene ligger i et dramatisk landskap ved Tingvollfjorden mellom 10 og 30 meter over havet. Et stort antall registreringer av figurer, bergart, tilstand og klima vært foretatt i løpet av de to siste tiårene. Flere av feltene er i kritisk dårlig tilstand, noe som hovedsakelig skyldes naturlige årsaker som bergdannelsen i området.
Arkeologisk undersøkelse, Tranaskogen, Steinkjer, Nord-Trøndelag (Last ned pdf)
Dag-Øyvind Engtrø og Anne Haug
Oppsummering
I forbindelse med reguleringsplan for byggefelt i Tranaskogen på Trana Øvre i Steinkjer kommune, gjennomførte fem arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk utgravning i løpet av seks uker våren 2014. Bakgrunnen var at planen var i konflikt med automatisk fredete kulturminner registrert i området av Nord-Trøndelag Fylkeskommune i 2012. Matjorden på to felt, på til sammen 4,3 mål, ble avdekket ved hjelp av to gravemaskiner. På begge feltene ble det påvist eldre dyrkingslag, og dette ble nærmere undersøkt og dokumentert på Felt 2. En kullprøve fra laget er datert til siste del av Førromersk Jernalder. Det ble videre påvist spor etter ett sikkert og ett mulig langhus på Felt 1. Det sikre var treskipet, og to dateringer fra god kontekst viser at huset var i bruk i siste del av Førromersk Jernalder. Det mulige langhuset ser ut til å ha vært toskipet, men da det ikke ble oppdaget før under etterarbeidet foreligger ingen dateringer av dette. Ellers på feltet ble det påvist to mulige veggrøfter, men både tolkning og datering av disse er usikre. Et stolpehull som muligens kan knyttes til den nordligste av disse er datert til Eldre Bronsealder. I tillegg ble det påvist ca. 50 kokegroper og ildsted. Dateringer av kullprøver fra et utvalg av disse fordeler seg relativt jevnt fra siste del av Førromersk Jernalder og gjennom resten av Eldre Jernalder. Ut fra dateringene ser det ut til at nordre del av området ble tatt i bruk tidligst, mens de generelt større kokegropene i sør er datert til senere deler av perioden.
Arkeologisk undersøkelse, Vågstrandstunnelen, Våge nedre, Rauma, Møre og Romsdal (Last ned pdf)
Astrid B. Lorentzen, Raymond Sauvage og Julian P. Cadamarteri
Oppsummering
I tidsrommet 22. juli til 30. august 2013 ble det utført arkeologiske undersøkelser på gården Våge nedre i Rauma, Møre og Romsdal. Undersøkelsens formål var å undersøke dyrkningslag og bosetningsspor, for å finne svar på problemstillinger rundt alder og dannelse av dyrkningslagene på stedet samt å påvise organisering av bosetning og ulike aktivitetsområder på stedet. Det ble funnet flere faser av dyrkningslag, ulike typer røyser samt bosetningsspor i form av stolpehull, kokegroper og ulike nedgravninger. Kontekster er datert fra senmesolittikum til moderne tid.
Arkeologisk undersøkelse av bosetningsspor fra bronsealder/jernalder, Gjemble lille, Levanger, Nord-Trøndelag (Last ned pdf)
Aina Heen-Pettersen og Ingrid Ystgaard
Oppsummering
I forbindelse med omregulering på Gjemble lille (Gnr. 04/01), Levanger kommune, ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse av utbyggingsområdet høsten 2014. Denne undersøkelsen påviste før-reformatoriske bosetningsspor i form av 2 bygninger, stolpehull, kokegroper og kulturmarkslag. Aktiviteten på feltet strekker seg over en lengre periode fra ca. 1800 f.Kr til ca. 300 e.Kr, men med hovedvekt i yngre bronsealder.
De eldste bosetningssporene (Fase 1) var representert ved et aktivitetsområde med stolpehull, nedgravninger og to ildsteder/kokegroper. Ildstedene/kokegropene er datert til perioden 1430 -1280 f.Kr. (eldre bronsealder).
Det ble også påvist et bosetningsområde som kan tidfestes til yngre bronsealder (Fase 2). Her ble det avdekket et stolpehus (Hus 1), en vegg-grøft (Hus 2) samt flere stolpehull/nedgravninger uten system. Dateringer fra stolpehuset tyder på at denne bosetningsfasen kan plasseres til ca. 800 – 400 f. Kr.
Bosetningssporene som ble avdekket på Gjemble representerer en av svært få gårdsbosetninger fra bronsealderen som er blitt arkeologisk undersøkt i Nord-Trøndelag. Utgravningen har derfor vært et viktig bidrag for å øke kunnskapen om periodens bosetninger og jordbruk i indre deler av Trondheimsfjorden.
Arkeologisk utgravning på Vestre Rosten, Trondheim (Last ned pdf)
Magnar Mojaren Gran og Anne Haug
Oppsummering
I oktober 2014 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse av et bosetningsområde fra førromersk jernalder på Vestre Rosten på Tiller i Trondheim. Undersøkelsen resulterte i funn av et treskipet langhus, samt kokegroper og spredte stolpehull. Daterte anleggsspor i tilknytning huset viser til en aktivitetsperiode fra 395 f.kr til 170 f.kr, og makrofossilanalyser fra takbærende stolper indikerer at det har vært dyrket korn i området, i samme periode som bosetningen. Undersøkelsens resultater sammenfaller med tidligere bosetningsundersøkelser i Tillerområdet.