Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

Forskningstorget i 2011 arrangeres 23. og 24. september. To store telt med forskere fra NTNU og andre store forskningsinstitusjoner i Trondheim preger byen i disse dagene. Her kan voksne og barn prøve, smake, kjenne og lære hvor spennende forskning kan være.

Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner viser fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter.

Det medisinske fakultet er representert med hele fem ulike aktiviteter.
Åpningstider Forskningstorget:
Fredag 23. sept:  9.00-15.00
Lørdag 24 sept: 11.00-15.00

Les mer om Forskningsdagene
Les mer om Det medisinske fakultet og Forskningstorget
Direkte til Forskningstorget i Trondheim
Direkte til HUNT DNA-lab. Spytt og smykk

Var du med og vil du lese gjennom informasjon?
Last ned Instruks for å lage smykke og forklaring
Last ned HUNTs DNA quiz

SE BILDER fra Forskningstorget
 

På møtet det 30.9. ønsker vi å drøfte to sider av denne hendelsen:


1. Hvordan kan vi forstå at noe slikt kan skje i vårt land i dag? Finner vi forklaringen i psykiatrien, eller må vi forklare det på andre måter?

2. Hvordan har krisehåndteringen fungert i vår region?

30 september 2011
kl. 13.00-15.00
HUNT forskningssenter, Levanger

Fra oppgaven:
"Forekomsten av overvekt og fedme blant unge i Norge har økt i perioden 1995-97 til 2006-08, og økningen er størst blant guttene. Resultatene fra studien antyder at kroppsbilde og vektfornøydhet er relative mål slik at forekomst av positivt kroppsbilde og fornøydhet med egen vekt øker blant overvektige når forekomst av overvekt øker i samfunnet. Unge med overvekt rapporterte oftere dårlig helse og lav selvfølelse sammenlignet med normalvektige. Dette forholdet ser imidlertid ikke ut til å ha endret seg fra 1995-97 til 2006-08. Studien har framskaffet kunnskap som kan ha betydning for folkehelsearbeidet i forbindelse med å forebygge overvekt og fedme blant unge slik at helseproblemer knyttet til overvekt og fedme kan reduseres."

Oppgaven er skrevet ved HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, og veileder har vært Grete Bratberg. Det er første gang en masteroppgave blir presentert på HUNT forskningssenter.

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Jeanette H. Magnus, School of Public Health and Tropical Medicine/Tulane University
Overlege Jan-Erik Gjertsen, Haukeland Universitetssykehus
Professor Olav Sletvold, NTNU

Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted fredag 16.september 2011 kl. 1015 i Auditoriet Medisinsk teknisk forskningssenter:

Kjønnsforskjeller i mortalitet; forekomst og mulige årsaker"

DISPUTAS finner sted fredag 16. september 2011 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Som førsteopponent er oppnevnt professor Jeanette H. Magnus og som andreopponent er oppnevnt overlege Jan-Erik Gjertsen.

Kandidatens veiledere har vært professor Berit Schei, førsteamanuensis Siri Forsmo og førsteamanuensis Pål Richard Romundstad.

Professor Geir Jacobsen vil lede disputasen.

 

På utsagnet "Jeg søker hjelp hos Gud når jeg trenger styrke og trøst", svarte 53% "aldri", 38% "av og til" og 9% "ofte". Å søke Guds hjelp når man trenger styrke å trøst ble av deltakerne i HUNT 3 sett på som en positiv aktivitet som var situasjonsavhengig.

Studien presenterer hvordan deltakerne i et gruppeintervju tolker religions- og livssynsspørsmålene i HUNT 3. I studien blir det også foreslått hvilke av disse variablene som kan brukes i senere undersøkelser i en norsk og skandinavisk sammenheng.

Religion og helse er et voksende forskningsfelt i Europa. Inkluderingen av fem spørsmål knyttet til religion, livssyn og eksistensielle tema i HUNT 3 legger til rette for å forske på om det er sammenhenger mellom religion og helse. På sikt vil vi også kunne studere hvorvidt religion fremmer eller hemmer helse, og om det er særlige sammenhenger der religion har betydning. Den foreliggende studien er den første i et phd-prosjekt som kartlegger nettopp slike sammenhenger.

Kontaktinfo: Torgeir Sørensen
Les vitenskapelig  artikkel

 

Tilstede på forskningsmøte var:
For HUNT/TROL study, NTNU, Trondheim: Inger Anne Næss, Steinar Krokstad. Fra University of Tromsø, Tromsø: Finn Egil Skjeldestad, Sigrid Brækkan, John-Bjarne Hansen. Og fra Center for Disease Control and Prevention, Atlanta: Ekwutosi Okoroh, Scott Grosse.

 

I laboratorium til HUNT Biobank: fylkesråd Ingvild Kjerkol, ordfører i  Levanger Robert Svarva, Heleseministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen og leder for HUNT Biobank Kristian Hveem.
Steinar Krokstad, Ingvild Kjerkol, Anne-Grete Strøm-Erichsen

Kristian Hveem viser nitrogenfrysere. I bakgrunn laboratoriumleder Marit Næss

 

Selv om reduksjonen i gjennomsnittlig blodtrykk er beskjeden, medfører den 20 % lavere risiko for å utvikle behandlingstrengende høyt blodtrykk (minst 140 / 90 mm Hg). Dette er den største langtidsstudien som er gjort av sammenhengen mellom vanlige psykiske plager og blodtrykk. Funnene støtter ikke tidligere antakelse av at den kjente sammenhengen mellom psykiske plager og hjertekarsykdom skyldes økning i blodtrykket.

Hildrum B, Romild U, Holmen, J
Anxiety and depression lowers blood pressure: 22-year follow-up of the population based HUNT study, Norway
BMC Public Health 2011:11:601 (28 july 2011)

Les vitenskapelig artikkel
Kontakt førsteforfatter

 

I den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3, 2006-2008) ble for første gang kondisjon målt direkte i en stor gruppe friske, voksne mennesker. For 4631 deltakere ble det gjort målinger av maksimalt oksygenopptak, også kalt VO_2peak . I aldersgruppen 20-29 år fant man gjennomsnittlig VO_2peak på henholdsvis 42.9 mL per kg kroppsvekt per minutt (kvinner) og 54.0 mL per kg per minutt(menn). For hvert tiår høyere alder var VO_2peak 6% lavere.

Avhandlingen viser også at det er tette sammenhenger mellom fysisk aktivitet og maksimalt oksygenopptak.Dette gjelder både i tverrsnitt og når man studerer sammenhengen over lang tid. Forskerne fant blant annet at høyaktive 50-59 år gamle kvinner og menn hadde samme VO_2peak som inaktive 20-29 år gamle kvinner og menn. I en langtidsstudie som gikk over 23 år fant man at aktivitetsnivået deltakerne registrerte i 1985 relativt presist klarte å anslå VO_2peak i HUNT3. Uansett aktivitetsnivå i 1985 hadde det en gunstig innvirkning på VO_2peak i 2006-2008 om aktivitetsnivået var gått opp, og tilsvarende negativt om det var gått ned.

For dem som lurer på sitt eget oksygenopptak finnes det et regnestykke som anslår VO_2peak ved hjelp av syv enkle spørsmål (om kjønn, alder, midjeomkrets, hvilepuls, og frekvensen, varigheten og intensiteten på den fysiske aktiviteten på fritida).

Kontakt: Stian Thoresen Aspenes
Tel: 920 85 164

Gå til Nettside Cardiac Exercise Research Group
Les Nyhetssak med video på tv2.

Temaet om  hjerte- og karepidemien blir drøftet på et utvidet fagmøte kl 1130-1300.

Foredragsholdere: Jostein Holmen og Kristian Midthjell, begge professorer, HUNT, ISM, NTNU

Alle interesserte er velkommen kl 11.30!

Tid: Fredag 26.8.2011, kl. 11.30-13.00
OBS! endret tidspunkt!!
Sted: HUNT forskningssenter, Levanger

Boken tar opp sosiale forhold av betydning for sykdom og helse i Norge og globalt. Helse- og velferdssystemene i Norge beskrives med særlig vekt på svakstilte grupper. Legers og annet helsepersonells rolle i praktisk sosialmedisinsk arbeid er viet særskilt oppmerksomhet. Boken belyser det lovmessige grunnlaget for pasienters rettigheter, helsepersonells plikter og legers samfunnsrettede oppgaver. Egne kapitler diskuterer sosialmedisinske behov i utvalgte grupper, som funksjonshemmede, innvandrere og barn og unge.

Boken vil være av interesse for alle som ønsker en oversikt over sosialmedisinske problemstillinger i dag.

(tilpasset tekst fra forord og omslag)

Mæland JG, Haug K, Høyer G, Krokstad S (2011). Sosialmedisin, 2. utgave. Oslo: Gyldendal. ISBN:9788205399150

Målet med studien var å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kroppsmasseindeks og risiko for kroniske smerter i korsrygg og nakke/skuldre. Studien omfatter 16 952 kvinner og 15 465 menn som deltok på både HUNT 1 og HUNT 2 undersøkelsen. Alle som ble inkludert til studien rapporterte å være smertefrie og uten fysiske handicap på HUNT 1 (baseline). Ved HUNT 2 var det 1824 kvinner og 1490 menn som hadde utviklet kroniske korsryggsmerter. Tilsvarende var det 3317 kvinner og 2567 menn som hadde utviklet kroniske smerter i nakke/skuldre.

Statistiske analyser viste at overvekt og fedme økte risikoen for kroniske smerter i korsrygg, nakke/skuldre med 10-20% både blant menn og kvinner. Hos de som i tillegg var fysisk inaktive økte risikoen med 30-50% sammenlignet med normalvektige og fysisk aktive menn og kvinner. Videre analyser viste at fysisk aktivitet til en viss grad kan kompensere for den negative effekten av høy kroppsmasseindeks, dvs. overvektige menn og kvinner som trente en time eller mer per uke hadde en 10-30% reduksjon i risiko for kroniske smerter sammenlignet med de som både var inaktive og overvektige.

Kontaktperson: Paul J Mork

Les vitenskapelig artikkel
Les oppslag på Reuters Health

Risiko for type 2 diabetes er vist å være økt hos personer med søvnvansker. Det har nylig blitt foreslått at variasjon i en melatonin-receptor gen, MTNR1B, via effekter på søvnmønster, kunne være med på å forklare assosiasjonen mellom søvn og type 2 diabetes. Lisa Olsson og kollegaer studerte derfor sammenheng mellom problemer med søvn og type 2 diabetes i relasjon till genvarianten MTNR1B. De brukte data fra HUNT og sammenlignet personer med type 2 diabetes med kontroller uten diabetes i relasjon til genvarianten og vanskeligheter med søvn.

I likhet med tidligere studier fant forskerne en sammenheng mellom søvnsvansker og risiko for type 2 diabetes og en sammenheng mellom MTNR1B og type 2 diabetes. Det var også en tendens til sammenheng mellom genvarianten og søvnvansker. De fant imidlertid ingen støtte for hypotesen at variasjon i melatonin-reseptorgenet MTNR1B forklarer sammenhenget mellom søvnvansker og type 2 diabetes. Dette taler for att mangel på søvn i seg selv er en risikofaktor for diabetes, ifølge forfatterne.

Kontaktperson: Lisa Olsson
Les vitenskapelig artikkel