Oppdrag
NTNU Vitenskapsmuseet har en utstrakt virksomhet i arkeologisk og biologisk grunnforskning, som bidrar til natur- og kulturmiljøforvaltningen.
Vi utfører oppdrag innenfor:
Dateringsoppdrag og tidfesting, Forvaltningsgravinger, Geofysiske undersøkelser, Biologisk miljøproblematikk, Ferskvanns- og terrestrisk økologi
Doktorgradsprosjekter
- Applying Magnetic Geophysical Prospection Methods on Archaeological Settlement and Outfield Sites in Norway
- Boligen og samfunnet gjennom seinmesolitikum
- Forskning på museum
- Kolonisering og bruk av nye landområder
- Phylogeography of disjunctly and continuously distributed Sphagnum species
- Systematics and Evolutionary History of non-biting midges of the genus Tanytarsus
Faggrupper
NTNU Vitenskapsmuseet har to faggrupper, begge tilhørende Seksjon for naturhistorie.
Bevaringsbiologigruppa er botanikere og zoologer som driver grunnforsking og nytteforsking innenfor bevaringsbiologi, ferskvassbiologi og vegetasjons- og populasjonsøkologi.
Systematikk- og evolusjonsgruppa er botanikere og zoologer som studerer ulike organismer, blant annet moser, karplanter, marine flerbørstemark, amfibier og insekter.
Forskerskoler
NTNU Vitenskapsmuseet deltar på to forskerskoler:
Forskerskolen i biosystematikk
Info: Finansiert av Forskningsrådet gjennom programmet UNI-MUSEER, og drives av Naturhistorisk museum, UiO. NTNU Vitenskapsmuseet er partnere. Forskerskolen drives som et nettverk der hver av de fire universitetsmuseene har ansatt en forsker hver som har halv tid til forskerskolen og halv tid til forskning. I tillegg har vi med en person fra museet med i styringsgruppa, og vi deltar med lærerkrefter på kurs når det er aktuelt.
Dialogues with the Past
Info: Forskningsprosjektet «Forsking i Fellesskap» delfinansierer den nordiske forskerskole hvor forskere innenfor arkeologi fra landets universitetsmuseer deltar som lærerkrefter sammen med internasjonale forskere når det er aktuelt. Forskerskolen ledes fra IAKH ved UiO, som også har sekretariatet.
Konferanser
Kommende konferanser:
Det er ingen kommende konferanser p.t.
Museets forskere jobber med grunnforskning innenfor biologi og arkeologi, samt anvendt forskning som skal bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av natur- og kulturressursene våre.
De viktigste forskningsområdene er:
- BIOSYSTEMATIKK OG EVOLUSJON
Biosystematikk er læren om mangfold, gjennom beskrivelse av biodiversitet og forståelse av prosesser som fører til evolusjonære endringer. Dette innebærer å sette navn på arter, utlede slektskap mellom organismer, forstå hvordan artsdannelse skjer og utlede historien til alle levende vesener på jorda. - INTERAKSJONEN MENNESKE, NATUR OG LANDSKAP
Forskning på samspillet mellom mennesket og dets naturlige miljø er nøkkelen til å forstå hvordan mennesket gjennom flere tusen år har påvirket naturmiljøet, og hvordan endringer i natur har formet kultur. Bevaringsbiologisk forskning har til hensikt å forstå hvilke faktorer som bestemmer arters utbredelse i tid og rom, hvordan miljøvariasjon påvirker struktur og dynamikk i ulike populasjoner, samfunn og naturtyper, samt hvordan man kan bevare biologisk mangfold og økosystemtjenester på alle nivåer. - VERNEIDEOLOGI OG MUSEOLOGI
Verneideologi er de underliggende teoretiske prinsippene som danner grunnlag for miljøvernet i lovverk og praksis. Museologi omhandler prosesser som medvirker til museers etablering, opprettholdelse og endring i historisk perspektiv og i samtida. - MATERIELL KULTUR OG KULTURFORMER
Forskningen omhandler gjenstander og kulturformer slik de kommer til uttrykk gjennom arkeologisk materiale og deres landskapsmessige kontekst, kontinuitet, forandring og variasjon i en norsk, europeisk og global sammenheng, samt teorier som har vært formulert omkring dette feltet. - TEKNOLOGIBASERTE METODER
Bevaringsteknologi omfatter konservering og bevaring av løse og faste materielle kulturminner for ettertiden. Det støtter seg på teknisk-naturvitenskapelige fag som fører til økt forståelse av kulturminners materialer, oppbygging og nedbrytning, samt utviklingen av kunnskapsbaserte konserveringsmetoder og bevaringsstrategier. Feltarkeologisk metodikk er metoder og strategier for dokumentasjon og innsamling av arkeologiske data som omfatter graveteknikker, oppmålinger av strukturer og funn ved hjelp av geografiske informasjonssystemer, geofysiske og andre fjernmålingsmetoder, foto og feltkonserveringsteknikker. - DATERINGSMETODIKK
Radiokarbon (14C) og dendrokronologisk forskning bidrar til å forbedre dateringsmetodenes presisjon og utvide deres anvendelsesområder. Metodene brukes i en rekke forsknings prosjekter, og gir blant annet ny kunnskap innenfor natur- og kultur vitenskap om klima- og miljøutvikling, bygningshistorie, og landskaps-, kultur- og bosettingsendringer.