En artikkel av Jørgen Smith, direktør, Patentstyret. Publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv, 26. januar 2005

I løpet av de siste tiårene har industrielle rettigheter – patenter, retten til varemerker og industridesign – fått sterkt økt betydning som kraftfulle virkemidler i den internasjonale konkurransen. Over hele verden brukes disse rettighetene i stadig større omfang, ikke bare til å beskytte egne produkter mot kopiering og etterligning, men også til å erobre og befeste nye markeder.

Den bedriftslederen som ikke har den nødvendige kompetansen om bruk av industrielle rettigheter, står i konstant fare for å bli skviset ut av lukrative markeder eller gå glipp av åpenbare sjanser til økte markedsandeler. Spesielt for små og mellomstore bedrifter, som helt ut baserer seg på ett eller et lite spekter av kjerneprodukter, kan mangel på slik kompetanse lett bli fatalt.

Investering i og utvikling av disse produktene, merkenavnene eller produktdesignen vil ofte vært svært ressurskrevende, og det vil være av overordnet betydning for bedriften å kunne høste fruktene av innsatsen. Heldigvis har vi mange gode eksempler på norske bedrifter som har lært denne leksen. Men gjør det store flertallet de rette grepene for å sikre sine rettigheter? Og greier de fullt ut å utnytte det forretningsmessige potensialet som ligger i disse rettighetene? Hvordan står det egentlig til her på berget?

Det er dessverre all mulig grunn til uro. I en ny representativ undersøkelse blant norske bedriftsledere uttaler riktignok nesten samtlige at økt konkurranse innebærer at det blir stadig viktigere å beskytte sine innovative produkter, design og varemerker gjennom industrielle rettigheter. Samtidig sier imidlertid over halvparten at beskyttelse gjennom slike rettigheter ikke har vært eller vil bli aktuelt for dem.

Det siste tallet er egnet til å bekymre. Riktignok er Norge et land som er kjent for forholdsvis stor produksjon av lite bearbeidede produkter og med mindre innovasjonsinnsats i industrien enn i sammenlignbare europeiske land. Men tallet er likevel for høyt. Vår erfaring er at det må være et ikke ubetydelig problem i norsk økonomi at altfor mange norske bedrifter har for lav kompetanse om egen bruk av industrielle rettigheter –  eller om hvordan man unngår å tråkke på andres rettigheter. Mangel på en bevisst holdning blant dem som burde ha det, er nok det største problemet. Industrielle rettigheter berører ikke bare industrien, men næringslivet i bred forstand. I dag må næringsmiddelindustrien ikke bare forholde seg til varemerkerettigheter, men også til bioteknologiske patenter. Arkitektkontorer må kunne designrettigheter.

Blant dem som har en holdning, opplever vi på den annen side at manglende kunnskap og misforståelser florerer. Det er for eksempel en utbredt oppfatning at registrering av domene- eller firmanavn gir omtrent like god beskyttelse som registrering av et varemerke, at opphavsretten gir like godt vern som designregistrering, eller at patenter er uinteressante for databransjen. Dette kan føre til at bedriften gjør feilvalg som kan få dramatiske langsiktige effekter.

I andre tilfeller er bedrifter med gode, patenterte produkter ofre for manglende forståelse og kompetanse fra viktige støttespillere utenfra. Som eksempel tenker jeg her på en bedrift som startes opp for å utnytte et unikt stykke teknologi, og som har gjort jobben sin med hensyn til patentering. I slike situasjoner vil patentet ofte være bedriftens eneste aktivum av betydning når banken oppsøkes for lånefinansiering i oppstartfasen. Problemet bedriften nå møter er at det i norske banker gjennomgående sitter få mennesker med særlig kompetanse på å bedømme verdien av industrielle rettigheter. Denne verdien vil være dårlig reflektert ved en isolert vurdering av bedriftens regnskaper og vil derfor kreve særkunnskap. Selv om man nå har begynt å anerkjenne disse problemstillingene her i landet, er det fortsatt en lang vei å gå.

Fra Patentstyrets side er vi særlig opptatt av å bidra til å sikre bedriftene best mulige rammebetingelser på området. Det er likevel viktig å presisere at det er den enkelte bedrift som har ansvaret for sine egne strategier og forretningsmessige valg. Men når vi ser at summen av manglende kompetanse i de enkelte bedriftene og blant deres støttespillere utgjør et samfunnsøkonomisk problem, må vi reagere. For Patentstyret er derfor økt kompetanse om strategisk bruk av industrielle rettigheter i industrien og forskningen gjort til et satsingsområde.

Regjeringen presenterte i fjor sin helhetlige innovasjonsplan, som skal bidra til å gjøre Norge til ett av verdens mest innovative land. En fantastisk ambisjon. Men én ting er sikkert. Uten nødvendig kompetanse om industrielle rettigheter kommer vi aldri dit.