Det har vært mye diskutert om det å patentere materiale som finnes i naturen er riktig: ”vi patenterer liv - vi patenterer Guds skaperverk - dette er oppdagelser, og ikke oppfinnelser”.

Diskusjonen har vært engasjerende og spennende, men fakta er at mye innenfor bioteknologien allerede kan patenteres. Patenteringsaktiviteten har de siste årene rettet seg mot gener og proteiner, og mindre innenfor mer tradisjonell bioteknologi.

Det er mulig å patentere gener

Jeg vil derfor avlive myten om at det ikke er mulig å patentere gener. Det er faktisk mulig å patentere gener - både de som er identiske med det som finnes i naturen, og de som er modifiserte slik at de er forskjellig fra det som finnes i naturen. Det som selvfølgelig er viktig å huske på er at de alminnelige patenterbarhetsvilkårene (nyhetskrav, oppfinnelseshøyde og industriell anvendbarhet - les mer om patentering) må være oppfylt også for denne typen oppfinnelser. Om genet kan patenteres er uavhengig av hvor genet stammer fra. Det vil si at du kan patentere gener fra mennesker, dyr, planter, mikroorganismer osv (se oversikt over slike patenter gitt i Norge). Det har i denne forbindelse vært diskutert om det er riktig med produktpatenter på gener eller om det heller burde gis mer begrensede patenter i form av fremgangsmåter (les mer på nettsidene til Nuffield Council on Bioethics).

Hva kan (ikke) patenteres?

1. februar i 2004 ble EU-direktivet for patentering av bioteknologiske oppfinnelser implementert i norsk lov. Dette har gitt endringer for hva som kan patenteres. Den største endringen er at vi nå kan patentere oppfinnelser som angår planter og dyr i Norge. Det står i patentloven at vi ikke kan patentere plantesorter eller dyreraser, men oppfinnelser som ikke begrenser seg til spesifikke plantesorter eller dyreraser er det mulig å patentere. Et eksempel på hva dette kan bety er at vi nå kan gi patenter på en genmodifisert mus, men ikke på en genmodifisert dyrerase (se avgjørelse vedr. oncomus saken i EPO).

Etisk komité

Når det gjelder patentsøknader som omfatter dyr, er det lagt inn en restriksjon om at vi skal vurdere dyrets lidelse opp mot den medisinske nytteverdien for menneskene. I den forbindelse er det opprettet en etisk komité som ligger under De Forskningsetiske Komiteene hvor Patentstyret kan søke råd i saker som er etisk problematiske, for eksempel saker som angår dyr og dyrets lidelse.

Mer om patentering av bioteknologi: