Politiet har håndtert hendelsene i tråd med planverket

Norge er et samfunn med åpenhet og nærhet til våre ledere som vi ønsker å ha. Sikkerhets- og beredskapsplaner avspeiler dette - og politiets oppgave er å organisere og håndtere beredskapen ut fra disse rammene. - Det har vi gjort - vi har håndtert bomben i Oslo og skytetragedien på Utøyas i tråd med det nivå og det planverk for beredskap som vi har. Vi må skille mellom den sikkerhet og beredskap som vi har - og som det har vært enighet om - og den sikkerhet og beredskap som vi nå skal diskutere etter tragediene. Dette er en ny debatt - og her skal evalueringer og 22.juli-kommisjonen legge grunnlaget, sier Mæland.

En uke etter hendelsene

Det er i dag nøyaktig en uke siden bombeeksplosjonene i Oslo og skytingen på Utøya fant sted. Som politidirektør vil jeg gi min honnør til den innsatsen som politiet har gjort så langt, men også til øvrige redningsmannskaper i akuttfasen, sykehus og helsetjenester, kommuner, frivillige og de mange organisasjonene som har bidratt. Men aller mest går våre tanker til ofrene og deres pårørende, familie og venner. Det er mange ofre, både de som døde, de som er skadd og de som overlevde.   

Organiseringen

Politiet er organisert i 27 politidistrikter. Hvert politidistrikt har mannskaper som er trent for å håndtere farlige situasjoner – og redningsoppdrag. Sammen med andre redningsetater. Dette er vårt system. Hvert distrikt har utrykningsenheter – såkalt UEH – som trener ekstra hvert år. Det er disse som vil bli utkalt i spesielt krevende situasjoner – i distriktet. Beredskapstroppen, med base i Oslo, skal være en forsterkningsenhet. Som vi nå har sett i Oslo og i Buskerud, og i hele Norge. Beredskapstroppen er av naturlige årsaker plassert i hovedstaden.

Enighet om beredskapsnivå

Vi har et beredskapsnivå i Norge som vi er enige om her i landet. Politikerne setter rammene – og politiet forvalter dette. Vi har ikke ønsket piggtråd, kontroll, sperringer og våpen som en del av hverdagen for innbyggerne. Vi i politiet er selvsagt opptatt av å utvikle og forbedre vårt beredskapssystem, men mener at vi pr i dag har et effektivt og godt nivå på dette her i landet.

Responstid Utøya

Nordre Buskerud politidistrikt slo umiddelbar alarm da de fikk melding om skyting på Utøya. Patruljer ble umiddelbart sendt mot Utøya. Egne utrykningsenheter (UEH) ble kalt ut og det ble anmodet om bistand fra Beredskapstroppen. Både UEH og Beredskapstroppen er spesialtrent for å løse situasjoner som involverer skyting.

Beredskapstroppen klar

På grunn av bombeeksplosjonene i Oslo var Beredskapstroppen klar til innsats mot gjerningsmann. Personell og utstyr var lastet opp i biler. Da bistandsanmodningen fra Nordre Buskerud kom, ble Beredskapstroppen umiddelbart sendt mot Utøya. Raskeste måte å ta seg ut til øya var med bil. Derfor ble ikke helikopter benyttet. Fra politiet mottok melding om skyting på Utøya til gjerningsmannen ble pågrepet gikk det ca en time. Gjerningsmannen overga seg til politiet uten motstand. Det er vanskelig å se at politiet kunne utført aksjonen raskere.