Forskningsområde
Energi- og miljøøkonomi
Forskningsfelt
-
Bærekraftig utvikling
Forskningen bidrar til å videreutvikle Statistisk sentralbyrås indikatorer for bærekraftig utvikling. Formålet med indikatorene er å tidlig varsle om skade og peke på behov for handling. Et nytt prosjekt studerer hvordan føre-var-perspektiver kan bringes inn i analyser av bærekraftig utvikling, i situasjoner der det er usikre og potensielt alvorlige miljøkonsekvenser.
-
Energi- og miljøpolitikk
Forskningen omfatter miljø og bærekraftig utvikling, effektiv utforming av klima- og energipolitikken og markeder for elektrisitet, olje og gass. Målet er å bidra til ny kunnskap om styring av energi- og miljøressursene. Studiene av bærekraftig utvikling omhandler forbedring av indikatorer. Den klimapolitiske forskningen dekker blant annet samspillet mellom politikk og teknologiutvikling og utforming av klima avtaler og kvotemarkeder. Energimarkedsforskningen studerer etterspørselutviklingen etter elektrisitet, olje og gass. Store deler av denne virksomheten er knyttet til forskningssenteret CREE.
Se: http://www.cree.uio.no/ -
Husholdningers energiforbruk
Forskningen søker å beskrive hvordan ulike forhold som energipriser, inntekt, bolig- og husholdningskarakteristika, beholdningen av oppvarmingsutstyr og husholdningsapparater, påvirker husholdningenes forbruk av energi. Analysene sikter mot en bedre forståelse av den historiske utviklingen i energiforbruket, vise fremskrivninger gitt dagens politik, samt evaluere effekten av ulike energipolitiske tiltak.
-
Klimapolitikk og økonomi
Forskingen omfatter analyser av dagens klimapolitikk og alternative utforminger av internasjonale avtaler og nasjonal politikk. Virkemidlene som analyseres omfatter avgifter, kvotehandel, grønne og hvite sertifikater, investeringer gjennom den grønne utviklingsmekanismen CDM, tiltak rettet inn mot utvikling av ny teknologi og strategier for å øke oppslutningen om internasjonale klimaavtaler.
Nyhetssaker om energi- og miljøøkonomi
-
Produksjonssubsidier og karbonskatter
Klimapolitikk og økonomi
Publisert:
En ny analyse viser hvordan store handelspartneres klimapolitikk påvirker mindre lands politiske tiltak for å kompensere for negative effekter av karbonskatt, i dette tilfellet USAs innflytelse på Canada.
-
Bioenergi fra skog påvirker klimaet mer enn antatt
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Bioenergi fra skog påvirker klimaet mer enn antatt
-
Garantiordninger for langsiktighet kan trigge mer investeringer i klimateknologi
Klimapolitikk og økonomi
Publisert:
Folk må ha tillitt til at klimapolitiske virkemidler består over tid og gjennom regjeringer. Hvis ikke vil langsiktige investeringer i klimateknologier lide, og kostnadene bli unødvendig dyre.
-
Kutt i oljeproduksjonen er effektiv klimapolitikk
Klimapolitikk og økonomi
Publisert:
Hvis Norge delvis erstatter egne utslippskutt med oljekutt, oppnås globale utslippsreduksjoner til under halve prisen.
-
Vi fryser for å spare energi
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Halvparten av norske husholdninger holder i perioder en lavere temperatur enn de de synes er behagelig. Husholdninger som har varmepumper holder en høyere innetemperatur og reduserer ikke strømforbruket.
-
Hvorfor vedtas kostnadsineffektive klimatiltak?
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Selv om politikerne støtter idéen om å redusere mest mulig klimautslipp til lavest mulig kostnad, vedtar de i praksis mange dyre tiltak som gir små utslippsreduksjoner. De synes å legge stor vekt på inntektsfordeling og hensynet til industri- og regionalutvikling i klimapolitikken, selv om dette kan medføre betydelige ekstra kostnader. Manglende oversikt over økonomiske konsekvenser av politiske tiltak kan også spille inn.
-
Elbilen: Ingen klar klimagevinst
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Miljøgevinsten av dagens elbilpolitikk er usikker. Politikken kan virke mot sin hensikt ved å bidra til økt biltrafikk og større miljøproblemer.
-
Makroanalyse med klimaavgiftsregimer
Energi- og miljøpolitikk
Publisert:
Studier av økte klimaavgifter viser reduserte klimautslipp på høyst 4,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Det er langt unna ambisjonen i Stortingets klimaforlik av 2008 som la opp til en reduksjon på 12-14 millioner tonn.
-
Kvotehandel – bare pengeflytting?
Klimapolitikk og økonomi
Publisert:
På klimatoppmøtet i Durban i desember ble man enige om å videreføre Kyoto-avtalen. I denne avtalen står handel med utslippsrettigheter (kvotehandel) sentralt. Men vil internasjonal kvotehandel effektivisere internasjonalt klimasamarbeid?
-
Utviklingen i strømforbruk - hva er de viktigste drivkreftene?
Husholdningers energiforbruk
Publisert:
For de kortsiktige svingningene i strømforbruket fra time til time er temperaturendringer den viktigste driveren, mens prisendringer har mindre innflytelse. For den langsiktige utviklingen i strømforbruket er endringer i relative energipriser en viktig drivkraft, sammen med befolknings- og inntektsutviklingen.
