Hopp til støttemeny
Hopp til hovedmeny
Hopp til søk
Hopp til lokalmeny
Hopp til hovedinnhold
Hopp til bunntekst
Skriv ut siden Skriv ut  

Kontrollvirksomheten

Stortinget er den kontrollerende myndighet og ser til at regjeringen følger opp det Stortinget vedtar. Regjeringen har informasjonsplikt overfor Stortinget – den plikter å gi Stortinget relevant og korrekt informasjon.

Kontrollhøring i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Kontrollhøring i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Den løpende kontrollen Stortinget utfører kan være et resultat av innspill fra mediene, men Stortinget utfører kontroll på mange forskjellige måter og gjennom ulike kontrollorganer.

 

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Kontroll- og konstitusjonskomiteen er én av Stortingets 13 fagkomiteer og et sentralt kontrollorgan. Komiteen holder løpende oppsyn med regjeringen og forvaltningen, og kan på eget initiativ granske saker og innkalle til åpne kontrollhøringer. De fleste kontrollsakene komiteen behandler har sitt grunnlag i rapporter fra Riksrevisjonen. I kontroll- og konstitusjonskomiteen har mindretallet initiativrett, og 1/3 av komitémedlemmene kan sammen fremme en sak.

 

Åpne kontrollhøringer

Ved mistanke om kritikkverdige forhold, feil eller forsømmelser i regjeringen eller forvaltningen, kan kontroll- og konstitusjonskomiteen holde åpen kontrollhøring som et ledd i sin saksbehandling. Målet er å avdekke hva som egentlig har skjedd i en sak. Andre fagkomiteer kan også holde åpne kontrollhøringer om saker de behandler, men de fleste kontrollsaker behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen. 

 

Ofte er det offentlige tjenestemenn komiteen ønsker å høre. Den ansvarlige statsråd har da rett til å møte. Det er naturlig at statsråden stiller fordi vedkommende til syvende og sist er ansvarlig for sitt fagfelt overfor Stortinget. Formålet med kontrollhøringer er ofte å kartlegge nettopp statsrådens ansvar i saken.

 

Det er fagkomiteen som plukker ut de som inviteres til høring. Det er mulig å anmode om å bli hørt, men det er komiteen som avgjør hvem som vil bli det. Komiteen kan ikke tvinge noen til å stille, og de som blir hørt kan nekte å svare på spørsmål. Det er ikke debatt eller meningsutveksling under en kontrollhøring, kun spørsmål og svar. Kontrollhøringer skal foregå for åpne dører, med mindre annet er særskilt bestemt. Det er et eget reglement for åpne kontrollhøringer.

 

Spørsmål

Spørsmål er en del av Stortingets kontrollvirksomhet. Stortingsrepresentantene stiller spørsmål til statsrådene for å få informasjon om regjeringens holdning til politiske problemstillinger. Denne kontrollformen er på mange måter opposisjonens virkemiddel. Spørsmål gir ikke grunnlag for vedtak, men bidrar til å sette viktige saker på dagsordenen. Det finnes flere typer spørsmål:

  • spørretimespørsmål
  • skriftlige spørsmål
  • interpellasjoner 

Riksrett

Riksretten er en domstol som kan dømme medlemmer av regjeringen, Høyesterett og Stortinget for straffbare forhold i embetet. Hvilke forhold som er straffbare, er definert i ansvarlighetsloven. I Norge er riksrett svært lite brukt, men Stortinget kan benytte den som et ledd i sin kontrollvirksomhet.

 

I 2007 kom det en ny riksrettsordning. I hovedtrekk går den ut på at:

  • Stortinget i plenum er påtalemyndighet.
  • Kontroll- og konstitusjonskomiteen er forberedende organ for Stortinget.
  • Et eget eksternt organ, Stortingets ansvarskommisjon, undersøker om det er grunnlag for å reise riksrett hvis Stortinget ber kommisjonen om å etterforske en sak.
  • Riksretten består av 5 høyesterettsdommere og 6 legdommere.
  • Høyesterettsjustitiarius er Riksrettens president. 

 Les mer om den nye riksrettsordningen og bakgrunnen for endringene i:

Eksterne kontrollorganer

Deler av Stortingets kontrollvirksomhet er overlatt til eksterne kontrollorganer. De er eksperter på sine fagfelt. Organene er underlagt Stortinget og rapporterer til Stortinget i form av dokumenter. Det er fem slike organer:

  • Riksrevisjonen
  • Sivilombudsmannen
  • Ombudsmannen for Forsvaret
  • Ombudsmannen for sivile vernepliktige
  • EOS-utvalget

Parlamentariske granskingskommisjoner

Stortinget kan som en del av sin kontrollvirksomhet nedsette parlamentariske granskingskommisjoner. De får i oppgave å utrede tidligere hendelsesforløp. Eksempler på slike kommisjoner er:

  • Lund-kommisjonen (1994–1996) om de hemmelige tjenestene og påstander om ulovlig avlytting
  • Mehamn-kommisjonen (2003–2005) om luftfartsulykken med Twin Otter LN-BNK nær Gamvik 11. mars 1982

Sist oppdatert: 15.10.2008 13:58 


Stortinget
0026 Oslo
Sentralbord 23 31 30 50

Stortingets informasjonshjørne
Telefon 23 31 35 96
Kontakt informasjonshjørnet

 

Ansvarlig redaktør: Inger Figved
Nettredaktør: Anita Blomberg
Om stortinget.no