Interpellasjon
Datert: 01.04.2009
Til behandling
Nordområdene og Arktis har for tiden stor oppmerksomhet på forskningsfeltet. På grunn av sin geografiske plassering er Norge tildelt en sentral posisjon innenfor internasjonale nettverk knyttet til miljø- og klimaforskning. Som forvaltningsansvarlig i viktige deler av dette området, er det viktig at Norge inntar en lederrolle innenfor arktiske studier og polarforskning, et forskningsområde hvor vi har gode forutsetninger for å yte vesentlige bidrag. Mye av denne forskningen er allerede i dag lokalisert til Svalbard. Et viktig tema vil være i hvor stor grad forskning i fremtiden vil utgjøre en bæresøyle i norsk Svalbardpolitikk. For tiden meldes det imidlertid at institusjoner som Universitetssenteret på Svalbard, UNIS, skal redusere sin virksomhet.
Hvilke perspektiver legger statsråden til grunn for den fremtidige forskningsaktiviteten i nordområdene?
Interpellasjon
Datert: 31.03.2009
Til behandling
Det er mange uavklarte forhold rundt fremtidig norsk nettpolitikk. Et forhold som ikke enda er avklart er spørsmålet om å pålegge norske netteiere kompetansekrav og bemanningsnormer. NVE har hatt saken på høring som forslag til ny forskrift om kompetansekrav til norske nettselskaper. Flere av forslagene i forskriftsutkastet er kontroversielle, og har møtt stor skepsis fra en rekke nettselskaper og lokale fagforeninger. De foreslåtte endringer vil ifølge statsrådens svar av 11. november 2008 på mitt skriftlige spørsmål ikke komme til Stortinget. Dersom en slik forverring av nettselskapenes driftsvilkår ikke skulle debatteres av Stortinget ville det være uheldig. Kraftbransjen står overfor store investeringer både i fornybar energi og nett og trenger gode og stabile rammevilkår for å få realisert disse.
Vil statsråden vurdere å skrinlegge innføringen ny forskrift om kompetansekrav?
Interpellasjon
Datert: 25.03.2009
Til behandling
Bemanningsutvalgets rapport legger til grunn at vi trenger 2700 nye politistillinger og 1000 sivile stillinger innen 2020 for å oppnå en akseptabel bemanning i politietaten. Økt opptak til politiutdanningen vil gi effekt fra 2012, men frem til da kreves andre tiltak for å sette politiet bedre i stand til aktiv kriminalitetsbekjempelse, herunder narkotika, organisert kriminalitet og den hverdagskriminaliteten som berører folk flest og skaper utrygghet hos mange. Fravær av dialog mellom regjering og politi bidrar nå til å forverre situasjonen i politiet ytterligere, og det er bekymringsfullt at ethvert forslag til løsning fra politiets side er blitt avvist av Regjeringen.
Hva er Regjeringens strategi for å sikre nok politifolk og godt motiverte politifolk i perioden frem til 2012, og inntil det kommer ut større kull nyutdannede fra Politihøgskolen?
Interpellasjon
Datert: 24.03.2009
Til behandling
Det er en viktig målsetting i skolen at alle elever skal gis like muligheter til å utnytte sine evner og realisere sine talenter, og skolen skal gjennom dette bidra til sosial mobilitet. Elevene skal ha de samme mulighetene, uavhengig av bosted og sosial bakgrunn. Det oppleves ikke som rettferdig av en ungdomsskoleelev at det er foreldrenes bosted som skal avgjøre muligheten til å velge skole. Forskningsresultater viser at fritt skolevalg kan gi mer motiverte elever og lærere, mer engasjerte foreldre samt flere som fullfører videregående fordi de kommer inn på sitt førstevalg. Med dagens ordning er det fylkeskommunene som bestemmer om skolevalget skal være fritt. Det fører til lite forutsigbarhet og stor usikkerhet blant elevene.
Vil statsråden sørge for at det kommer på plass en ordning som sikrer alle elever, uavhengig av bosted, rett til selv å velge videregående skole?
Interpellasjon
Datert: 19.03.2009
Til behandling
Norske myndigheter markedsfører norsk mat i utlandet bl.a. gjennom Innovasjon Norge og på internasjonale messer som f.eks. Grüne Woche i Berlin. Norge har utsøkte råvarer både fra fiskerinæringen og fra landbruket. Likevel ser få andre land på Norge som et gourmetland og turister reiser ikke til Norge på grunn av vårt kjøkken. Norsk mat kan bli mer variert og det er behov for en kraftig satsning på å få frem lokale spesialiteter, noe som også vil være viktig for turistnæringen. Nylig vant en norsk kokk den prestisjefulle konkurransen Bocuse d`Or, noe som viser at vi kan hevde oss hvis vi bruker det beste vi har. Norsk landbruk og næringsmiddelindustri kan ha en lysende fremtid hvis vi utnytter dette potensialet riktig.
Hvordan vil Regjeringen arbeide for å gjøre Norge til et internasjonalt ledende gourmetland basert på norske råvarer?
Interpellasjon
Datert: 18.03.2009
Til behandling
Finanskrisa rammar norsk næringsliv hardt. Arbeidsløysa og talet på konkursar stig, og stadig fleire bedrifter melder om store likviditetsproblem. Permitteringar og nedleggingar er særleg krevjande for industristader prega av store hjørnesteinsbedrifter. Plastal på Raufoss er konkurs, og fleire andre hjørnesteinsbedrifter har no store utfordringar, mellom anna Hydro Karmøy, Hydro Høyanger, Aker Verdal og Sør-Norge Aluminium AS på Husnes.
Vil Regjeringa vera føre var og motverka permitteringar og nedleggingar av hjørnesteinsbedrifter som er heilt sentrale for sysselsetting og verdiskaping i lokalsamfunn rundt om i landet, og har Regjeringa dei nødvendige verkemiddel for å medverka til omstilling og nye, varige arbeidsplassar i lokalsamfunn som vert hardt ramma av finanskrisa?
Interpellasjon
Datert: 18.03.2009
Til behandling
I Soria Moria-erklæringen lovet Regjeringen å halvere nedbyggingen av jordbruksjord innen 2010. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at utviklingen går i motsatt retning. Avisa Nationen gjengir onsdag 18. mars tall fra SSB som viser at norske kommuner i 2008 gav klarsignal til å omdisponere over 16 500 mål dyrket og dyrkbar jord til andre formål. Det nedbygde arealet tilsvarer ifølge Nationen mer enn 2 200 fotballbaner eller langt over 100 vanlige gårdsbruk. Lovnaden om halvering av nedbyggingen er så langt fulgt opp med en oppgang i arealet på omdisponert matjord på 17 pst. på to år. I en verden med stor befolkningsvekst, stort arealpress og økende behov for mat er det viktigere enn noen gang å sikre jordbruksjord for kommende generasjoner.
Hva vil statsråden gjøre for å følge opp lovnaden om å halvere nedbyggingen av jordbruksjord innen 2010?
Interpellasjon
Datert: 17.03.2009
Besvart: 31.03.2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad
Om å styrke likviditeten og konkurranseevnen til skipsfartsnæringen, som er hardt rammet av finanskrisen
Interpellasjon
Datert: 17.03.2009
Til behandling
På bakgrunn av anbefalinger fra to nasjonale konsensuskonferanser gis det i dag et offentlig tilbud om ultralydundersøkelse av gravide i uke 17-19. Representanter for Arbeiderpartiet har tatt til orde for å innføre et offentlig finansiert tilbud om ultralydundersøkelse før 12. uke. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i 2006 i oppdrag å vurdere effekt og diagnostisk verdi av ultralydundersøkelser i første og tredje trimester. I rapporten fra juni 2008 heter det i konklusjonen: "På bakgrunn av forskningslitteraturen finner vi ingen tilleggseffekt av å innføre rutinemessig ultralydundersøkelser i første eller tredje trimester." Det vises til at undersøkelse i første trimester er effektiv for å avdekke risiko for kromosomfeil, f.eks. Downs.
Hvordan vurderer statsråden forslaget om et offentlig tilbud om ultralydundersøkelse i første trimester, ut fra helseeffekt for mor og barn og prioriteringshensyn?
Interpellasjon
Datert: 17.03.2009
Til behandling
Norsk økonomi står foran store utfordringer som følge av finanskrisen. Det er ventet negativ vekst for første gang på 20 år i 2009 og arbeidsledigheten øker kraftig. Ifølge Aftenposten 7. mars er 350 000 arbeidsplasser truet. Regjeringen har økt skattene for mange små og mellomstore bedrifter i 2009, og i løpet av perioden er skattetrykket økt med om lag 11. mrd. kr for næringslivet. Konkurranseevnen er svekket hvert år under Stoltenberg II-regjeringen. Det gjør at mange bedrifter er dårlig rustet til å møte nedgangstider. I mange land er nå fokus hvordan man skal komme styrket ut av krisen ved å investere i kunnskap, forskning, infrastruktur og miljøtiltak. Regjeringen har primært vært opptatt av at tiltakene som settes inn, skal være midlertidige.
Hva er Regjeringens strategi for å sikre at bedriftene er sterkere og arbeidsplassene tryggere når vi kommer ut av krisen?
Interpellasjon
Datert: 13.03.2009
Til behandling
Den 16. mai 2002 diskuterte og fattet Stortinget vedtak om den fremtidige redningshelikoptertjenesten. Det er snart 7 år siden, men prosessen har flere ganger vært berørt av ulike feilskjær. Stortinget vedtok blant annet at de nye redningshelikoptrene skulle fases inn i løpet av 2008 hvis det var mulig. Personlig har jeg oppfattet at prosjektansvarlig for anskaffelsen har antydet at de nye helikoptrene skal være på plass i løpet av 2013-2015. Statsråden har ikke vært like klar selv og sa blant annet for kort tid siden til Stavanger Aftenblad at "Sea King er en fin dame som tydeligvis løser sine oppgaver på en utmerket måte". Dette står i en viss motsetning til beskrivelsen i budsjettforslaget fra Regjeringen hvor man viser til økte driftskostnader.
Når vil Stortingets vedtak om innfasing av nye redningshelikopter bli gjennomført?
Interpellasjon
Datert: 12.03.2009
Besvart: 30.03.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen
Om å sikre det videre omstillingsarbeidet innen psykiske helsetjenester
Interpellasjon
Datert: 12.03.2009
Til behandling
Det leves ulike liv, heldigvis. Noen velger å leve sammen med noen og noen velger å leve alene hele livet. Andre lever alene i ulike faser i livet. Likevel ser vi at dagens politikk og regelverk i stor grad er tilpasset par og kjernefamilier. I SSBs rapport "Aleneboendes levekår" fra 2006 ser vi en tendens til at det vokser fram en ulikhet mellom aleneboende og de som bor sammen med noen andre, både når det gjelder helse, bolig og forbrukerspørsmål. Regjeringen Bondevik II varslet at det skulle komme en stortingsmelding om singelpolitikk våren 2006. Bakgrunnen var at man ville kartlegge de aleneboendes livssituasjon og vurdere tiltak knyttet til bokostnader, kommunale avgifter og endringer i skattesystemet.
Hva mener statsråden det bør gjøres for å motvirke urettferdig ulikhet mellom aleneboende og de som lever sammen med noen?
Interpellasjon
Datert: 12.03.2009
Til behandling
Høsten 2004 vedtok Stortinget en ny § 100 om ytringsfrihet i Grunnloven. Den nye paragrafen fastslår blant annet at staten har en plikt til å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Paragrafen retter seg mot de institusjonelle forutsetningene for ytringsmuligheter. Infrastrukturkravet innebærer at staten har plikt til å legge til rette for kanaler og institusjoner som sikrer en åpen og opplyst offentlig samtale, der velgerne kan sikres faktainformasjon på alle samfunnsområder, og får tilgang til informasjon som belyser konsekvensene av politiske forslag på en grundig måte. Slik informasjon kan være vanskelig å tilegne seg i dagens medievirkelighet, noe vi eksempelvis har vært vitne til i forbindelse med flere spørsmål knyttet til innvandrings- og integreringspolitikken.
Hvordan vil statsråden sikre at velgerne får ta del i slik åpen og opplyst offentlig samtale som § 100 i Grunnloven krever?
Interpellasjon
Datert: 05.03.2009
Besvart: 02.04.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Om Norges deltakelse i den forberedende komiteen for FNs rasismekonferanse i april, og hva som vil være Norges absolutte krav i arbeidet med et sluttdokument
Interpellasjon
Datert: 26.02.2009
Besvart: 02.04.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Om hva Norge har gjort for å bidra til atomnedrustning foran NATOs toppmøte i april 2009
Interpellasjon
Datert: 26.02.2009
Besvart: 24.03.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen
Om å opprettholde og styrke petroleumsrettet forskning
Interpellasjon
Datert: 20.02.2009
Til behandling
I 2004 ble politiloven endret og den nasjonale vitnebeskyttelsesenheten ble opprettet. Bakgrunnen for endringen var at eksisterende beskyttelsestiltak, som nytt navn og adressesperre, ikke var tilstrekkelige til å verne de mest trusselutsatte i landet. Både organiserte kriminelle og truende enkeltpersoner kan gjøre livssituasjonen til enkelte farlig og uutholdelig. Fra 2004 ble det derfor åpnet for at norske borgere kan få fiktiv identitet, med nytt fødselsnummer og en fiktiv livshistorie i offentlige registre. Dette skulle blant annet gjelde vitner i alvorlige straffesaker, politifolk og ofre for alvorlige tilfeller av vold i nære relasjoner.
Hvordan vurderer statsråden dagens situasjon med vitnebeskyttelse og fiktiv identitet, og hva ser statsråden for seg av mulige forbedringer på dette området?
Interpellasjon
Datert: 16.02.2009
Besvart: 24.03.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen
Om å sikre et fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel
Interpellasjon
Datert: 11.02.2009
Besvart: 16.03.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen
Om å sørge for opptrappingstiltak som raskt sikrer demente et faglig godt bo- og behandlingstilbud