Stortinget har vedtatt at Norge skal gi flyktninger beskyttelse så lenge det er behov for det. Det forutsettes at flyktninger som kan vende tilbake til hjemlandet eller annet trygt land skal gjøre det. Endrede forhold i hjemlandet kan føre til at en persons flyktningstatus opphører. Innvilget status tilbakekalles således når flyktningen ikke lenger går inn under flyktningdefinisjonen eller dersom det følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler.
Også utlendinger som med rimelig grunn anses som en fare for rikets sikkerhet eller som har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og som av denne grunn utgjør en fare for samfunnet kan miste sin status som flyktning.
Tilbakekall av flyktningstatus
En arbeidstillatelse, oppholdstillatelse og bosetningstillatelse kan tilbakekalles dersom utlendingen i søknaden mot bedre vitende har gitt opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket eller dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler.
Ferie i hjemland og flyktningstatus
At en person har vært på besøk i hjemlandet kan være en indikasjon på at vedkommende ikke lenger fyller vilkårene for asyl slik at det kan bli aktuelt å vurdere tilbakekall av asylstatus. Hvorvidt man gjør dette beror imidlertid på en konkret helhetsvurdering i hver enkelt sak. Det sentrale spørsmålet i en slik vurdering er på hvilken bakgrunn vedkommende har fått oppholdstillatelse i Norge og hvordan situasjonen i hjemlandet er.
Flyktninger i Norge kan ikke fritt reise tilbake til sine hjemland. Reisedokumentene som Utlendingsdirektoratet (UDI) utsteder til personer med flyktningbakgrunn er normalt ikke gyldige i det landet/området personen har flyktet fra for å søke beskyttelse.
Det er politiet som kontrollerer innreise og utreise av personer til og fra Norge. Når UDI mottar melding fra politiet om at en person med flyktningstatus har vært på reise i hjemlandet vurderer man om han/hun har brutt forutsetningene for sin status som flyktning. I noen tilfeller tilbakekaller UDI personens asylstatus. I andre tilfeller gjør man det ikke. Oppdager direktoratet at en asylsøker har reist til hjemlandet under saksbehandlingstiden vil søknaden raskt bli tatt til behandling. Normalt vil en slik søknad bli avslått da en reise til hjemlandet vanligvis indikerer at søkeren ikke har noe å frykte og at det således ikke foreligger et beskyttelsesbehov i flyktningekonvensjonens forstand.
Det sentrale spørsmålet i en vurdering om tilbakekallelse av asylstatus er på hvilken bakgrunn vedkommende har fått oppholdstillatelse i Norge. I noen tilfeller ønsker norske myndigheter at flyktninger skal reise tilbake når forholdene i hjemlandet har stabilisert seg. UDI har i en årrekke organisert og oppmuntret utvalgte grupper flyktninger om å reise hjem frivillig med økonomisk støtte fra norske myndigheter. Dette gjelder for eksempel chilenere, jugoslaver og personer fra Bosnia- Hercegovina. I slike tilfeller vil en hjemreise kunne fungere som en bekreftelse eller avkreftelse på om endelig hjemreise er aktuell.
I tilfelle for irakere fra det kurdiske selvstyreområdet nord i Irak har den store reise-virksomheten til hjemlandet for denne gruppen vært sterkt medvirkende til at norske myndigheter i stor grad ikke innvilger asylsøknader fra denne gruppen. Reisevirksomheten til hjemlandet kan med andre ord få store følger for enkeltpersoner og deres utfall av asylsøknad.
Utlendingsdirektoratet er interessert i et samarbeid med politiet. Det er viktig at direktoratet får opplysninger fra politiet om asylsøkeres opphold i hjemlandet. Enhver rapportering fra politiet vil bli fulgt opp. Utlendingsloven og forskriften gir imidlertid ingen adgang til å nekte en person innreise til Norge når vedkommende har gyldig oppholdstillatelse. UDI kan tilbakekalle en oppholdstillatelse hvis den er gitt på feil grunnlag - slik en hjemreise kan indikere. Alle hjemreiser indikerer imidlertid ikke dette.
