• Ved ankomst til Norge
• Intervju
• Behandling av søknaden og behandlingprosedyrer
• Svar på søknad
• Klagerett

Ved ankomst til Norge

Etter at du har registrert deg hos politiet, får du plass på et transittmottak. På mottaket skal du fylle ut en egenerklæring. De opplysningene du gir i denne erklæringen, danner grunnlaget for behandlingen av din søknad om asyl. Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) bistår alle søkerne i søknadsfasen med informasjon om hva det betyr å søke asyl, sjanser for å få innvilget, Dublin-regelverket og andre vesentlige forhold for deg som asylsøker.

Egenerklæringsskjema 

Intervju

I løpet av kort tid innkaller UDI deg inn til et intervju. UDI skaffer tolk dersom du har behov for tolk under intervjuet. Tolken formidler nøyaktig innhold i alt som blir sagt. Tolken har taushetsplikt, også etter endt tjeneste. Det er gratis for deg å bruke tolk.
 

Du vil få spørsmål om

• Deg selv, familien og hjemlandet ditt
• Hvorfor du flyktet
• Reiseruten
• Hvorfor du nå søker asyl

Intervjuet foregår i UDIs lokaler eller på transittmottaket.
 
Hvis du er under 18 år, vil du få en hjelpeverge. En hjelpeverge er en voksen person som er oppnevnt av det offentlige for å hjelpe deg.

Mer informasjon om barn og ungdom i asylsaker

Opplysningene du gir blir skrevet ned. Det er viktig for behandlingen av asylsøknaden din at du gir så korrekte og fullstendige svar som mulig. Du bør opplyse om alt som kan ha betydning for søknaden din, selv om det ikke direkte blir stilt spørsmål om det. Hvis du har dokumentasjon for noen av opplysningene dine, må du legge de frem.

Intervjuet blir lest opp for deg. Du må kontrollere at dette er riktig nedskrevet.

Det er straffbart å gi uriktige opplysninger. Hvis du gir noen uriktige opplysninger, kan det føre til at myndighetene blir usikre på andre opplysninger du har gitt. Hvis det blir oppdaget at du har fått oppholdstillatelse ved å gi uriktige opplysninger, kan din tillatelse bli trukket tilbake.

Behandling av søknaden og behandlingsprosedyrer

For alle typer asylsøknader er målet at vedtak skal kunne fattes raskt etter at de nødvendige opplysningene foreligger. Asylsøknader behandles ut ifra ulike prosedyrer, avhengig av hva slags type sak du har.

De ulike behandlingsprosedyrene er:

• 48-timers prosedyre (48 t)
• Dublin prosedyre
• Enslig mindreårig (EMA) prosedyre
• Tre ukers prosedyre (3U)
• Ordinære saker

48-timers prosedyre

Søkere med antatt grunnløse søknader blir samlet på et transittmottak i Oslo-området. Politiet kontrollerer reiserute, mens UDI tar intervju for å kartlegge asylgrunnlaget. Intervjuet holdes i Christian Kroghs gt. Du skal ikke skrive egenerklæring. Dersom saken er åpenbart grunnløs avslås den innen 48 timer og du vil bli transportert ut av Norge.

Dersom du ikke blir behandlet etter 48-timers prosedyren blir du sendt til et transittmottak i Oslo-området. Her blir du boende frem til UDI har intervjuet deg.

Dublin prosedyre

Dersom saken din er en Dublin-sak legges ansvaret til det landet der du først søkte asyl eller fikk oppholdstillatelse/Schengen-visum. Du vil ikke bli intervjuet av UDI. Unntaket er dersom du er enslig mindreårig asylsøker (EMA).

Mer informasjon om Dublinsamarbeidet

Enslig mindreårig prosedyre (EMA)

Er du under 18 år og har kommet til Norge uten foreldre eller andre som har foreldreansvar for deg, regnes du som en enslig mindreårig asylsøker og vil få oppnevnt en hjelpeverge.

I slike saker gjennomføres det ordinære intervjuer med hjelpevergen din tilstede.

Dersom du er under 18 år,  men virker eldre enn det, kan det gjennomføres en aldersundersøkelse. Dette er en frivillig undersøkelse og samtykke må hentes inn fra deg for at undersøkelsen kan foretas.

Les mer om aldersundersøkelse. 

Tre-ukers prosedyre og ordinære saker

I øvrige saker og i saker hvor målet er å ferdigbehandle din søknad på 3 uker (3U-prosedyre), gjennomføres det ordinære asylintervjuer. Etter intervjuet blir søker flyttet (du blir flyttet til et ordinært mottak) mens saken din blir behandlet. De sakene som skal behandles innen tre uker, er søknader fra land der det erfaringsmessig blir avslått mange saker og hvor UDI har en god oversikt over forholdene i landet.

UDI vil fatte vedtak tre uker etter at du søkte asyl i Norge dersom det ikke kreves ytterligere undersøkelser eller verifisering av asylsaken.

Land som for tiden omfattes av tre-ukers prosedyren er:
Albania, Bosnia-Hercegovina, Georgia, Hviterussland,  Makedonia, Russland (unntatt Tsjetsjenia), Serbia (unntatt minoriteter fra Kosovo) og Montenegro.
 
Dersom du ikke kommer fra noen av disse landene, kan det ta flere måneder å få søknaden din ferdig behandlet. UDIs mål er å fatte vedtak så snart de nødvendige opplysningene i asylsaken foreligger.

Saksbehandlingstiden i disse sakene kan variere en del. I saker hvor behandlingstiden er mange måneder, skyldes dette som oftest at ytterligere opplysninger/verifiseringer må innhentes for å belyse saken tilstrekkelig. Det kan ofte ta tid å få inn den aktuelle informasjonen i saken. Du har selv plikt til å bidra til å opplyse saken din så godt som mulig. Ditt bidrag vil kunne redusere saksbehandlingstiden.

Saksbehandlingstiden kan også være avhengig av andre ting. I 2006 var f.eks. situasjonen preget av høyere ankomster enn forventet og høyere restanser enn året før. Når ankomstene er høye, må intervjutakten også holdes høy. Når mer tid går med til å ta asylintervjuer, gjenstår det mindre tid for saksbehandler til vedtaksfatting.

Utgangspunkt for vurdering av søknad

• Søkerens egen forklaring gitt i asylintervjuet
• Eventuell egenerklæring, verifiseringer og språktester
• Eventuelle opplysninger som kommer fra søkeren og eventuelle referansepersoner mens saken behandles.

UDI sammenholder forklaringen med fakta om forholdene i de aktuelle søkeres hjemland og andre opplysninger om den faktiske situasjon i hjemlandet. UDI benytter  informasjon utarbeidet av for eksempel norske utenriksstasjoner, andre land, UNHCR, Amnesty International, andre frivillige organisasjoner og egne reiser.

Svar på søknad

Som svar på søknaden din, får du enten asyl, oppholdstillatelse på humanitært grunnlag eller avslag. Hvis utfallet av søknaden er positivt og det innvilges asyl eller opphold  på humanitært grunnlag, vil du få dette svaret formidlet av politiet. Ved et eventuelt avslag på søknaden, vil du få dette formidlet av en advokat som du får oppnevnt.

Asyl

Du får arbeids- og/eller oppholdstillatelse i Norge som flyktning. Du får reisebevis for flyktning i stedet for passet ditt. Dette reisebeviset dekker ikke reise til hjemlandet ditt.

Oppholdstillatelse på humanitært grunnlag

Dersom du ikke får asyl, vurderer norske myndigheter automatisk om du likevel kan få oppholdstillatelse enten av beskyttelsesgrunner eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det må da foreligge sterke menneskelige hensyn. Ved opphold på humanitært grunnlag vil du normalt få et utlendingspass.

Avslag

Dersom norske myndigheter avslår søknaden om asyl, og det heller ikke er grunnlag for å gi oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner eller på humanitært grunnlag, må du forlate landet. Du kan klage på avslaget. Klagen sendes til UDI.

Klagerett

Dersom UDI avslår din asylsøknad har du rett til å klage, og du vil bli tildelt en advokat som hjelper deg. Klagen sendes til UDI. Hvis UDI ikke endrer vedtaket blir klagen sendt til Utlendingsnemnda (UNE).

I klagen må du ha med:

• Hvilket vedtak du klager over
• Når du fikk beskjed om vedtaket
• Hva du ønsker endret i vedtaket
• Grunnen til at du ønsker denne endringen
• Nye opplysninger som kan ha betydning for utfallet

Hvis du klager over avslag på din asylsøknad, vil du normalt få oppholde deg i Norge mens klagen din behandles. Dersom UDI mener at din asylsøknad åpenbart er grunnløs kan du imidlertid bli pålagt å forlate Norge før din klage er blitt behandlet.
 
Advokaten er din medhjelper og skal være bindeledd mellom deg og norske myndigheter. Advokaten skal for eksempel passe på tidsfrister og se til at klagesaken din blir riktig behandlet. 
 
Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. (åpnes i nytt vindu)

Klagefrist

Du må klage innen tre uker etter at du fikk vedtaket. Klagen må være postlagt før fristen går ut. UDI kan se bort fra klagen hvis du sender inn klagen for sent. Du kan søke om å få forlenget klagefristen. Da må du oppgi årsaken til hvorfor du ønsker utsettelse. Hvis du har oversittet klagefristen, kan du søke om oppreisning for dette. Du må forklare hvorfor du ikke sendte inn klagen før fristen utløp. Praksis på å gi slik oppreisning for oversittelse av klagefristen er forholdsvis streng.

Du har rett til å kreve begrunnelse på det vedtak som er fattet.
Hvis du mener at UDI ikke har begrunnet vedtaket, kan du kreve en slik begrunnelse før klagefristen går ut. Ny klagefrist blir da regnet fra den dagen du mottar begrunnelsen.