Enslige mindreårige har flere rettigheter enn voksne. Dette fører til at flere voksne asylsøkere oppgir å være enslige mindreårige. For å sikre at reelle mindreårige får rettighetene de har krav på, er utlendingsmyndighetene og andre statlige aktører helt avhengige av å kunne skille ut personer som er flere år eldre enn det de oppgir ved ankomst til Norge.

- Et  flertall av asylsøkere kommer til Norge uten dokumentert alder og identitet. Uten noen form for aldersundersøkelse vil mange personer på 20, 25 eller 30 år kunne kreve rettigheter som kun er forbeholdt enslige mindreårige. Derfor foretar utlendingsmyndighetene aldersundersøkelser når det er tvil om søkerens alder, sier avdelingsdirektør Karl Erik Sjøholt i UDI.

Andre kriterier i vurderingen
Aldersundersøkelse blir alltid brukt sammen med andre opplysninger som UDI har om asylsøkeren.

- Aldersundersøkelsen gir kun indikasjoner på søkerens alder, og fastsetter ikke nøyaktig alder. I en helhetsvurdering av om en asylsøker er over eller under 18 år, er aldersundersøkelsen kun en del av vurderingsgrunnlaget, og undersøkelsen benyttes på en forsiktig måte. Tvil om alder kommer søkeren til gode, sier Sjøholt.

Hensikten med å vurdere alder er å motvirke misbruk av særrettigheter tiltenkt barn, og å hindre at klart voksne behandles som barn. For å nå denne målsettingen er det helt klart bedre, både for søkere og utlendingsmyndighetene, at det benyttes aldersundersøkelser i tillegg til vurderinger basert på andre forhold.

- Det er viktig å understreke at personer som har behov for beskyttelse får dette uavhengig av søkerens alder. Bare i tilfeller der søkeren ikke har et beskyttelsesbehov, kan alderen få avgjørende betydning når det vurderes om det skal innvilges opphold i Norge, avslutter Sjøholt.